tirsdag 1. februar 2011

Norge på europatoppen i teknologioptimisme

EU-kommisjonens Eurobarometer har siden 1991 målt europeeres holdning til ulike nye og til dels omstridte teknologier og utgitt disse tallene i egne rapporter. Etter hvert som teknologifronten flyttes er nye teknologier tatt med, blant annet solenergi, nanoteknologi, syntetisk biologi og "brain enhancement". Europeans and Biotechnology in 2010 er syvende utgave av rapporten. Den måler folks holdninger til åtte ulike teknologier, og denne gangen er også Norge og noen andre ikke-EU land med.

Det generelle bildet er at europeere flest er blitt langt mer teknologioptimistiske siden 1990-tallet. Men det er en viss forskjell mellom landene. På toppen av listen til venstre over de mest teknologioptimistiske landene er Norge. Det er en liste som forsøker å oppsummere befolkningenes holdning til alle åtte teknologier i en enkel graf:

"How optimistic are Europeans about new technologies? Our measures of generalised technological optimism and pessimism are admittedly rather crude. We take the eight technologies and count for each respondent: firstly, the number of technologies that they say will improve our way of life; and, secondly, the number that will make things worse. We then compute for each country the average (mean) number of technologies that are given the optimistic judgement (‘optimism’) and the average (mean) number of technologies that are given the pessimistic judgement (‘pessimism’), and plot them for the EU27 as a whole, and by country"

Ser vi nærmere på de enkelte teknologiområdene er det slik at nordmenn skiller seg positivt ut når det gjelder holdningen til blant annet solenergi, informasjonsteknologi og nanoteknologi. Nordmenn gir for eksempel i større grad en gjennomsnittet i EU uttrykk for at de kjenner til nanoteknologi, og 68 prosent mener man skal fremme bruk av nanoteknologi. Unntaket når det gjelder norsk teknologioptimisme er kjernekraft. Her har nordmenn noe lavere tro på teknologien en gjennomsnittet i EU.

Det mest iøynefallende resultatet for Norges del er den positive holdningen til bioteknologi, noe Forskningsrådet også har omtalt på sine nettsider. Hele 73 prosent i Norge mener at bioteknologi (eller mer presist så er begrepet "biotechnology and genetic engineering") vil få en positiv innvirkning på våre liv om 20 år, noe som er en markant endring fra 1990-tallet da holdningen til bioteknologi i Norge var overveiende negativ. Norge er sammen med Spania, Estland  og Kypros de mest positive til bioteknologi, mens snittet i EU ligger på rundt 50 prosent.

Det er også noen spørsmål i undersøkelsen om en del ulike bruksområder for bioteknologi. Det viser at nordmenn, i likhet med andre i Europa, er skeptiske til genmodifisert mat (30 prosent sier de vil oppmuntre dette i Norge) og kloning av dyr (17 prosent vil oppmuntre dette i Norge). Men på en del andre spørmål, inkludert holdningen til stamcelleforskning, biomedisin og noen måter å bruke bioteknologi i matvareproduksjon, er flertallet i Norge positive til at man skal ta det i bruk. I Norge er vi i likhet med resten av Norden også langt mer positive til å gi opplysninger om oss selv til biobanker for at det skal kunne brukes i forskning.

Det er som sagt en stor undersøkelse. I alt har over 26 000 personer i hele Europa deltatt, 1037 av disse er intervjuet av TNS Gallup i Norge. Hele rapporten er på over 100 sider og finnes som PDF her.