Danmarks digitaliseringsstrategier

Jeg skrev for noen dager siden (her på bloggen) om den nye svenske digitaliseringsstrategien som kom i slutten av mai. Og ble da tipset om at det finnes en enda nyere dansk digitaliseringsstategi som kom for bare et par uker siden. Den danske strategien heter "Sammen griber vi de digitale mulgheter" og er en såkalt "fellesoffentlig digitaliseringsstrateg 2026-2029". Noe som betyr at regjeringen, kommunenes organisasjon KL og de danske regionene har skrevet denne strategien sammen.

Og det er jo riktig spennende, spesielt fordi Danmark på mange områder har tatt ledelsen i offentlig forvaltnings digitalisering, også internt i Norden. Men fordi denne strategien i all hovesdak omhandler offentlig sektor må jeg ta en liten omvei. Danmark har nemlig, i likhet med Norge og Sverige, også laget en bredere og mer generell digitaliseringsstrategi det kan være naturlig å omtale først, og sammenlikne denne med den svenske og den norske strategien.

Danmarks digitaliseringstrategi

Den generelle danske digitaliseringsstategien heter "Danmarks digitaliseringsstrategi - Ansvar for den digitale utvikling", og kom i november 2023. Den gjelder for 2024-27. Dokumentet er en god del kortere enn de norske og den svenske strategidokumentene, men i likhet med den svenske er den danske strategien ganske god til å vise til andre ting som er igangsatt og som berører det den danske digitaliseringsstrategien er opptatt av. Hensikten er å vise en politikk som henger sammen, og ikke bare separate digitaliseringstiltak.

Den danske digitaliseringsstrategien har syv temakapitler. Temaene som er løftet frem er i stor grad de samme som i den svenske og norske digitaliseringsstrategien. Kapitelene handler om behovet for mer digital kompetanse, om kunstig intelligens, om digitaliseringens bidrag til grønn omstilling, om behovet for vekst i næringslivet, særlig i små og mellomstore virksomheter, om behovet for et sterkt etisk og ansvarlig digitalt fundament, og om fremtidens digitale helse og omsorg.

Det syvende temaet i den danske strategien har overskriften "Danmark i centrum av internatjonal digitalisering". Den ambisjonen har jeg sans for. Mens den norske og svenske strategien er mer opptatt av at eget land skal være det mest digitale i verden, som om det er et slags internasjonalt mesterskap, er den danske strategiens avsluttende kapittel opptatt av at problemene som skal løses i stor grad er internasjonale, og at Danmark skal være i første rekke når det gjelder å bidra til finne løsninger sammen med andre. Det skal de klare gjennom å være en aktiv deltager i EUs lovgivningsprosesser og digitale programmer, og også et land som er raske når det gjleder å iverksette EUs regelverk. Men for Danmark handler dette også om at deres digitale løsninger skal være så gode at de eksporteres til andre.

Den fellesoffentlige digitaliseringsstrategien 2026-29

Den generelle danske digitaliseringsstrategien fra 2023 er et ganske selvsikkert dokument som viser til tidligere suksesser. På samme måte er også den  nye offentlige digitaliseringsstrategien opptatt av at Danmark har fått til mye på det digitale området og skal bygge videre på det de har lykkes med fremover. De nevner at det har vært laget fellesofffentlige digitaliseringsstrategier i Danmark siden 2001 og at samarbeidet blant annet har resultert i eID-løsningen MitID og Digital Post og andre fellesløsninger svært få andre land har. 

Men i stedet for å skrive i det vide og brede om en rekke ulike temaer, har denne nye strategien valgt å konsentrere seg om noen få viktige nye initiativer stat og kommune skal samarbeides om nå. Det forklares slik i strategien:

"...parterne har fokuseret på relatvt få men dybdegående initatver, der er kendetegnet ved at skabe fundamentet for den brede digitale udvikling af Danmarks digitale ofentlige sektor. Strategien indeholder både konkrete fællesofentlige inita tver og løsninger, men danner også rammen for parternes individuelle bidrag tl at realisere den fælles vision."

Strategien har fire såkalte "fokusområder" og 12 "initiativer", og som beskriver konkrete ting stat og kommune skal gjøre. Jeg synes det er 12 initiativer som i stor grad både er konkrete og ambisiøse, og som ikke skyver problemene foran seg ved å skrive at man skal "vurdere". Flere av de danske initiativene er direkte relevante for den norske diskusjonen om hva som bør prioriteres i digitaliseringspolitikken og når det skal gjøres.

De fire fokusområdene er i tur og orden: "En brugervennlig digital offentlig sektor". Her vektlegges brukervennligehet, sammenheng og inkludering, og mulighet til å kunne ta imot hjelp fra andre. Det andre fokusområdet er "Ansvarlig og verdiskapende ansvendelse av ny teknologi", som handler om effektive tjenester og høyt servicenivå, der blant annet kunstig intelligens brukes til økt verdiskaping. Tredje fokusområde er "Et sammenhengende digitalt fundament", som handler om sammenheng både når det gjelder infrastruktur og digitale systemer, og sammenheng for borgere og ansatte . 

Fjerde område handler om europeisk samarbeid om digital utvikling og digital suverenitet. Suverenitet er ikke noe man mister ved å samarbeide tett med EU og utvikle nye felles løsninger, men noe man vinner gjennom på løse store utfordringer sammen. Naturligvis er det slik. Og nå har akkurat Danmark overtatt formannskapet i EU, så jeg vil tro dette kommer til å stå høyt på EUs dagsorden det kommende halvåret.

12 danske initiativer

Er det mulig å gjennomføre et så ambisiøst program med bare 12 tiltak? Det er i hvert fall uttrykk for en tydelig prioritering av hva det er aller viktigst å finne gode løsninger på. Jeg skal ikke nevne alle, og ikke alle er like konkrete, men jeg trekker frem noen av de tydeligste eksemplene på veldig konkrete masjordre til forvaltningen:

Initiativ 2 heter på dansk "Udbredelse og udvikling af Digital Fuldmagt", og er omtalt slik i strategien:

"Det skal være letere at modtage eller give hjælp til digitale gøremål. Den fælles ofentlige løsning for digital fuldmagt skal derfor videreudvikles med borgernes behov i centrum, så løsningen kan fungere på tværs af ofentlige myndigheder. Derudover skal det undersøges, om det er hensigtsmæssigt, at den private sektor omfates af løsningen. Dete skal give langt bedre muligheder for, at pårørende og støtepersoner med deres eget MitID kan agere digitalt på vegne af andre på en tllidsfuld og sikker måde."

Dette med tilgang til elektroniske IDer på høyt nivå for alle, og mulighet til å tildele fulmakter til andre, slik at man kan få kjelp til konkrete ting, uten å gi fra seg hele sin digitale identitet, er jo ikke akkurat en ukjent problemstilling i Norge heller, så dette blir spennende å følge.

Initiativ 3 heter "Øget anvendelse af Digitalt Samtykke", og har følgende begrunnelse i strategien:

Det skal være nemmere for borgere og ofentlige myndigheder at afgive, indhente og håndtere samtykker. Dete skal ske gennem en videre udvikling og udbredelse af den fællesofentlige digitale samtykkeløsning. Ved at gøre det nemmere for ofentlige myndigheder at indhente og hånd tere samtykker sikres færre manuelle processer, hvilket skal bidrage tl at lete de administratve opgaver. Borgerne skal også have adgang tl et overblik over deres samtykker, så de let kan se, hvad de har givet samtykke til.

Digitaliseringsstrategien omtaler et konkret eksempel som beskriver hvordan Københavns kommunes Beskjeftigelses- og integrasjonsforvaltning har tatt en første versjon av Digitalt samtykke i bruk, noe som sparer både tid og papir hos saksbehandlerne.

Digital assistent i det offentlige

Initiativ 5 i den danske strategien heter "Digital assistent" i det offentlige", og blir omtalt slik:

"Borgerne skal tlbydes en mere sammenhængende ofentlig digital service, som i højere grad tager udgangspunkt i den enkelte borgers konkrete situaton og behov. Borgerne skal kunne få svar på deres spørgsmål og kunne kommunikere med hele den ofentlige sektor uden at skulle navigere i komplekse systemer på tværs af myndigheder. Derfor igangsæter de fællesofentlige parter et samarbejde for at undersøge potentalerne ved en AI­-baseret digital assistent. Gennem initiatvet udvikles og afprøves en fælles digital arkitektur, principper og standarder. Dete skal danne grund laget for, hvordan digitale assistenter udvikles og implementeres, så der kan skabes sammenhæng i løsningerne på tværs af den ofentlige sektor til gavn for borgere og virksomheder."

Dette er spennende tanker, som går langt ut over tradisjonelle ambisjoner om felles portaler eller "én dør inn". En digital assistent er noe annet enn en felles portal med både informasjon man trenger, og ikke trenger. Det er en digital hjelper som følger innbyggeren og som skaffer frem informasjon, gjerne med bruk av KI, det som er relevant for oss. Fans av Star Wars vil huske R2D2 som trofast fulgte etter Luke Skywalker og foret han med akkurat den informasjonen som var relevant og nyttig der og da. Her slipper vi en ny fysisk boks, til det har vi mobiltelefoner og PCer. Men tjenesten må lages.

Digital lommebok

Initativ 7 handler om digitale lommebøker, noe av det mest spennende som foregår for tiden på den europeiske digitaliseringsfronten, og et område der Europa virkelig kan ta en ledende rolle når det gjelder å bekrefte av personer og virksomheter er de som de gir seg ut for å være og har de sertifikatene og bevisene de hevder å ha. Det danske initivitativet heter "Beviser i den digitale identitetstegnebog", og er beskrevet slik:

"Som følge af en EU-­forordning forpligtes alle medlemsstater tl at stlle en digital identtetstegnebog tl rådighed for borgerne, der tlbyder en ny og efektv måde at udveksle informatoner mellem borgere, ofentlige myndigheder og virksomheder. Staten, kommunerne og regionerne vil samarbejde om at udnyte tegnebogens potentaler for at skabe værdi for borgere, myndigheder og virksom heder ved at sikre relevant indhold og mulighed for bevisudstedelse på tværs af områder i den ofentlige sektor."

