søndag 2. mai 2010

Hellas binder seg til masten

I følge gresk mytologi var det slik at at sjøfolk som ble utsatt for Sirenenes sang var fortapt. Sangen var så vakker og lokkende at skip som kom i nærheten av Sirenene gikk på grunn på klippene. Da den greske helten Odyssevs ville høre Sirenenes sang fikk han derfor, i følge Homers Odysseen, sjøfolkene til å putte bivoks i ørene og binde ham til masten, noe som gjorde at Odyssevs overlevde.

Det er omtrent slik det blir når Hellas nå har gjort en avtale om finansiell hjelp fra IMF og EU. For å få omtrent 100 milliarder euro i støtte må Hellas binde seg til masten i mange år. I følge Financial Times holdt statsminister Papandreou i dag en tale til regjeringen sin der han snakket om de store oppofrelsene Hellas må gjøre:

"A sombre George Papandreou, prime minister, told an emergency cabinet meeting,”Our priority is to avoid bankruptcy… That is a red line that cannot be crossed.” “We will have to endure greater sacrifices because of today’s decisions. The alternative would be catastrophe…but we are determined, and by the end of my term in office [in 2013] Greece will be reborn,” he said."

Nå kan man nok hevde at ganske mange land fra tid til annen kommer i en situasjon der de utsettes for populistiske politikere som bruker for mye penger på pensjoner og velferdsytelser, slik at landet får behov for å spare. Og fordi en del velgere ikke liker politikere som kutter i velferdsytelsene, må politikerne konstruere et system der det fremstår som de må binde seg til masten. EU har egentlig laget et slikt system. Det finnes regler som begrenser euro-landene mulighet til å ha store budsjettunderskudd og regler for hvor mye gjeld de har lov til å ha. Norge har på samme måte en egen selvpålagt "handlingsregel" for bruk av petroleumsfondet som binder våre politikere til masten. Nå kan man nok hevde at en vanlig selvpålagt handlingsregel ikke er nok når det gjelder Hellas, de har et politisk og økonomisk system som er så gjennomført korrupt og så ute av kurs at det kreves kraftigere medisin.

New York Times hadde nå i helgen en svært interessant beskrivelse av hvor gjennomsyret Hellas er av skattejuks og svart økonomi. For det er jo ikke slik at alle grekere er fattige, ser man utover de mange småbåthavene i landet er det mye som tyder på at mange er ganske rike. Men når grekere blir spurt om hva de tjener og hva de eier av skattemyndighetene, blir verdiene borte. Noe som for eksempel kommer til uttrykk når de som bor i de rike bydelene nord i Athen blir bedt om å oppgi til skattemyndighetene om de har et svømmebassen i hagen:

"...just 324 residents checked the box on their tax returns admitting that they owned pools. So tax investigators studied satellite photos of the area — a sprawling collection of expensive villas tucked behind tall gates — and came back with a decidedly different number: 16,974 pools."

En studie fra Universitetet i Linz anslår at den svarte økonomien i Hellas er på rundt 25 prosent av BNP. I følge New York Times er det årlig 30 millarder dollar som blir unndratt beskatning. Den samme undersøkelsen viser at den svarte økonomien i Norge og Tyskland er 15 prosent av BNP, mens den i USA er 8 prosent. Hellas burde derfor kunne øke skatteinntektene uten å øke skattenivået, men det forutsetter naturligvis at flere begynner å oppgi hva de tjener og at de som krever inn skattene ikke lar seg bestikke. Og det krever en regjering som er villig til å gjøre noe med problemene. I dag er det så vanlig å bestikke offentlig ansatte,  at det til og med er alminnelig kjent hva prisen er:

"To get more attentive care in the country’s national health system, Greeks routinely pay doctors cash on the side, a practice known as “fakelaki,” Greek for little envelope. And bribing government officials to grease the wheels of bureaucracy is so standard that people know the rates. They say, for instance, that 300 euros, about $400, will get you an emission inspection sticker."

Det kommer til å bli en veldig lang og krevende oppoverbakke for Hellas. Men som med Odyssevs så blir det litt lettere å unngå å bli ledet inn i fristelse når man er bundet til masten. Europas problemene stopper imidlertid ikke med Hellas. Spørsmålet nå er hvor mange flere land som må følge grekernes eksempel og be om å bli bundet til masten. Denne grafikken fra New York Times viser hvor stor gjeld Italia, Spania, Irland,, Portugal og Hellas har, og hvem de skylder penger. Det er ikke rart mange har dårlige nerver i finansmarkedene for tiden.

2 kommentarer :

  1. Om sirenenes sang i denne sammenhengen er "velgernes krav" eller "folkets røst", får vi håpe at dette ikke er begynnelsen på demokratiets fall.
    Jeg skriver mer om dette på
    http://www.forretningsanalyse.no/Hjem/tabid/39/entryid/16/Hvilken-effekt-vil-gjeldskrisen-i-Europa-ha-pa-norsk-naeringsliv.aspx

    SvarSlett
  2. @Bertil: Du har naturligvis rett i at det er et demokratisk dillemma å binde seg til masten. Men man kan jo kanskje også hevde at det i noen tilfeller er viktig for demokratiet at man beskytter seg mot populisme og kortsiktighet. Når Høyesterett setter politiske vedtak til side (rederibeskatning) er det fordi politikere har laget en grunnlovsbestemt beskyttelse mot uansvarlig kortsiktighet. Jeg mener det er på samme måte når politikere vedtar å begrense sin egen økonomiske handlefrihet.

    SvarSlett