mandag 21. februar 2011

Glasgow, FoU og vindkraft

Østkysten av England og Skottland opplever en bølge av ny industrivekst. Etter at verftsindustrien er bygget ned og oljevirksomheten flatet ut, handler det nå om vindkraft i gamle havnebyer. Som i Hull, der Simens har investert i 700 nye arbeidsplasser i turbinpoduksjon. I alt er det kommet til 9200 arbeidsplasser innenfor vindkraftindustri i følge en artikkel i The Economist.

Og da skulle man jo tro at det er en fordel å være der det er mest vind hvis man skal lykkes med vindkraft? Interessant nok ser det ut som den største vinneren i kampen om disse nye arbeidsplassene i UK ikke ligger på østkysten ved den vindutsatte Nordsjøen, men litt inne i landet på den andre siden av Skottland. Det er storbyen Glasgow som trekker til seg noen av de mest langsiktige og minst konjunkturutsatte investeringene i miljøvennlig vindkraft.

Bedrifter som japanske Mitsubishi og Spanske Ibenderola og Gamesa lokaliserer globale forskningnav på offshore vindkraft til Glasgow. Men hvis det ikke er naturgitte fortrinn som er avgjør, hva er det da som avgjør hvilke steder som er mest attraktive for fremvoksende teknologinæringer? I følge The Economist er svaret kunnskap og kompetanse:

"Why the rush to a post-industrial city on the other side of Scotland from the renewable action on the east coast? ScottishPower and SSE have helped, by cultivating skills in the sector and drawing in contractors, such as Gamesa. The biggest asset, however, is Strathclyde University. The university’s electrical-engineering department is probably Britain’s best. Four utilities fund research in its Institute for Energy and Environment which, with 210 staff, claims to be Europe’s largest such outfit, equipped to take new technology from design to operation."

University of Strathclyde har ambisjoner om å være ledende i verden på vindenergiforskning og har reist over en milliard kroner i funding til forskning, der 40 prosent av pengene kommer fra industrien. Det viktigste når man skal trekke til seg de beste bedriftene innenfor vindkraft er ikke å ha mest vind, man å ha den beste kompetansen. Slik er det også med solenergi, det er ikke byen med mest sol som vinner, men byen med den beste og mest relevante kompetansen. Og når vi tenker oss litt om så vet vi jo fra Norge at Kongsberg, langt inne i landet, er verdensledende på undervannsteknologi. Felles for disse eksemplene er at de forteller at det avgjørende er at man investerer i kunnskap: Utdanning, forskningsfasiliteter og næringsrettede forskingsprogrammer er det som trekker til seg fremtidens næringsliv og innovatører.