torsdag 3. februar 2011

Folketellingen 1910 på internett

Arkivverkets Digitalarkivet er en kilde for mye spennende historisk informasjon i digitalisert form, blant annet søkbare folketellinger og scannede kirkebøker. Og for noen dager siden ble folketellingen fra 1910 lagt ut på nettet for første gang, med et nytt og brukervennlig grensesnitt for søk. Aftenposten skriver at det er første gang på 50 år at en folketelling er blitt offentliggjort i Norge. Mens folketellingen fra 1900 ble offentlig allerede i 1960, ble lovene endret i 1907 slik at tellingen fra 1. desember 1910 ikke kunne bli offentlig før det hadde gått 100 år.

1910-folketellingen omfatter 2,4 millioner innbyggere. Det som er nytt i 1910-tellingen er at det er registrert fødselsdato på alle innbyggere. Også norske sjøfolk er med. Og hjemvendte utvandrere til USA er oppført med når de reiste ut av Norge og når de kom tilbake. Alle innbyggere er oppført i den husstanden de bor i og alle medlemmer i husstanden, inkludert eventuelle tjenestefolk og gårdsarbeidere er registrert med yrke. Det er et utrolig interessant og detaljert materiale.

Det kan nok lønne seg å gjøre litt slektsforskning i forkant for å finne ut akkurat hva man skal søke etter, blant annet kan det være en utfordring at både stavemåter og etternavntradisjoner har endret seg siden 1910. Jeg gjorde et raskt søk etter Øvre Kvam gård i Østre Toten herred, der min mormor vokste opp. Hun ble ikke født før i 1911, men hennes far, og min oldefar, Kaspar Evensen (født 1887) er oppført. De to andre på gården var Even Hanssen (født 1852) og Gønner Hanssen (født 1846 i Vang i Hedmark), sannsynligvis foreldre.

Under yrke for Even Hanssen er oppført "Arbeider ved melkfbrk. Kap og har et lite jordbruk, foder 1 ko". De hadde med andre ord en liten gård, men begge mennene i husstanden arbeidet også på melkefabrikken på Kapp. Det med melkefabrikk høres kanskje litt rart ut, men er faktisk helt riktig. Dr Olav Johan Sopp fant opp en ny måte å produsere kondensert melk, såkalt Viking Melk, og etablerte en fabrikk på Kapp på Toten i 1891. Kapp Melkefabrikk ble en suksess fordi den betalte bøndene litt mer for melken. Det var 300 arbeidere der og i 1898 ble den kjøp av sveitsiske Nestle. I 1928 ble melkeproduksjonen nedlagt og bygget ble senere brukt til produksjon av Remington skrivemaskiner.  I dag holder ulike kulturaktiviteterKapp Næringshage og en rekke småbedrifter til i Melkefabrikken. Det er i grunnen et godt bilde av hvordan Norge omstilt seg i løpet av 100 år

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar