Prisene på tele-kommunikasjonstjenester har falt med 15 prosent på fire år, mens prisen på datakonsulenttjenester har økt med 12 prosent på fire år. Det første er teknologi- og kapitalintensivt. Det andre er kunnskapsintensivt. Hadde grafen blitt dratt tilbake flere år, til år 2000 eller til 1990 ville denne trenden vært enda tydeligere. Prosessorene, lagringskapasiteten og overføringskapasiteten vokser eksponentielt, mens kunnskapen som gjør at vi klarer å hente ut gevinstene og bruke teknologien på bedre måter er en knapphetsfaktor vi må betale stadig mer for.
Et godt konkret eksempel på fallende kommunikasjonskostnader er kostnaden for å streame en spillefilm over internett. I 1998 kostet det over 1000 kroner, i den grad det i det hele tatt var mulig. I 2010 kostet det rundt 30 øre. Forskjellen er at dette i 1998 var noe vi ikke gjorde, mens det i dag er helt vanlig å se video på nettet. Dette eksemplet på fallende priser er også næringslivets og samfunnets utfordring og mulighet. Når prisene for teknologisk hardware og kommunikasjonskostnader, også på tvers av landegrenser faller så kraftig, mens kloke hoder er en knapphetsfaktor som øker i pris, ja da må vi investere slik at vi både henter ut gevinstene ved å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi på nye måter, og samtidig frigjør arbeidskraft til de oppgavene som krever menneskelig kunnskap, kreativitet og vurderingsevne.
Selv om datamaskiner og mobiltelefoner er blitt billigere og mye bedre enn før, er det fortsatt mye de ikke kan gjøre. Og nettopp fordi de blir stadig billigere og mer standardiserte, er det vanskeligere å skaffe seg konkurransefortrinn gjennom teknologien alene. Hvis alle har råd til å kjøpe teknologi og den virker på samme måte for alle, og forutsatt at man har investert slik at man har teknologien, ja da er det først og fremst kvaliteten på samhandlingen, kvaliteten på rådgivningen, kvaliteten på tjenestene og kvaliteten på innholdet som avgjør hvem som vinner. Det får man bare til ved å satse på kunnskap, enten man er en bedrift eller et helt land.
"Hvis alle har råd til å kjøpe teknologi og den virker på samme måte for alle, og forutsatt at man har investert slik at man har teknologien, ja da er det først og fremst kvaliteten på samhandlingen, kvaliteten på rådgivningen, kvaliteten på tjenestene og kvaliteten på innholdet som avgjør hvem som vinner."
SvarSlettHelt enig i at vi bør satse på kunnskap, og har egentlig ingenting å si på formuleringen din med tanke på poenget du ønsker å få frem. Men en annen måte å se det på blir jo:
"Hvis alle har råd til å kjøpe teknologi og den virker på samme måte for alle, og forutsatt at man har investert slik at man har teknologien; da vinner alle."
:)
@Tor: For å omskrive Orwell, alle vinner, men noen vinner mer enn andre. Alle vinner på billigere og bedre teknologi. Men mens noen land først og fremst konsumerer spill, medieinnhold og kommunikasjonstjenester er andre land i stand til å lage spill, medieinnhold og tjenester som andre konsumerer. Det er best å være i den siste gruppen.
SvarSlettLitt usikker på om linjen bakover ville vært fallende for konsulenttjenester - de er mer konjunkturavhengige enn teknologikostnader. Det var et ganske skikkelig fall i konsulentkostnader etter dot-com boomen og -bust'en i 2001/02, så har konsulentprisene økt trutt fra et lavmål i 2002/03, stabilisert seg med finanskrisen i 2008, og klatrer nå igjen.
SvarSlett"Datakonsulent" er et meget vidt begrep - jeg tror vi vil se mer polarisering av prissetting, hvor cloud computing og offshoring vil redusere prisene for standard IT-drift, mens mer bruk av fastpris, der konsulentselskapet tar på seg risiko for måloppfølging og systemfølger, vil føre til økte priser for gode prosjektledere, arkitekter og senior account managers.
En interessant side ved IT-konsulentbransjen er faktisk at den er, noe sent, i ferd med å profesjonaliseres - man må nå ha mer formell utdannelse enn før, da mange "begynte med data" fra en annen utdannelse. Dette i motsetning til management consulting som har hatt formalitetskrav noe lenger. Siden relativt få tar IT-utdannelse (det øker, men ikke nok) vil vi få et prisøkning på folk med formell utdannelse (særlig masters) innen informatikk, teknologiledelse og prosjektledelse.
Teknologi er i ferd med å bli noe man konseptualiserer og deretter implementerer i høynivåverktøy. Gjennomføring, brukerinteraksjon og oppfølging blir viktigere enn valg og videreutvikling av verktøy.
@Espen: Jeg tror du kan være helt trygg på at lønnskostnadene har økt også om man trekker linjen bakover. Det er det som har skjedd i Norge generelt i denne perioden (årlig lønnsvekst på 3-4 prosent), og it-konsulenter er den del av dette arbeidsmarkedet.
SvarSlettMen du har to viktige poenger her som bidrar til å nyansere og og komplettere bildet. For det første er det helt riktig som du sier at lønn til en viss grad er konjunkturavhengig, og dot.com- perioden var en kraftig topp.
Det andre poenget med polarisering er veldig interessant. Jeg tror du har helt rett i at det er noe som skjer i alle "nye" bransjer. I en periode er ting ustandardisert og integratorene er viktige. Etter hvert som ting modnes og standardiseres ser man en profesjonalisering der det er andre typer kompetanse og andre deler av verdikjeden som henter ut de høyeste prisene.