Lommebok er altså tegnebog på dansk. Den vil også komme i Norge fordi vi er medlemmer i EØS. Og som den danske strategien nevner så vil digitale lommebøker både finnes som personlommebøker og som virksomhetslommebøker der for eksempel en bedrift kan oppbevare ulike bevis, attester og sertifikater som andre etterspør. 

Digitale plattformer for bærekraft og miljø

Også på andre områder berører den danske fellesoffentlige digitaliseringsstrategien områder som forenkler og fornyer for virksomheter, blant annet når det gjelder miljø og bærekraft. Initiativ 9 heter  "Digital platform for byggematerialer og råstoffer", og omtales slik:

"Det skal være letere for ofentlige bygherrer at designe nye byggerier baseret på genbrug og genanvendelse af materialer, der bliver tlgænge lige fra eksisterende byggerier. Den digitale ”donorbygningsplatform” muliggør en cirkulær strøm af materialer ved at forbinde materialer i bygninger, der står over for ombygning eller nedrivning, med nye byggeprojekter. Platformen vil muliggøre denne matchmaking ved at give indsigt i tlgængelige donorbygninger og de ind lejrede materialer. Platformen ændrer ikke i kravene til bygherrer, men gør det nemmere at være bæredygtg"

Initiativ 10 handler om an annen viktig del av miljø- og bærekraftsutfordringene der det digitale kan hjelpe til med konkrete løsninger, nemlig avfall. Overskriften er: "Datakvalitet og sporbarhed på byggeaffalds- og jordområdet", og omtales slik:

"Digital systemisk samtænkning på afalds­ og jord området er en forudsætning for at opnå ressour ceoptmering og en efektv cirkulær økonomi. Data og dermed overblik over ressource­ og afaldsstrømme kan give os viden om, hvor for urenet jorden eller afaldet er, og hvor meget der genanvendes. Ved at sikre samspil mellem systemer, standardisering af data og fokuseret kvalitetssikring af data om jord samt bygge­ og anlægsafald, kan efektviteten i hele værdi kæden fremmes, og der kan skabes bedre sporbarhed og overblik over fx jordstrømme. Det vil gøre det letere at opdage svindel med analyser og prøve tagninger. Samtdig bliver det nemmere at opdage, hvis afald eller jord ikke afeveres på dét modtageanlæg, som fremgår af anmeldelsen."

En stor og kompleks samfunnsutfordring, som i følge omtalen i den danske strategien krever "systemisk samtænkning" (flott begrep), og som staten og kommunene i denne strategien er enige om å løse bedre ved hjelp av en felles digital løsning.

Jeg kunne nevnt enda flere av disse initiativene. De to siste handler om det internasjonale, om at Danmark skal ta en enda tydeligere rolle i å bidra til å realisere EUs digitale ambisjoner, og gjøre det på en slik måte at det passer inn i en dansk kontekst, og om at digital suverenitet blir stadig viktigere i en verden der noen store plattformselskaper tar større plass og kan gi avhengigheter vi ikke ønsker. Det krever også noen gjennomtenkte veivalg.

Strategier, veikart og handling

Det er som nevnt stor forskjell på den generelle danske digitaliseringsstrategien, som har en bred tilnærming og ligner på den tilsvarende norske og svenske digitaliseringsstrategien. Det er dokumenter vi helt sikkert trenger med jevne mellomrom, i møte med ny teknologi, og for å oppdatere helhetsblikket og beskrive sammenhenger mellom ambisjoner, teknologi, lover og regler, organisering, finansiering og ansvar og roller. Men vi får ikke til så mye ved å bare skrive nye strategier, det må gjøres noe også. 

Og her tenker jeg den danske fellesoffentlige digitalseringsstrategien viser vei. Den er mer handlingsplan enn strategi, for det viktigste som står der handler om hva som skal gjennomføres. Det er helt konkrete ting, men ting som likevel hører hjemme på dette regjeringsnivået fordi de trenger et klart mandag og krever at mange samarbeider for å få det til. Kanskje hadde dokumentet fortjent å bli utstyrt med en form for veikart for å ytterligere illustrere hvordan dette er komplekse områder der det er mye som henger sammen og mange avhengigheter.

Forhåpenligvis kan vi få til noe tilsvarende i Norge der en mer generell og litt løs og luftig digitaliseringsstrategi kan få et veikart som viser sammenhenger, avhengigheter og prioriteringer, og en handlingsplan som tar for seg ting som fullmakstsløsninger, samtykkeløsninger, digitale assistenter, digitale lommebøker og sirkularitetsdokumentasjon. Det bør bli neste etappe.