The Economist skriver en hovedleder om "And man made life" og i tillegg en lengre artikkel i sitt siste nummer der de går litt dypere inn i biologien og blant annet ser på hvordan kostnadene ved å anvende denne teknologien må følge en kurve tilsvarende Moores lov for prosessorer for datamaskiner dersom dette skal være en noe som kan tas i bruk mer alment . I lederen sammenligner de evnen til å lage syntetisk liv med utviklingen av den første atombomben:
"...a Rubicon has been crossed. It is now possible to conceive of a world in which new bacteria (and eventually, new animals and plants) are designed on a computer and then grown to order. That ability would prove mankind’s mastery over nature in a way more profound than even the detonation of the first atomic bomb. The bomb, however justified in the context of the second world war, was purely destructive. Biology is about nurturing and growth. Synthetic biology, as the technology that this and myriad less eye-catching advances are ushering in has been dubbed, promises much. In the short term it promises better drugs, less thirsty crops (see article), greener fuels and even a rejuvenated chemical industry. In the longer term who knows what marvels could be designed and grown?"
Financial Times skriver i en kommentar blant annet om hva det første anvendelseområdet for syntetisk arvestoff kan komme til å bli, og peker på influensavaksiner som et svært interessant område:
"The first application for synthetic genomes may be the rapid development of new flu vaccines. The US government’s National Institutes of Health is funding a Venter project to make synthetic components of a very wide range of flu viruses, which could be slotted together to make new vaccines as new infectious strains arise. “If this technology had been available last year, we could have cut the period needed to make a vaccine for H1N1 [swine flu] by 99 per cent,” says Dr Venter. “We could have done it in a day.”
Wall Street Journal bruker også rikelig med plass på Craig Venters forskning, blant annet i denne artikkelen, som er opptatt av de kommersielle mulighetene som ligger i forlengelsen av dette forskningen, blant annet beskriver de hvordan denne teknologien kan brukes i energisektoren:
"I think this quickly will be applied to all the most important industrial bacteria," said biologist Christopher Voigt at the University of California, San Francisco, who is developing microbes that help make gasoline. Several companies are already seeking to take advantage of the new field, called synthetic biology, which combines chemistry, computer science, molecular biology, genetics and cell biology to breed industrial life forms that can secrete fuels, vaccines or other commercial products. Synthetic Genomics Inc., a company founded by Dr. Venter, provided $30 million to fund the experiments and owns the intellectual-property rights to the cell-creation techniques. The company has a $600 million contract with Exxon Mobil Corp. to design algae that can capture carbon dioxide and make fuel. At least three other companies—Amyris Biotechnologies in Emeryville, Calif.; LS9 Inc. in San Francisco; and Joule Unlimited in Cambridge, Mass.—are working on synthetic cells to produce renewable fuels."
Under er en video fra TED.com fra selve pressekonferansen Craig Venter holdt på torsdag for å kunngjøre "the worlds first synthetic cell". Eller som han selv spissformulerer hva det handler om ganske tidlig i pressekonferansen:
"This is the first self-replicating species that that we've had on the planet whose parent was a computer."
Når The Economist sammenlikner dette med atombomben og konkluderer med at sistnevnte utelukkende var destruktiv har de ikke tenkt særlig langt.
SvarSlettKunstig liv har et betydelig destruktivt potensiale - økosystemet kan kollapse om den nye organismen viser seg å ha utilsiktede (eller tilsiktede) egenskaper. Selv et tilsynelatende lite uhell kan være nok til å forårsake global katastrofe.
Atombomben på sin side kan like godt sies å redde liv med sin avskrekkende og stabiliserende effekt. Hadde man sluppet den tidligere over Japan kunne kanskje antallet døde den gang vært lavere enn det som ble fasiten, det strides man jo om den dag i dag. Det kreves også et betydelig antall uhell skal atombomben kunne utslette alt liv på planeten.