søndag 14. juni 2009

Dobbeltmoral i norsk miljøpolitikk

Norge er en del av EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Kvoter gir rett til utspill, så de er et slags verdipapir. Vil man slippe ut klimagasser og mangler kvoter, må man kjøpe kvoter i markedet fra noen som heller vil selge enn å slippe ut selv. Det er et smart system, for markedet vil sørge for at pengene brukes der det gir størst positiv effekt på utslippene.

Men selv et godt system kan brukes dårlig. Norge er i den situasjonen at vi har større CO2-kvoter enn vi trenger til eget næringsliv fordi det ikke ble delt ut gratiskvoter gjennom EU-systemet til oljeindustrien. De må betale selv. Det betyr at Norge i dag har et overskudd på 13,5 millioner CO2-ekvivalenter, tilsvarende 25 prosent av Norges totale utslipp i 2009.

Siden oljeindustrien ikke får kvotene de er tildelt av EU-systemet burde jo disse kvotene bare blitt slettet. Det ville være et bra bidrag til å redusere de globale utslippene. Men det vil ikke regjeringen ha noe av. Den vil ta kvotene og selge dem til noen andre. Ifølge Dagbladet:

"I Statsbudsjettet for 2009 har regjeringen kalkulert med 1,3 milliarder kroner i inntekter fra salg av klimakvoter. Kvotene tilsvarer 13,5 millioner CO2-ekvivalenter - eller en fjerdedel av Norges årlige klimagassutslipp - eventuelt ni år med full drift av Energiverk Mongstad uten CO2-håndtering."

Dette er en ganske merkelig politikk fra regjeringen, noe blant annet NHO-blogger Baard Meidell Johannesen påpeker:

"Det betyr rett og slett at noen der ute vil kunne slippe ut 13,5 millioner tonn CO2 takket være kreativ bokføring fra finans- og miljøvernministeren. Og i tillegg håver de altså inn CO2-avgifter hos offshoreindustrien."

Hva er så Kristin Halvorsens begrunnelse for å gjøre dette? I følge Dagbladet sier hun at:

"Hvis jeg hadde hatt 1,3 milliarder kroner mer å bruke på miljøtiltak, ville jeg brukt det på noe annet enn å slette kvoter, sier hun til Dagbladet."

? Hva da? Hele poenget med kvotene er jo at de gir de mest kostnadseffektive tiltakene. Det er ikke mulig å finne tiltak i Norge som gir så store utslippsreduksjoner for denne summen. Det er jo derfor kvotene selges til utlandet. Dette helt merkelige svaret til Kristin Halvorsen får Kjell Ingolf Ropstad i KrF til å spørre på bloggen sin: "Vet Kristin hva kvoter er?" Han har i hvert fall skjønt poenget:

"For 1,3 mrd vil hun kunne oppnå enorme kutt i CO2-utslippene, og hun vil sende et signal om at vi ønsker å bidra til å minske antallet kvoter som er tilgjengelig, og på den måten bidra til å presse prisen på kvotene opp og dermed gjøre det mer lønnsomt for bedriftene å rense utslipp i stedet for å kjøpe kvoter. Nå gjør vi det motsatte. Vi bidrar til å senke prisene og øke utslippene."