Jeg vet ikke helt om man skal le eller gråte av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no, men jeg er redd de tragikomiske sidene ved prosjektet i sum gjør dette til en temmelig trist historie for norsk kultur. I utgangspunktet er det jo flott at Nasjonalbiblioteket setter i gang med et prosjekt for å digitalisere den norske boklige kulturarven (det er masse bøker som ikke er i salg lenger) og gjøre dem lesbare, søkbare og nedlastbare elektronisk fra et nytt nettsted, Bokhylla.no (ikke regn med at lenken vil virke).
Eirik Newt har gjort en viktig jobb på bloggen sin når det gjelder å beskrive alt som har gått galt i prosjektet. For å oppsummere:
1) Man kommer ikke inn på nettstedet fordi det ikke tåler trafikk. I følge Nasjonalbiblioteket er det slik at: "Problemene skyldtes stor pågang fra publikum, med køer på opptil flere hundre søk". Flere hundre, ja vel? Google har en milliard søk om dagen og ser ut til å virke. Er flere hundre søk om dagen mye? Men så lenge det er slik kan man i hvert fall bare glemme nedlasting av pdf-filer.
2) Brukergrensesnittet er helt merkelig. I følge de som har kommet inn på nettstedet er forsiden slik at man for eksempel ikke finner bøker, men må gå inn på bestemte årstall. Eller søke etter forfatter i et søkevindu.
3) Det er rot med metadataene om bøkene. Når Eirik Newt søker sine egne bøker kommer bøkene hans opp med andre forfatternavn.
4) Men det mest tragiske er at kvaliteten på de scannede sidene er helt katastrofalt dårlig. Eirik skriver om dette i "Look what they've done to my book, ma" og "Bokhylla.no goes pink". Dette er sterke saker. Nå er Eirik en mann som skriver dannet om det meste, men det som har skjedd er jo en ren skandale. Et nasjonalbibliotek skal ikke ødelegge bøker. Her har landets fremste eksperter på bøker åpenbart gitt blaffen i kvalitetskontroll. Er det fordi det ikke er på papir at det ikke er så farlig med kvaliteten?
Kan en reproduksjon bli så dårlig et den er krenkende? Olav Torvund skriver om Bokhylla.no på bloggen sin med dette som problemstilling. Jan Omdahl oppsummerer kritikken i en artikkel i Dagbladet der han også harselerer litt med påstanden om at Bokhylla.no er bibliotekenes svar på Spotify. Så lenge man ikke en gang kommer inn på bokhylla.no så er vel ikke det særlig sannsynlig.
New York Times skriver at Google skal lansere en ny nettbutikk for e-bøker i konkurranse med Amazon. I tillegg til Google Books der det er bøker som er fritt tilgjengelige. Men det er ikke bare Google og Amazon som lager "trykksaker" tilpasset skjerm som holder høy kvalitet. Maxbo som selger verktøy og hageredskaper klarer å legge katalogen sin i lekkert lesbar form på nettet, og det finnes gode eksempler på e-bøker som tar nettet på alvor (takk for tips fra Olava).
Da er det ganske spesielt at et nasjonalbibliotek ikke klarer å scanne slik at farger blir korrekte og tekst blir lesbar. Manglende kompetanse på ikt? Kanskje det, men dette handler vel mest sannsynlig om en kombinasjon av manglende kompetanse på formidling og et prosjekt som savner ledelse og derfor ikke er dimensjonert riktig i forhold til oppgaven som skal løses.
Oppdatert 21:40: Nå virket plustelig lenken til hjemmesiden til Bokhylla.no.
Oppdatert 22:15 Søk virker også. Og der jo alltid gøy å søke på seg selv. Da kom det opp en bok som heter "Her er Norge" av Arne Bonde og Jan Greve (bilder) utgitt i 1992 i forbindelse med Lillehammer OL. Tror ikke jeg har sett boka før, men der er det et kult bilde (dessverre litt dårlig billedkvalitet) på side 127 av Stortingets ungdomsinvasjon i 1989 med undertegnede sammen med Sylvia Brustad, Karita Bekkemellem, Tor Mikkel Wara, Olav Akselsen (kalt Tor Inge i billedteksten) og John G. Bernander http://www.nb.no/utlevering/nb/893e4820715e9a250aad6df3cb8a925f#&struct=DIV320
Som lærer har jeg virkelig gledet meg til bokhylla.no! Og jeg skal innrømme at jeg var en av dem som kom seg inn, og jeg at jeg ble litt glad over at scanningen hadde denne lave kvaliteten. For bøkene bar så åpenbart med seg de tegn som bibliotekbøker gjerne har. Det har på en måte har det en slags sjarme at materialiteten til bøkene synes bevart. Med digitalisering forsvinner jo restene etter andres fingermerker, skriblerier og tårer, slikt som man kan bli fascinert av når man låner boken og holder den i hånden, og blir seg bevisst at man ikke er den første som har holdt akkurat denne boken. Men det får jo være grenser for hvor mye man lar nostalgiens estetiske preferanser styre opplevelsen, og når bildekvaliteten blir så dårlig som Erik Newth beskriver, og metadataene blir feil, i tillegg til at serverene sannsynligvis ikke vil tåle at tjenesten brukes flittig av alle landets skoler, så er det hele ganske trist og leit. Enig i det. Men en knakende god idé.
SvarSlettJoda, det er mye feil og rot (akkurat som at Chaffey ikke kan stave "bibliotek"), men er det noen som tror at NB ikke kommer til å ta til seg kritikken?
SvarSlettDet blir litt mye "løpe i flokk" nå.
Å sammenlikne med Google er kanskje LITT urettferdig?
Knut: Takk for tips om feil i overskrift. Slikt er jo ikke bra og det er rettet opp. Blogging er litt risikoutsatt når det gjelder dumme stavefeil fordi det gjerne går litt fort. Og da er det fint med rettelser.
SvarSlettJeg håper virkelig NB tar til seg kritikken, for prosjektet er i utgangspunktet både positivt og viktig. Men da blir man jo ekstra skuffet når helt fundamentale forhold ved kvaliteten ikke er ivaretatt. Etter å ha lett litt rundt på sidene ser jeg at det er mye som har så dårlig kvalitet at det er litt vanskelig å lese. Jeg synes det er rart at NB ikke ser dette selv og gjør jobben jobben på nytt før det publiseres.
Avtalen som opphavsrettsorganisasjonen Kopinor og Nasjonalbiblioteket har lagt til grunn for å tillate at bokhylla.no har lagt til grunn at den SKAL være brukeruvennlig. Derfor er det ikke noen overraskelse at nettsiden faktisk har blitt brukeruvennlig og treig.
SvarSlettBl.a. ved at
- du skal ikke kunne laste ned bøker utgitt siste hundreår i ønsket format.
- den er ikke tilgjengelig for e-leseplater (som snart blir populære)
- teksten foreligger som bildefiler, ikke som tekst (som jo er det best egnet for lesning, og bearbeiding av teksten).
- tjenesten skal være blokkert for brukere i utlandet (via IP-range blokkering). Disse er jo nettopp de som har minst tilgang til papirversjonen.
- hvis Nasjonalbibliotekets servere blir overbelastet, kan ingen eksterne nettsteder hjelpe NB med tilgjengeligheten ved å tilgjengeliggjøre de samme verkene på sine nettsteder ("P2P"). Kun visning på Nasjonalbiblioteket er tillatt.
Ikke rart brukertallene til prototypen på denne tjenesten fikk gjennonsnittlig ca 8-10 besøkende om dagen :-) Ser ut til at kulturpolitikerne ikke har forstått at den største trusselen mot norsk kultur er at den blir blir gjor irrelevant ved at engelskspråklig kultur ALLTID vil være lettere tilgjengelig og bedre oppdatert fordi en har kapitulert for særinteressene til papirmediaselskaper i stede for å ha en offensiv digitaliseringspolitikk.