tirsdag 30. juni 2009

Lys fremtid for solenergi i Europa

Den europeiske solcelleindustrien er optimistisk når det gjelder muligheten vil å vinne store markedsandeler frem mot 2020. I følge nettstedet EurActive.com har industrien utarbeidet en rapport som slår fast at:

"Photovoltaic power (PV) could meet up to 12% of Europe's electricity demand by 2020 if a favourable policy framework were established to support it in the coming years, according to a new study by the European Photovoltaic Industry Association (EPIA). Photovoltaic solar power could rival other forms of electricity production in most of the EU market (75%) without subsidies by 2020, the study concludes."

Bedriftene i denne industrien er medlemmer i en industriforeningen som heter European Photovoltaic Industri Association (EPIA). Her er også de norske bedriftene REC, Elkem Solar, Metallkraft og Norsk Hydro medlemmer, sammen med over 200 andre bedrifter fra hele Europa. Den nye rapporten til EPIA er laget sammen med konsulentselskapet A. T. Kearney og heter SET for 2020. Man får lastet ned et 13 siders executive summary her.

I dag står solenergi for under 1 prosent av Europas forbruk av elektrisitet, så en økning til 12 prosent slik EIPA tar til orde for er svært ambisiøst. Når EIPA i et av sine tre scenarier likevel mener dette er mulig (i de to andre scenariene øker solcellenes andel av elektrisitetsproduksjonen til 4 prosent og 6 prosent, også en formidabel vekst) er det særlig fordi mulighetene for kostnadskutt er så store når det gjelder elektrisitet basert på solceller.

Rapporten hevder at det vil være mulig med en årlig kostnadsreduksjon på 8 prosent på nye installasjoner av solceller. Dette skyldes tre forhold. For det første er det en rivende teknologisk utvikling der man får stadig mer elektrisitet ut av solcelleteknologiene. Det er en eksponensiell økning i produktivitet som er sammenlignbar, men ikke fullt så kraftig som utviklingen i prosessorkraft i datamaskiner. Og prisene er allerede i ferd med å bli konkurransedyktige med annen elektrisitet i mange land.

For det andre er det snakk om stordriftsfordeler når volumene blir mye større, og som gjør at driftskostnadene etter hvert blir ganske små. Og installasjoner av solcelleinfrastruktur har lang levetid når det først er på plass. Og for det tredje vil "smart grids" gjøre at noen av solenergiens ulemper (det må for eksempel være sol for at solceller skal produsere strøm) blir nøytralisert av et smartere samspill mellom solenergi og andre energibærere, som for eksempel bioenergi og vannkraft. Vannkraft samspiller godt med solenergi fordi vann kan lagres i magasiner og brukes i perioder der sol- eller vindkraft ikke produserer for fullt.

Vi bør i tillegg gi strømkunder mulighet til å installere solceller til eget behov hjemme og selge overskuddsstrøm tilbake til nettselskapet. Dersom vi får på plass slike positive markedsinsentiver for å fremme miljøvennlig energi kan plutselig de mest optimistiske prognosene være betydelig mer realistiske.