Hvert år undersøker EU den digitale tilstanden i medlemslandene og lager analyser av hvor bra det står til og hva landene kan gjøres bedre. EU rangerer landene etter hvor langt de er kommet. Norge samarbeider tett med EU om digitalisering og vi bidrar også med data til denne undersøkelsen og er derfor det eneste ikke-medlemslandet som er med i indeksen.
Når er det naturligvis slik at ingen land i Europa er blitt dårligere på digitalisering enn i forrige undersøkelse når det kommer en ny DESI-indeks (Digital Economy and Society Index). Alle går opp noen poeng og for å klatre på rangeringen må man ha et høyere forbedringstempo enn det andre land har. Norge falt litt på undersøkelsen, til en femteplass i 2018 og holdt den plassen i 2019, men har nå klatret opp igjen til en tredjeplass. Foran oss er Finland og Sverige, som for et år siden, mens Danmark, som ofte har vært øverst på listen, nå har falt ned til fjerdeplass, bak Norge. Det er grunn til å være tilfreds med at Norge ligger på en så god plassering og enda større grunn til å være fornøyd med at Norge klarer fordi vi holder et høyt tempo i digitaliseringen. Det er fullt mulig å klatre helt til topps hvis vi fortsetter å gjøre jobben.
Ser vi litt større på den digitale tilstanden i Europa er det veldig store forskjeller mellom topp og bunn på listen, men det er tett i toppen. Det er fem land som skiller seg litt ut øverst: Finland, Sverige, Norge, Danmark og Nederland, de samme fem landene som i tidligere rangeringer. Deretter kommer Malta, Irland, Estland og Storbritannia. Det er sikkert overraskende for noen at Tyskland og Frankrike er nokså midt på treet i EU. Mens Italia er nær bunnen, bak Polen, men foran Hellas og Bulgaria, som er er helt nederst.
Hva er det så denne DESI-indeksen måler? Det er fem viktige hovedområder, med en rekke indikatorer på hver av dem, som blir analysert og sammenlignet. Den første handler om den digitale grunnmuren, bredbånd og mobil, som er en forutsetning for stort sett all annen digitalisering. Her er Norge helt i toppen i undersøkelsen, med samme poengsum som Danmark som topper blant EU-landene. Bak Norge og Danmark følger Sverige og de tre baltiske landene. At Norge, sammen med resten av Norden, skal ligge helt i toppen i Europa når det gjelder tilgang til digital infrastruktur er kanskje litt rart med tanke på den krevende geografien vår. Men slik er det. Vi har lykkes med å gi innbyggere og næringsliv et tilbud som er langt bedre enn det som er vanlig ellers i Europa. Og tallene viser at dette kan fortsette når vi også er raskt ute med å rulle ut 5G.
Andre hovedtema er kompetanse, eller humankapital, som det heter i EUs indeks. Både den grunnleggende digitale kompetansen i befolkningen og tilgangen på IT-spesialister er tema her. Norge har klatret på denne indikatoren de siste årene. Men Finland troner suverent i toppen og Sverige har en god andreplass, med Estland på tredje og deretter Norge. Sammenligner vi Norge med Sverige og Finland ser vi at Norge er best når det gjelder befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter, men vi henger etter begge, og særlig Finland når det gjelder antall ikt-spesialister, kvinnelige ikt-spesialister og ikt-studenter. Men som sagt viser tallene at det går rett vei.
Tema tre er innbyggernes bruk av digitale tjenester. Hvor mange som er er på nettet daglig, bruker nettbank, sosiale medier, e-læring og andre tjenester. Her er faktisk Norge på en klar førsteplass i Europa, foran Finland, Sverige, Nederland, Danmark og UK, som ligger ganske tett. Et godt eksempel er bruk av digital betaling. I følge disse tallene har Norge en klar førsteplass når det gjelder antall brukere av nettbank i befolkningen, 97 prosent bruker nettbank i Norge, mot et gjennomsnitt på 66 prosent for EU-landene.
Fjerde tema er næringslivets bruk av digitale teknologier, Der måles blant annet bruk av skytjenester, stordatabruk, grensekryssende netthandel og SMBers grad av digitalisering. Også her har Norge en god utvikling, men toppen av listen for denne indikatoren er litt annerledes enn de andre: Irland er på topp, foran Finland, Belgia og Nederland. Norge er nummer syv, rett bak Danmark og Sverige. