USA: Veksten i ledighet avtar

Det må være mange år siden vi er blitt positivt overrasket over at 345 000 flere personer er blitt arbeidsledige på en måned. Men dette er spesielle tider og USA hatt et svært vanskelig halvår. I dag var 345 000 nye arbeidsledige et langt lavere tall enn alle regnet med på forhånd. Financial Times skriver at:

"The US economy shed 345,000 jobs in May, bringing the unemployment rate to a 26-year high of 9.4 per cent, but offering a clear sign that the pace of job cuts is slowing, official figures revealed on Friday. The latest non-farm payrolls data were much better than the drop of 525,000 that economists were expecting and was nearly half of the average monthly job losses during the last six months. Although the number remains painfully high, it is a sharp improvement from April’s revised 504,000 and offers hope that the economy’s free-fall could be ending."

Noen bedrifter, som for eksempel Wal-Mart, varsler til og med at de skal ansette flere i tiden som kommer. Men det er likevel alt for tidlig å erklære at krisen er over. Mye kan gå galt fortsatt. Et eksemepel på dette er de problemene Latvia er kommet opp i som en konsekvens av finanskrisen:

"The showdown in Latvia is the latest chapter in the unrest in Eastern European financial markets, following drops in currencies in Ukraine and Hungary. Latvia's situation could spread to its neighbors, creating further headaches for Western European banks that made loans in the area. The Hungarian forint and the Polish zloty in particular faced selling pressure on Latvia's news. The situation also pits the interests of western European banks against some who see a devaluation as the quickest way to deal with the country's foreign debts and return to growth. Sweden's banks are the biggest players in the Baltics, controlling up to half the market there."

Har bloggere spesielle personlighetstrekk?

Har bloggere spesielle personlighetstrekk? Er det for eksempel slik at bloggere må være mer en normalt introverte fordi de bruker pc og internett så mye, slik Jonathan Rauch hevder?

Richard Florida har kommet over denne forskningsrapporten som trekker en helt annen konklusjon:

"Taken together the results of these two studies indicate that openness to new experience and neuroticism predict blogging. (...) These findings were also moderated by gender. Collapsed across the two studies, women who were high in neuroticism were more likely to maintain a blog than were women low in neuroticism but there was no difference in blogging for men based on their level of neuroticism.

Given that the characteristics of individuals high in openness include imagination, curiosity, artistic talent, intelligence, and diversity in interests (John & Srivastava, 1999; McCrae& Costa, 1986), it is not surprising that this is a characteristic of bloggers. Blogging is both a form of self-expression as well as a form of online behavior so it stands to reason that creative individuals who are willing to try new things are likely to blog."

Biblioteket som ødelegger bøker

Jeg vet ikke helt om man skal le eller gråte av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no, men jeg er redd de tragikomiske sidene ved prosjektet i sum gjør dette til en temmelig trist historie for norsk kultur.

I utgangspunktet er det jo flott at Nasjonalbiblioteket setter i gang med et prosjekt for å digitalisere den norske boklige kulturarven (det er masse bøker som ikke er i salg lenger) og gjøre dem lesbare, søkbare og nedlastbare elektronisk fra et nytt nettsted, Bokhylla.no (ikke regn med at lenken vil virke).

Eirik Newt har gjort en viktig jobb på bloggen sin når det gjelder å beskrive alt som har gått galt i prosjektet. For å oppsummere:

1) Man kommer ikke inn på nettstedet fordi det ikke tåler trafikk. I følge Nasjonalbiblioteket er det slik at: "Problemene skyldtes stor pågang fra publikum, med køer på opptil flere hundre søk". Flere hundre, ja vel? Google har en milliard søk om dagen og ser ut til å virke. Er flere hundre søk om dagen mye? Men så lenge det er slik kan man i hvert fall bare glemme nedlasting av pdf-filer.

2) Brukergrensesnittet er helt merkelig. I følge de som har kommet inn på nettstedet er forsiden slik at man for eksempel ikke finner bøker, men må gå inn på bestemte årstall. Eller søke etter forfatter i et søkevindu.

3) Det er rot med metadataene om bøkene. Når Eirik Newt søker sine egne bøker kommer bøkene hans opp med andre forfatternavn.

