onsdag 23. februar 2011

Hva jobber vi egentlig med i Norge?

Jeg har skrevet mye før om at Norge er i ferd med å få et mer kunnskapsintensivt arbeidsliv. Og om at høye norske kostnader gjør at vi i enda større grad må satse på kunnskapsbaserte arbeidsplasser som kan klare dette kostnadsnivået. Vi må skape flere kunnskapsbedrifter. Og de næringene vi har må bli mer kunnskapsintensive og dreie i retning av yrker som krever høyere utdanning og mer kompetanse. Men hvordan er det egentlig det norske arbeidsmarkedet ser ut i dag?

Det er to måter å tilnærme seg kunnskapsintensiteten i arbeidslivet når man har tallene for hva folk faktisk jobber med i Norge. Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser på begge i sin arbeidskraftsundersøkelse. I alt er det 2,5 millioner personer i jobb i Norge. Da er det interessant å se på hvilke næringer som er blitt store i Norge. Og der er interessant å se på hvilke yrker, det vil si hva slags jobber folk har. La oss ta det i tur og orden:

Når det gjelder sysselsettingen i Norge etter næring, så er hovedtallene i grafen over til venstre. Av 2,5 millioner i arbeid så jobber 529 000 i helse- og omsorgstjenester, 345 000 i varehandel, 236 000 i industrien og 140 000 med transport. Bare 63 000 jobber med jordbruk eller fiske og 69 000 med reiseliv. Av typiske kunnskapsnæringer (det finnes naturligvis kunnskapsarbeidere i alle næringer) sysselsetter undervisning 208 000, informasjon og kommunikasjon 91 000, teknisk tjenesteyting 161 000, og finansnæringen 52 000 personer.

Slike inndelinger er naturligvis grove, og spesielt de kunnskapsbaserte tjenestenæringene er veldig spesialiserte, men dette gir et godt overordnet bilde. En enda mer finmasket inndeling er her. Og her er en detaljert oversikt over hvilke næringer som inngår i de ulike hovedgruppene. Der vil man se at det også innen gruppen personlig tjenesteyting er mye kunnskapsbaserte næringer, som kunst- og kulturvirksomheter, museer, bibliotek og organisasjoner. Og innenfor forretningsmessig tjenesteyting finner vi blant annet hr-konsulenter, omstillingsrådgivere og hodejegere.

Den andre måten å se på hvordan Norge endres til å bli mer kunnskapsintensivt er å se på hvilke yrker folk har. Det kom nye tall fra SSB om dette tirsdag, under overskriften flere akademikere, færre håndverkere. Tallene viser at rundt 6 prosent er ledere. Andelen som har akademiske yrker er 13,3 prosent, eller 333 000 personer, en oppgang fra 11,1 prosent i 2006. 25,2 prosent, eller 633 000, av alle i arbeidslivet er i høyskoleyrker. Mens det er ganske jevnt mellom menn og kvinner innenfor akademiske yrker er det en stor overvekt av kvinner i høyskoleyrker. Noe som kan forklares med at de største gruppene her er sykepleiere og grunnskolelærere. Andelen ledere er 7,3 prosent blant menn og 4,3 prosent blant kvinner (korrigert formulering 23.02 kl 14.30 på bakgrunn av kommentar fra Mads i kommentarfeltet under).

Det er også en tabell som kobler sammen informasjon om næring og yrke i en matrise. Her kan vi se at personer med akademiske yrker i stor grad klumper seg innenfor noen næringer. De er mange innenfor offentlig sektor; i utdanning, helse, omsorg og offentlig administrasjon. I privat sektor er det en mye lavere andel akademikerne, og de vi finner der er sterkt konsentrert innenfor teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon. De høyskoleutdannede er i enda større grad overrepresentert i offentlig sektor, men disse finner vi også noen flere sektorer i privat sektor, blant annet veldig mange i finansnæringen, teknisk tjenesteyting og informasjon og kommunikasjon, men også en del i industri, transport og varehandel.