fredag 11. februar 2011

Fra masseproduksjon til masseskreddersøm

The Economist har en viktig lederartikkel i fredagens nummer som handler om effekten av nye 3D-printere. Det høres kanskje ut som et uviktig leketøy, men effektene kan etter hvert bli langt større hvis det er slik at skalafordelene den industrielle masseproduksjonen har gitt oss, og som har formet verden siden den industrielle revolusjon, kan erstattes av teknologi som kan gi oss et enkelt eksemplar enda billigere. Kort fortalt virker det slik:

"First you call up a blueprint on your computer screen and tinker with its shape and colour where necessary. Then you press print. A machine nearby whirrs into life and builds up the object gradually, either by depositing material from a nozzle, or by selectively solidifying a thin layer of plastic or metal dust using tiny drops of glue or a tightly focused beam. Products are thus built up by progressively adding material, one layer at a time: hence the technology’s other name, additive manufacturing. Eventually the object in question—a spare part for your car, a lampshade, a violin—pops out. The beauty of the technology is that it does not need to happen in a factory. Small items can be made by a machine like a desktop printer, in the corner of an office, a shop or even a house."

Hvorfor er så dette viktig? The Economist nevner flere områder der slik teknologi kan innebære store disruptive endringer for eksisterende bedrifter og bransjer. En konsekvens er at oppfinnere og designere slipper å gjøre avtaler med fabrikker om å produsere produktene deres i store serier, det holder å eie eller å ha tilgang til en 3D-printer. Da kan man vente med å lage produktene til kundene bestiller og ikke produsere for lager. Man kan dessuten spesialtilpasse hvert enkelt eksemplar etter kundens ønske. En ganske innovasjonsvennlig teknologi med andre ord. Og selv om den helt sikkert ikke egner seg til å produsere alle typer varer, så vil det for de tingene man kan produsere i 3D-printere være store store kostnadsbesparelser i form av redusert materialforbruk, mindre behov for lagerplass og mindre transportbehov.

En annen disruptiv konsekvens er at ethvert produktdesign som kan beskrives digitalt også kan bli kopiert, eller piratkopiert. Det er med andre ord ikke bare immaterielle ting, som musikkfiler, filmer eller software som kan kopieres og spres i fremtiden, også fysiske ting som leker, sko og stoler kan bli digitalisert og kopiert. Og etter hvert som teknologien blir billig og tilgjengelig for flere så blir det mulig å gjøre dette hjemmefra. Så utfordringene står i kø:

"When the blueprints for a new toy, or a designer shoe, escape onto the internet, the chances that the owner of the IP will lose out are greater. There are sure to be calls for restrictions on the use of 3D printers, and lawsuits about how existing IP laws should be applied. As with open-source software, new non-commercial models will emerge. It is unclear whether 3D printing requires existing rules to be tightened (which could hamper innovation) or loosened (which could encourage piracy). The lawyers are, no doubt, rubbing their hands."

The Economist inneholder også en litt lengre artikkel om hvor langt denne 3D-printer teknologien har kommet og hvorfor dette kan innebære en form for "ny industriell revolusjon". Som med alle nye teknologier som er helt i startfasen er det vanskelig å spå både bruksområder og betydning. Men sjansen er stor for at dette er en teknologi som vil få veldig stor betydning etter hvert.