4) Men det mest tragiske er at kvaliteten på de scannede sidene er helt katastrofalt dårlig. Eirik skriver om dette i "Look what they've done to my book, ma" og "Bokhylla.no goes pink". Dette er sterke saker. Nå er Eirik en mann som skriver dannet om det meste, men det som har skjedd er jo en ren skandale. Et nasjonalbibliotek skal ikke ødelegge bøker. Her har landets fremste eksperter på bøker åpenbart gitt blaffen i kvalitetskontroll. Er det fordi det ikke er på papir at det ikke er så farlig med kvaliteten?

Kan en reproduksjon bli så dårlig et den er krenkende? Olav Torvund skriver om Bokhylla.no på bloggen sin med dette som problemstilling. Jan Omdahl oppsummerer kritikken i en artikkel i Dagbladet der han også harselerer litt med påstanden om at Bokhylla.no er bibliotekenes svar på Spotify. Så lenge man ikke en gang kommer inn på bokhylla.no så er vel ikke det særlig sannsynlig.

New York Times skriver at Google skal lansere en ny nettbutikk for e-bøker i konkurranse med Amazon. I tillegg til Google Books der det er bøker som er fritt tilgjengelige. Men det er ikke bare Google og Amazon som lager "trykksaker" tilpasset skjerm som holder høy kvalitet. Maxbo som selger verktøy og hageredskaper klarer å legge katalogen sin i lekkert lesbar form på nettet, og det finnes gode eksempler på e-bøker som tar nettet på alvor (takk for tips fra Olava).

Da er det ganske spesielt at et nasjonalbibliotek ikke klarer å scanne slik at farger blir korrekte og tekst blir lesbar. Manglende kompetanse på ikt? Kanskje det, men dette handler vel mest sannsynlig om en kombinasjon av manglende kompetanse på formidling og et prosjekt som savner ledelse og derfor ikke er dimensjonert riktig i forhold til oppgaven som skal løses.

Oppdatert 21:40: Nå virket plustelig lenken til hjemmesiden til Bokhylla.no.

Oppdatert 22:15 Søk virker også. Og der jo alltid gøy å søke på seg selv. Da kom det opp en bok som heter "Her er Norge" av Arne Bonde og Jan Greve (bilder) utgitt i 1992 i forbindelse med Lillehammer OL. Tror ikke jeg har sett boka før, men der er det et kult bilde (dessverre litt dårlig billedkvalitet) på side 127 av Stortingets ungdomsinvasjon i 1989 med undertegnede sammen med Sylvia Brustad, Karita Bekkemellem, Tor Mikkel Wara, Olav Akselsen (kalt Tor Inge i billedteksten) og John G. Bernander http://www.nb.no/utlevering/nb/893e4820715e9a250aad6df3cb8a925f#&struct=DIV320

Obamas grønne vei ut av krisen

The Economist har i siste nummer et spesialbilag om USAs vei ut av finanskrisen og hvordan en for oppblåst offentlig sektor nå kan bli et stort problem. Motstår Obama den fristelsen er det grunn til å være optimist:

"The pain will eventually end. American business will regain its shine. Many firms will die, but the survivors will emerge leaner and stronger than before. The financial sector’s share of the economy will shrink, and stay shrunk for years to come. The importance of non-financial firms will accordingly rise, along with their ability to attract the best talent. America will remain the best place on earth to do business, so long as Barack Obama and the Democrats in Congress resist the temptation to meddle too much, and so long as organised labour does not overplay its hand. The crisis will prove hugely disruptive, however."

En viktig del av svaret ligger i en energipolitikk, med en stor satsing på omlegging til mer miljøvennlig energiproduksjon og energibruk. Et lengre avsnitt i bilaget heter "A Green Revolution" og handler om mulightene og utfordringene i en slik systematisk satsing på miljøvennlige energiteknologier for å stimulere næringsutvikling og innovasjon:

"Mr Obama’s other big plan is to insist that 10% of electricity be generated from renewable sources by 2012 and 25% by 2025. That implies a surge in wind, solar, hydroelectric and geothermal power, and so on."

Men det er ikke bare måten energien produseres på som er interessant i et klimaregnskap. Minst like interessant er det å drive innovasjon i måten vi benytter energi og hvordan el-infrastrukturen og "smart grids" utnytter informasjonsteknologi for å bli "smartere" enn i dag. For eksmpel ved la husholdninger få muligheten for å selger energi tilbake til nettet fra for eksemempel solceller på eget hustak. The Economist skriver:

"Lynn Orr, a professor at Stanford University, has solar panels on his home. During the day he sells power to the local utility at 29 cents a kilowatt-hour. At night he buys it back for 9 cents. The system is not perfectly flexible. He can reduce his bill to zero but no further. “So I need an electric car”

Eksemplet er fra California. Her i Norge har vi ikke den muligheten. Vi har ikke toveis kommunikasjon med strømnettet i det hele tatt. Vi aner ikke hva strømprisen på spotmarkedet er akkurat nå og har ingen mulighet til å justere forbruket slik at vi kan spare både penger og miljøet. Teknologiene finnes, men myndighetenes reguleringer er håpløst gammeldags. Vi unytter ikke markedsdynamikken for å oppnå miljømål. Slike eksempler er det mange av innen flere sektorer, som byggenæringen, energisektoren og transportsektoren. Der smarte, grønne forretningsmodeller og teknlologier kunne gi både næringsutvikling og miljøgevinster.

For de som er interssert i å lese mer om "Smart Grids" hadde Wired en god gjennomgang av dette for noen uker siden i "Fix the Grid - 7 ways to transform Amerika".

Abelia la i dag fram en rapport om "Smart grønn vekst" sammen med Econ på et seminar i Oslo. Fornyingsdepartementet har vært med på å støtte arbeidet med rapporten og snakket pent om tenkemåten. Men når det gjelder konkret handling i tråd med det rapporten beskriver av insentiver og tiltak, virker det som om Obama har kommet mye lenger i å forstå hvile muliheter for innovajson og vekst som ligger i den markedsbaserte, smarte og grønne veien ut av krisen.

USA: Annonsering i avisene falt 28 prosent i første kvartal

Interesseorganisasjonen Newspaper Association of America har i det stille offentliggjort noen helt skrekkelige tall for annonsesalget til avisene i første kvartal i år. Og selv om det ikke er slått så stort opp på NAAs hjemmeside, har den utmerkede bloggen til Allan D. Mutter "Reflections of a Newsosaur" evnen til å sette tallene inn i rett sammenheng. Han skriver:

"In the worst quarter in modern history for American newspapers, advertising sales fell by an unprecedented 28.3% in the first three months of 2009, plunging sales by more than $2.6 billion from the prior year. Statistics posted without publicity on the website of the Newspaper Association of America show that print ad sales fell by a historic 29.7% to $5.9 billion in the first period of this year and that online sales fell a record 13.4% to $696.3 million."

I følge Mutter har annonsesalget i aviser gått fra historisk topp til historisk katastrofe på utrolig kort tid:

"Barring a miraculous turnaround in the economy, the first quarter sales performance suggests the industry could be headed to its first year since 1987 of less than $30 billion in annual sales. By contrast, newspapers sold an all-time high of $49.4 billion in advertising as recently as 2005. If the industry achieved only $30 billion in sales this year, its volume would be 40% lower than it was four years ago."

De som mener nettavisene kan redde avisbransjen må også være ganske bekymret over disse tallene. Riktignok faller annonseinntektene prosentvis noe mindre enn i papirmediene, men de faller også kraftig, fra et nivå som fra før er en god del lavere enn papirmedienes annonseinntekter.

Fra General Motors til Government Motors

En epoke i amerikansk og global industrihistorie er over. Det privateide General Motors er konkurs etter å ha vært verdens største bilprodusent i 77 år. Bloomberg skriver:

"General Motors Corp., the world’s largest automaker for 77 years, will file for bankruptcy today, a landmark for an industry that defined American economic might.The filing, which GM executives said last year wouldn’t happen, marks the plunge of a company that used to make more than half the cars bought in the U.S., including the Corvette, the Cadillac and the Pontiac GTO."

Konkursen foregår riktignok ikke etter amerikansk konkurslovgivnings Chapter 7 (liquidation), men etter Chapter 11, som i GMs tilfelle betyr at de skal reorganiseres under et nytt statlig eierskap. Bloomberg forklarer hvordan det nye statlige GM vil se ut slik:

"The “new GM” will get $30.1 billion in bankruptcy financing from the government, and the Treasury “does not anticipate providing any additional assistance” after that, the Obama administration said yesterday in a statement. The federal government will have a 60 percent equity stake in the retooled automaker, and 12 percent will be held by the Canadian government, which is lending $9.5 billion to the company."

Det store spørsmålet er om dette (som Dagbladet i dag kaller "Government Motors" vil virke. Det må jo være et tankekors også for tilhengere av mye statlig eierskap dersom staten skal sitte igjen med alt som blir akterutseilt og ikke lenger tjener penger, mens private kapitalister kan flytte fokus til nye teknologier og forretningsmodeller som har større sjanser til å komme styrket ut av krisen. Wall Street Journal skriver:

"The question now facing 56,000 auto workers, 3,600 GM dealers and the Obama administration: Will it work? The government, which will own a majority of the company, is wagering upwards of $30 billion that it can return GM to profitability, reversing a decades-long decline by shearing away liabilities and creating a freshly competitive car maker by summer's end.The reorganization faces myriad risks, ranging from legal challenges to the uncertainty of when consumer demand for new cars will rebound. In becoming GM's new owner, the government is also entering largely unexplored terrain filled with political minefields, notably the possibility of meddling by Congress in the company's daily operations and business plans."

Kan i det hele tatt en bilprodusent som skal lykkes i en global konkurranse i en av verdens mest kunnskaps- og forskningsintensive bransjer lykkes dersom en amerikansk kongress stadig skal blande seg inn i beslutningene? Og er dette verdt 30 millarder dollar i skattebetalernes penger? Det må som sagt være et stort tankekors for alle tilhengere av mer statlig eierskap at akkurat General Motors skal være deres nye reklameplakat i tiden som kommer.

Hjelp til de forfengelige: et Geek Chart

- Er Twitter en forfengelighetsmaskin? spør Jan Omdahl i Dagbladet i dag, og bekrefter vel med en viss ironisk snert at det er tilfelle ved å understreke hvor viktig det er å sjekke sin status på Norsktoppen på Tvitre.no regelmessig (@janomdahl er nr. 5, en foran @VGanders, mens @paulchaffey bare er nr 69). Og vi bloggere har jo for eksempel Bloggurat, Blogglisten, Twingly topp 100 og Sonitustoppen for å synliggjøre "hot or not" akkurat nå.

Geek Chart er et verktøy som er bra for de forfengelige. Her får man riktignok ikke sammenlignet antall følgere med andre brukere, men til gjengjeld kan man vise fram for hele verden hvordan man er en vellykket og allsidig bruker av både blogg, Twitter, YouTube, Flickr, Digg, LastFM, Delicious og StubleUpon.

For de mest forfengelige blant superbrukerne av sosiale medier må jo dette være viktig å vise frem. Selv er jeg er nok litt for ensidig, for det går omtrent bare i blogg og Twitter, selv om jeg for så vidt har brukernavn på både YouTube og Flickr. De andre tjenestene har jeg så langt ikke funnet helt ut av, og da blir dette et litt kjedelig kakediagram for min del.

Hvilke partier er mest aktive på Twitter?

Politikeres bruk av sosiale medier begynner å bli spennende. Det skjer nye ting hele tiden, framskyndet av landsmøter og valgkamp. Jeg har tidligere skrevet her om politikeres bruk av blogger. Etter at jeg skrev dette i påsken er det Twitter som har tatt helt av blant politikere. Men kan vi måle hvilke partier som hevder seg best på Twitter? Ja, med litt hjelp av statistikk på hjemmesiden til Twittertinget kan man faktisk finne ut litt om politisk bruk av Twitter.

For hvordan skal man vurdere Twitterbruk? Når man vurderer blogger, også politiske blogger, vil man normalt legge vekt på kvaliteten på innleggene, hvor hyppig det skrives og i hvor stor grad bloggeren har forstått de sosiale sidene ved sosiale medier. Lenker man aktivt til andre på bloggen sin? Svarer man på innlegg? Da konkluderte jeg med at SV og KrF hadde et lite forsprang på bloggingen, med Arbeiderpartiet som en interessant outsider.

(Den bloggvurderingen var for øvrig er noe helt annet enn den avstemningen som foregår på bloggen til Svein Tore Martinsen, og som handler om hvilke politiske blogger som er best. Som en ser så er de aktive politikerne i mindretall i toppen av den konkurransen.)

Twittertinget.no er et eget nettsted laget av IXD og magasinet Ideer (spennende ganske nytt magasin på nett og papir med Nils Petter Nordskar som redaktør). De har samlet twitterfeedene fra alle politikere som twitrer på et felles nettsted slik at vi kan holde oversikt over dem. Det er en jevn strøm av meldinger fra politikere i alle partier. Og i sidefeltet til høyre er det laget statistikk slik at vi kan se hvilke partier som har høyest volum på:

Kriterie 1, antall partitwitrere: Arbeiderpartiet: 124, SV: 40, Høyre: 32, Venstre: 28, Rødt: 14, Senterpartiet: 13, FrP: 9, KrF: 7.

Kriterie 2, hvor mange "tweets": Arbeiderparitet: 11 842, SV: 6346, Høyre: 4539, Venstre: 4528, Rødt: 3131, KrF: 1942, Senterpartiet: 1887, FrP: 187

Kriterie 3, hvor mange "følgere": Arbeiderpartiet: 34 099, Høyre: 10 723, SV: 10 361, Venstre: 5947, Rødt: 3034, SP: 1663, KrF: 1516, FrP: 1226

Det er med andre ord en helt suveren seier til Arbeiderpartiet, mens Hege Ulstein i Dagsavisen åpenbart har rett i at FrPs store suksess skyldes at de er gode på andre ting enn sosiale medier. Direkte kontakt for eksempel. AP og SV på toppen har skrevet tusenvis av meldinger, mens FrPs ni politikere har skrevet totalt 187 "tweets". Selv midt i et landmøte skriver FrP under to prosent av det Arbeiderpartiet gjør på Twitter.

Så man kan kanskje hevde at FrPs suksess beviser at dette med blogging og Twitter ikke er så interessant som the twittering classes vil ha det til. Jeg tror det er en forhastet konklusjon. Når statsminister, statsråder og partiledere kommuniserer direkte med velgere på denne måten betyr det noe. For eksempel betyr det at de tradisjonalle massemedienes rolle som filter blir endret fordi politikere lettere kan føre diskusjonen direkte. Og partienes mindre kjente kandidater og tillitsvalgte får helt andre muligheter til å bli kjent og kommunisere et budskap.

Poenget er bare at dette tar litt tid. Både politikere og velgere må bli mer fortrolige med de nye verktøyene. Når de gjøre det vil norsk politikk være endret for alltid. Og når vi er kommet dit vil FrP ha kopiert Arbeiderpartiet og være blant de beste til å bruke verktøyene til å oppnå økt støtte. Slik de alltid gjør.

US Debt Clock

Jeg kom over et nettsted, US Debt Clock, som viser USAs gjeld, skatte-inntekter, viktigste utgiftsposter på budsjettet, privat gjeld, befolkning, arbeidsløshet, pensjons-forpliktelser, utenrikshandel osv. Og alle disse tallene er vist i sanntid (eller i hvert fall i tilsynelatende sanntid) for å øke effekten.

Og når vi først er inne på morsomme klokker så er det også verdt å nevne "The Peak Oil Clock" som viser hvor mye olje vi bruker, hvor mye som er igjen og hvor mange år det vil vare med dagens forbruk (30 år igjen viser denne klokken nå).

Html-koden til slike "peak oil" klokker kan for øvrig lastes ned her og legges inn i nettsider og blogger dersom man har behov for å vise sine venner at man er opptatt av nøyaktig hvor mye olje som er igjen i verden til enhver tid:

Nå er nøyaktigheten i dette litt diskutabelt ettersom markedet påvirker tallet for gjenværende olje. Utvinnbar olje er ikke en fysisk mengde olje, men størrelsen på oljeressursene det lar seg gjøre å produsere på en lønnsom måte. Og det tallet er mer som en strikk. Strikken blir lengre hvis prisen på olje blir høyere fordi høy pris fører til økte investeringer i form av både mer leteaktivitet og bedre utnyttelse av marginale og ukonvensjonelle ressurser. Dessuten forlenges levetiden til eksiterende felt. Investeringer i oljesand i Canada er et annet eksempel på hvordan oljealderen kan forlenges i mange år dersom oljeprisen blir en del høyrere enn den er nå.

Seth Godin: - Leading a tribe

Seth Godin har vært hos TED og snakket om overgangen fra en verden der vi bruker massekommunikasjon til en verden der de som ønsker å forandre noe må lede små bevegelser eller "stammer". Ledere leder ved å inspirere og kobler sammen mennesker og ideer. Og så tar noen andre en ny ledelse og kobler enda flere mennesker sammen, slik at ideer spres gjennom en stadig større "stamme" som slutter opp om en felles ide. Dette gjelder enten det er et produkt du vil selge eller målet er å mobilisere til handling for å stoppe klimaendringer.

Morsomt foredrag med mange gode poenger som er relevante både for bedrifter og organisasjoner som ønsker å påvirke. "The way we make change is not by using money or power, but by leading."

