Hvordan bruke sosiale medier til å selge bøker

Man må rett og slett bli imponert når 19 år gamle Tor Økland Barstad er så opptatt av å redde verden fra fattigdom at han bruker 50 000 kroner av egne sparepenger til å gi ut en bok om "Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige". Han har vært i både Dagbladet og i NRK TV hos Christian Strand.

Og like imponerende som idealismen er salgsstrategien Tor Økland Barstad har valgt for å få oppmerksomhet om boka gjennom bruk av sosiale medier. Han har en egen gruppe på Facebook. Han har et eget nettsted for å fortelle om boka som heter "Oljefondet til bistand" Og han har kontaktet flere av Norges mest leste bloggere som skriver om samfunn og politikk og sånn (ja, han har ringt meg også og sendt bok i posten), og overtalt dem til å anmelde boka. Skribenter på kryss og tvers av det politiske spekteret. Og dette gir selvsagt resultater.

Det har blant annet resultert i at den profilerte stortingskandidaten Filip Rygg i KrF anbefaler boka sterkt (det er vel slike tanker som må støttes når man er i KrF og vil øke bistanden).

Jan Simonsen er imponert over pågangsmotet, men har en negativ holdning til selve det politiske budskapet. Som naturlig er. Jan Simonsen trekker blant annet fram Dambisa Moyo fra Zambia og hennes bok "Dead Aid" som lister opp en rekke grunner til at bistand ikke virker slik en ønsker (jeg er i gang med å lese "Dead Aid" og kommer kanskje tilbake på bloggen med noen synspunkter på denne og på Paul Colliers glimrende bøker om årsakene til fattigdom hos "The bottom billion").

Interessant nok skriver Ida Jackson (Virrvarr) i Rødt også en kritisk anmeldelse (noe som har utløst en lang diskusjon mellom blogger og forfatter på bloggen til Virrvarr). Men Ida, som selv er tilhenger av økt norsk bistand, minner om at man ikke løser problemer ved å dele ut penger. Man må gjøre noe med årsaken til problemene.

Selv mener jeg også idealismen er sterkere enn argumentene i boken. Det er gode grunner til at også vi som er moralske tilhengere av bistand bør være kritiske til et budskap om at dersom vi skal løse et problem må hele oljefondet sendes av gårde. Boka er etter mitt syn litt for svak i argumentasjonen på tre viktige områder:

For det første er de positive effektene av dagens bistand litt dårlig begrunnet i boken. Det er selvsagt en rekke gode moralske argumenter for at rike skal hjelpe fattige, men det hjelper ikke med et godt sinnelag hvis bistanden ikke virker eller til og med har negativ effekt. Og selv om Økland Barstad nevner noen gode eksempler på bistand som har en dokumentert positiv effekt (som GAVIs vaksineprogrammer, Leger Uten Grenser og Mikrokredittprogrammer), blir det for tynt i forhold til alle de milliardene som går til bistand hvert år. Nå er jo ikke dette først og fremst Økland Barstads skyld. Det er giverlandene og organisasjonene som må dokumentere resultatene sine bedre. Men det gjør det problematisk å argumentere for å bruke hele oljefondet på bistand.

Det andre problemet er at oljefondet er en formue, mens bistandsmidler er årlige bevilgninger. Pengene i oljefondet kan brukes en gang, så er det tomt. Det er som å selge huset sitt for å hjelpe noen som har høyere utgifter enn de har inntekter. Hvis man selger huset og bruker opp denne formuen uten at det har noen varig effekt for dem man hjelper, så har vi egentlig kommet dårligere ut enn før uten at vi har oppnådd noe særlig.

Den tredje innvendingen min er at bistandsmidler ikke er et mål, men et virkemiddel som må brukes til å oppnå strukturelle og varige forbedringer. Det kan ikke være et mål å dele ut penger. Land som mottar penger på varig basis kommer inn i et uheldig avhengighetsforhold (og her er gjerne sosialister og liberalister forbløffende enige). Pengene fortrenger lokalt næringsliv og de vil i mange tilfeller oppmuntre til korrupsjon. Bortsett fra ren nødhelp bør derfor bistandspenger så langt det lar seg gjøre, bidra til at land som mottar penger blir selvhjulpne. Ved at de for eksempel bygger et utdanningssystem og et lønnsomt næringsliv.

Jeg er som sagt tilhenger av at Norge og andre land bidrar med bistandsmidler til de fattigste landene i verden. Og jeg synes det er flott at Tor Økland Barstad bidrar til mer debatt ved å utgi en debattbok, med noe av den mest systematiske markedsføringen via sosiale medier jeg noen gang har sett. Så får vi håpe de sosiale mediene bidrar til at det blir enda mer debatt.