mandag 8. juni 2009

Noen tanker om hvem som vant EU-valget

EU-valget er en så stor og så mangfoldig demokratisk prosess, med mye lokale variasjoner, at det er vanskelig mene noe helt generelt. Når en del unge svensker stemmer på et parti som bare er opptatt av fildeling og ikke noe annet, så er jo det et ganske underlig, men ikke akkurat noen europeisk trend. Heldigvis.

Litt mer alvorlig er det at partiene helt ytterst til høyre og helt ytterst til venstre har gått fram. Dette er et fenomen som selvsagt er mediemessig viktig og riktig å gi mye omtale. Men som en ser av grafen over er makten fortsatt trygt plassert hos konservative, kristendemokrater, sosialdemokrater og liberale. Den type partier og politikere som pleier å vinne valg i Europa. Så heller ikke nå vil verken rasister, kommunister eller pirater styre EU.

Hva er det så som er viktig ved dette valget? Jeg synes det er to beslektede forhold som er svært tydelige og som er ganske overraskende. Det ene er at dette valget tross en stor finanskrise ikke er at protestvalg i samme grad som for fire år siden. I land som Frankrike, Italia, Tyskland og Polen vant sittende liberalekonservative og kristendemokratiske partier, til manges store overraskelse.

Riktignok har liberalkonservative høyrepartier har gått kraftig fram i opposisjon i blant annet UK, Spania og Ungarn. Det er nok mer et resultat av den andre hovedtrenden: At liberalkonservative og kristendemokratiske partier har vunnet uavhengig av om de sitter i regjering eller i opposisjon. Finanskrisen har gjort at velgerne i Europa har gått til høyre. Det ser ikke ut som velgerne vil erstatte kapitalismen med noen annet, heller tvert imot.