Da skulle man tro at vi ville legge ut en rød løper når en ung russisk kvinne tar ingeniørutdanning i Narvik og doktorgrad ved NTNU på satelittnavigasjon, og ønsker å bli i Norge. Adressa skrev om saken da beskutningen om utkastelse kom i januar 2008 og mange var temmelig forbauset. Ja, faktisk ganske forbannet. Uten av det påvirket verken UDI, UNE eller regjeringen til å gjøre noe. Man man bør nok være fotballspiller og ikke forsker for å få lov til å være i Norge.
Og Nadeja Sokolova flyttet til Canada. Men hun gikk til sak og vant i Oslo Tingrett. UNE liker ikke å tape, så de anket. Og nå har Sokolova vunnet i Lagmannsretten også. Adressa skriver:
Canada og andre land som tar imot ferdig utdannede talenter med åpne armer må jo lure veldig på hva vi egentlig driver med i Norge. Når vi har råd til å utvise kvinnelige toppforskere som Norge til og med har betalt en lang sivilingeniør- og doktorgradsutdanning for. Vel har oljepegene gjort oss rike, men det er jo trist hvis oljepengene har gjort oss gale også.
Vi har jo andre eksempler på slik galskap, Paul. Minner om Sundeep Sahay saken for noen år tilbake: http://www.abelia.no/article147.html
SvarSlettTiltredes!
SvarSlettDette er vel et utslag av en forestilling og et regelverk somskal behandle folk likt - enten de er trikkeførere eller toppforskere. Det er mye positivt ved en slik intensjon.
SvarSlettSom kjent er veien til helvete brolagt med gode hensikter. Det kan virke nokså bakvendt dette her.
Fullt støtte, det får vera måte på. Min eigen arb.givar Vestlandsforsking har nettopp rekruttert internasjonalt (prof. frå India) og me er spente på mottakinga og om det blir lagt hindringar i vegen.
SvarSlettSolokova hadde faktisk brutt Utlendingsloven, det er det ingen tvil om. Likevel var det ikke et lovbrudd begått ut fra et ønske om å snyte staten.
SvarSlettSom Fredrik sier var det nok i et forsøk på å utøve likhet for loven at UNE ble litt for nidkjære og gikk for å utvise henne.
Som nå både byrett og tingrett har slått fast var det å utvise henne å gå for langt. Hovedproblemet synes ikke å være regelverket, men UNEs håndheving av det.
Ser vi bort fra denne enkeltsaken men på innvandringspolitikken generelt er det selvsagt helt håpløst at vi ikke har en mer fleksibel holdning overfor alle som har evne og vilje til å bidra til norsk verdiskapning.
Tres interesant!
SvarSlettSanté
Geir: Husker godt Sundeep Sahay saken ja. Hans "forbrytelse" var at han hadde jobbet for den norske stat (Norad) utenfor Norge litt for lenge. Helt absurd.
SvarSlettFredrik: Når det gjelder likebehandling er jeg tilhenger av et annet prinsipp enn deg. Jeg synes opphold i Norge skal baseres på at man har tilbud om arbeid her. Har vi for få trikkeførerene vil bedriftene ansette flere fra utlandet. En slik modell vil også sikre at vi tar imot flere med kvalifikasjoner innen områder der vi har for få i Norge, som helsepersonell og ingeniører.
Utrolig - det er noen ganger så en blir matt av mennesker, etater og felleskap som skal vise sin makt ved å drive rigid regeltolkning.
SvarSlettJeg tviler ikke på at de har mer enn en hjemmel som kan tolkes dit hen at en kan avslå søknaden. Utfordringen - tror jeg - er at ingen tar tak i helhetsbildet og ser hva som er fornuftig, godt og bra for Norge som enhet.
Hvem bør ta rollen og fokusere på "helikopterperspektivet" ?
TK
Her har du nok misforstått i hvilken forstand man etterlyser "likebehandling", Chaffey. Det er ikke snakk om et ønske om likebehandling av en søknad om arbeid - her er det definitivt grunn til å diffrensiere etter Norges behov for angjeldende arbeidskraft - men om likebehandling når det gjelder reaksjoner på lo0vbrudd. At hun brøt loven, er det liten tvil om. Retten kom derimot til at det var en for streng reaksjon med utvisninig, hvilket er greit nok.
SvarSlettOg nei, Chaffey, en stipendiat er ikke en "toppforsker".
@Anonym: Det jeg først og fremst er kritisk til at myndighetens holdning til om Norge skal være et attraktivt land å være i for unge talenter på områder der vi trenger mer kompetent arbeidskraft. Men det er jo hyggelig at du er enig i behovet for å differensiere mellom ulike typer kompetanse.
SvarSlett