søndag 4. september 2011

"Testhysteriet" i skolen

Kristin Halvorsen er i dagens Aftenposten opptatt av at lærere skal bruke mer tid på elevene og mindre tid på byråkrati. Dette er en kjent problemstilling fra flere områder, både innenfor universitetene, eldreomsorgen, sykehusene og skolene hører man fra ansatte at rapportering og skjemavelde tar for mye tid fra selve kjerne-oppgavene. Ja, også store virksomheter i privat sektor har sentrale staber som pålegger forretningsområdene retningslinjer og rapporteringsplikter man ikke nødvendigvis liker.

Nå kan det være litt ulike grunner til at det kommer opp kritikk mot byråkrati. I mange virksomheter, og jeg tror det særlig gjelder i mye av offentlig sektor, er det alt for mye detaljstyring, noe som gjerne går ut over innsatsen for å nå de egentlige målene. Problemet for en minister i populistisk antibyråkratisk modus er at de fleste av disse kravene kommer fra hennes eget Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat, og er direkte resultat av politiske beslutninger hun selv har ansvaret for.

Jeg vil også tro at noe av det lærerne klager over når de klager på byråkrati er en mer systematisk tilbakemelding til elever og foreldre om den enkelte elevs prestasjoner. Skolen har heldigvis blitt bedre på dette området de siste årene, men man kan ikke utelukke at noen opplever at mer systematikk i forhold til elevurderinger innebærer mer byråkrati.

Men så er det noe i Kristin Halvorsens resonnement som går helt galt. I jakten på det som skaper denne feilaktige tidsbruken blant lærere peker hun på prøver som det som stjeler mest tid. I andre sammenhenger har kunnskapsminister Halvorsen og andre kritikere kalt disse prøvene for "testhysteriet". Men hvor mye tid tar egentlig disse prøvene? Kristin Clemet har gjort et interessant regnestykke på bloggen sin for noen dager siden:

"Ifølge opplæringsloven har elevene i norsk grunnskole krav på minst 190 skoledager i året. Over 10 år betyr det at de har krav på (minst) 1900 dager. Nasjonale myndigheter stiller også krav til hvor mange timer elevene skal få i det enkelte fag, men kommunene står fritt til å tilby flere timer. Oslo kommune er blant de kommunene i landet som tilbyr flest ekstra skoletimer til elevene.

Av de (minst) 1900 skoledagene norske elever får i den 10-årige grunnskolen skal Oslo, med det nå gjeldende system, bruke 19 dager til "testhysteri". Det betyr altså at ca. én - 1 - prosent av skoletiden går med til prøver og testing. I virkeligheten er det enda mindre, ettersom prøvene bare tar fra 40 - 90 minutter og altså langt fra en hel dag. I virkeligheten bruker man dermed ca en halv prosent av skoletiden på testing."

Disse prøvene som avdekker hvordan elevene og skolen klarer seg rent faglig i forhold til elever på andre skoler tar omkring en halv prosent av skoletiden. Nå bruker man sikkert en del tid på forberedelser også, men forberedelser til en prøve er jo læring, som er det elever normalt skal drive med i skolen. Og så må sikkert lærerne bruke itt mer tid på oppfølging i etterkant, men uansett vil ikke den lille innsparingen færre prøver medfører frigjøre spesielt mye tid i den store sammenhengen. Færre prøver vil derimot føre til at vi får mindre kunnskap om det faglige nivået blant elevene, noe som vil være svært uheldig.

For ti år siden var det langt mindre kunnskap i norsk skole om det faglige nivået enn det er i dag. "PISA-sjokket" i 2001 avdekket at en skole som trodde den var best i verden var litt under middels i OECD. Noe måtte gjøres, og veien videre var ikke å stenge ute denne kunnskapen fra testene, men å skaffe mer kunnskap og bruke kunnskapen til å forbedre skolen. Alle partier unntatt SV er heldigvis enige i dette.