onsdag 23. februar 2011

PhD og andre bragder i familien Gaddafi

SAM_0022Det krever nok en viss sans for ironi, men har man det kan man jo glede seg over at Saif al-Gaddafis doktorgrads-avhandling fra London School of Economics (LSE) har tittelen: "The Role of Civil Society in the Democratisation of Global Governance Institutions."

Hele avhandlingen på 429 sider ligger på nettet og kan leses her. Bloggen Crooked Timber har studert den litt nærmere og siterer fra innledningen:

"The core aim of the thesis, then, is to explore the potential for the concept of Collective Management to develop a more democratic, morally justified system of global governance that recognises the rights of individuals … and is particularly focused on empowering civil society organizations (CSOs) to give a stronger voice to those currently under-represented in the existing system".

Temmelig bisarre greier når man har sett mannens TV-tale og vet hva slags regime Gaddafis nest eldste sønn er en del av. Nå verserer det dessuten en rekke påstander om at doktorgradsavhandlingen i stor grad er et plagiat. En egen wiki er opprettet for å dokumentere dette. Og ganske problematisk for LSE som skulle motta 1,5 millioner pund i donasjoner fra Gaddafi International Charity and Development Foundation, som har ingen ringere en Saif al-Islam Gaddafi som styreleder. Professor David Held ved LSE hevder i The Guardian at det hele må skyldes at Gaddafis sønn nylig har endret personlighet, og at det er en annen mann som holdt TV-talen enn den han ble kjent med.

At Saif er kjent som den mest normale av sønnene til Gaddafi sier en del om de andre sønnens livsstil. Al-Saadi al-Gaddafi er fotballspilleren i familien. Han spilte en kamp i den italienske ligaen for Perugia før han ble tatt i dopingtest. Og så spilte han totalt ti minutter for Udinese i 2005-06 sesongen. Så gikk han til Sampdoria, der han ikke spilte en eneste kamp. Likevel var han kaptein på den libyske landslaget i fotball og også president i fotballforbundet, men det hadde nok andre årsaker enn talent. Han har dessuten vært styremedlem i Juventus, en italiensk toppklubb med libyske eierinteresser.

Yngst av de syv sønnene, og sannsynligvis den minst hyggelige av dem alle, er Hannibal Gaddafi. Han har gjort mye dumt, men aller mest berømt er han for å ha banket opp noen av sine ansatte tjenere på et lukushotell i Geneve i 2008. Hannibal ble arrestert og bildene fra arresten havnet i pressen etter en lekkasje. Noe som gjorde at far Muammar al-Gadaffi ble så rasende at han flyttet pengene sine ut av sveitsiske banker, stanset flyforbindelsene til Sveits, stanset oljeeksporten til Sveits og kastet Nestle og ABB ut av Libya. To ansatte i ABB ble holdt igjen i Libya som gisler helt til de tvang fram en sveitsisk beklagelse for at Hannibal ble arrestert. Wall Street Journal oppsummerte et par andre av høydepunktene i Hannibal Gaddafis karriere slik i 2009:

"Hannibal Gadhafi has a rap sheet in Europe as long as your arm. He ran afoul of the authorities in Paris for driving drunk down the Champs Elysee at 90 miles per hour—going the wrong way. In a separate incident, he threatened French police with a gun. In Rome he assaulted Italian police with a fire extinguisher. But he has always skated away thanks to his status as a Libyan "diplomat.""

Vi kan vel trygt slå fast at få kommer til å savne denne familien når det forhåpentligvis snart er slutt. Også LSE distanserer seg nå fra regimet i Libya og sier at de ikke vil ha pengene likevel.