- Som å finne Noahs Ark

"– Dette er som å finne Noahs ark. Fossilet vil trolig være blant dem som blir avbildet i alle lærebøker de neste hundre årene, sier Hurum til ABC News."

Sitatet er hentet fra Drammens Tidende og den som sier dette er Jørn Hurum (en forsker fra Mjøndalen i følge Drammens Tidende). Jørn Hurums team har regissert en imponerende medieforestillinger rundt et av de mest spennende forskningsfunn en norsk forsker står bak. Det er for eksempel ganske enestående å få Google til å lage en egen Ida-logo til sin søkemotor. Google håndterer så vidt jeg vet over en milliard søk hver dag, så det er ikke noe dårlig sted å være synlig med en egen logo, selv om den bare er der en dag.

Og med stor oppmerksomhet kommer det selvfølgelig kritikk. Et par eksempler på slike kommentarer finnes etter innlegget jeg skrev om Ida på denne bloggen tirsdag kveld. Når nordmenn vinner OL-gull eller Melodi Grand Prix jubler stort sett alle. Når forskere gjør store ting skal av en eller annen grunn veldig mange være negative. Noen av de mest negative er forskerkolleger som selv har fått mindre oppmerksomhet.

Nå har Jørn Hurum en sjeldent offensiv mediestrategi. Det har han også vist før da han lanserte funnet av hodeskallen til en 15 meter lang havøgle, Predator X (T-Rex of the Ocean) fra Svalbard som ble offentliggjort i mars. Jeg synes det er flott med forskere som har en slik offensiv mediestrategi når de tross alt vet at de har gjort viktige funn. Ingen grunn til å late som om dette ikke er viktig. Og forskere vet at de uansett skal publisere resultatene og måles av sine kolleger. Og at den viktigste vurderingen skjer på bakgrunn av det de publisererer og ikke med utgangspunkt i mer eller mindre riktige medieoppslag.

Ansvarlig redaktør Nina Kristiansen i forskning.no har i dag en god kommentar om den målestokken all forskning må vurderes i forhold til, og hvordan Jørn Hurum sannsynligvis er godt forberedt på det som kommer:

"Hurum kjenner veldig godt til premissene for sitt arbeid. Ida vil nå granskes av alle verdens forskere på feltet. Hurum vet at det som egentlig teller er den vitenskapelige artikkelen (Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology) som publiseres samtidig med Ida-lanseringen. Det er denne artikkelen og kommende publiseringer han skal dømmes ut fra i ettertiden, ikke hvor mye presse han fikk i går, i dag og i morgen. Hurum har gardert seg gjennom å samarbeide med flere internasjonalt kjente forskere i det han kaller Dream Team. Den vitenskapelige artikkelen har derfor seks forfattere av ulik nasjonalitet, hvorav Hurum er den eneste norske."

Slik er forskning. Man lanserer hypoteser, etterprøver dem og publiserer resultatene slik at alle andre får muligheten til å gjøre det samme. Prosessen er åpen og etterprøvbar. Det er slik vi får ny viten og flytter grenser. Forskerne bak Ida har gjort sin del av jobben. Andre forskere vil bygge videre på dette arbeidet når de i fremtiden gjør nye oppdagelser.

Ida - The Link

Tirsdag var en stor dag for norsk forskning. Den norske paleontologen Jørn Hurum har offentliggjort funnet av et 47 millioner år gammelt fossil av en apekattlignende skapning. Om dette er "the missing link" eller bare en "link" vil sikkert bli diskutert mye framover, men dette er uansett en enorm fjær i hatten for Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke hver dag norske forskere har pressekonferanser med ordføreren i New York Michael Bloomberg og hele verdenspressen til stede. Og etter en liten verdensturne skal fossilet Ida hjem til Tøyen der hun blir å se fra 5. juni.

Ida er omtalt på nettsidene til BBC. The Guardian har et helt temabilag om "Fossil Ida". Og hele verdenspressen skriver om dette funnet, inkludert CNN, Wall Street Journal, tyske ZDF og naturligvis norske medier som VG, NRK og Forskning.no.

At dette er en stor verdensnyhet som i tillegg har vært godt planlagt og regissert fra forskerne ser vi ved at de allerede har fått igang en egen nettside om funnet: "The Link". Også planene om utstilling på Tøyen har kommet langt. Og regjeringen har i dag bevilget 350 000 USD til Naturhistorisk Museum for at de skal kunne følge dette opp på en god måte. Det er bare å gratulere både med funnet og god formidling av hva dette betyr.