"Olje- og gassvirksomheten omfatter de tre næringene utvinning, teknisk tjenesteyting og rørtransport. Disse hadde til sammen en produksjonsverdi på 617 milliarder kroner i 2009, mot 773 milliarder i 2008. Dette tilsvarer en nedgang på 20 prosent fra det historisk høye nivået i 2008. Mens produksjonsverdien sank, økte imidlertid vareinnsatsen med 19 prosent, til 138 milliarder kroner. Dermed endte verdiskapingen på 479 milliarder kroner, en nedgang på hele 27 prosent."
Verdiskapingen fra petroleumsvirksomheten sank med smått utrolige 130 milliarder kroner, eller 27 prosent mellom 2008 og 2009. Så kan man jo lure på hvorfor Norge ikke gikk under når så store inntekter fra Norges desidert største eksportnæring uteble? Hovedgrunnen til det, som jeg har vært inne på her på bloggen tidligere, er at Norge ikke er så avhengig av oljeinntektene som vi ofte tror. Det meste av inntektene blir spart i utlandet i regi av oljefondet. Da merkes det ikke så godt når inntektene går ned. Mens stort sett alle andre land i Europa har store gjeldsbyrder og må kutte kraftig i kostnadene når inntektene går ned, er Norges situasjon at vi setter penger på bok. I veldig gode tider setter vi alle oljeinntektene på bok. I litt mindre gode tider setter vi fortsatt over hundre nye milliarder i året på bok i utlandet.
Det er også grunn til å merke seg den dreiningen som skjer i petroleumsvirksomheten over til at tjenester betyr mer. Mens selve olje- og gassinntektene faller så øker inntektene fra petroleumsrelaterte tjenester:
"Med tjenestenæringen menes foretak som tilbyr produksjons- og leteboring, eller leverer andre tekniske tjenester til utvinningsnæringen. Disse produserte verdier for 92 milliarder kroner i 2009, en oppgang på 33 milliarder kroner fra året før. (...) Dette ga en verdiskaping på rundt 39 milliarder. Samlet sysselsetting utgjorde nærmere 26 000 personer, mens lønnskostnadene utgjorde 23 milliarder kroner."
Denne tjenesteytende delen av olje- og gassnæringen er såvidt jeg kan se ganske snevert definert, og omfatter stort sett bare boreoperasjoner og en del andre tekniske tjenester i direkte tilknytning til selve lete- eller produksjonsboringen på feltene. Seismikkvirksomhet, maritime operasjoner, softwareutvikling, forskning og utvikling, og masse annet er utenfor disse tallene, men likevel en viktig del av den norske olje- og gassklyngen. At inntektene fra selve råvaresalget går ned mens verdiskapingen fra disse kunnskapsbaserte tjenestene går opp, er alt i alt en positiv nyhet for Norge.
Du er smartere enn dette, Chaffey. Problemet oppstår ikke så lenge inntektene dekker dagens oljeaktivitet og kostnader. Men nå inntektene går ned langt mer og kostnadene går så høyt at felt må stenges ned, da skjer det. Da må vi finne en erstatning for 25 % av norsk økonomi om litt.
SvarSlett@Anomym: Ja, det er jo for så vidt det jeg sier også. Ikke først og fremst for å dekke inntektene til staten som vi setter på bok, men for å dekke bortfallet av økonomisk aktivitet i oljesektoren. Jeg er enig i at det ikke kommer av seg selv.
SvarSlettAnonym: Det er vel ingen tvil om at det ville skadet økonomien vår hvis oljeindustrien måtte legges ned i løpet av en kort tidsperiode. Men de fleste, også blant de som er politisk engasjerte, har en vrangforestilling om at Norge nærmest "lever" av oljeinntekter. Å opplyse om at dette ikke er tilfellet er både viktig og smart :)
SvarSlett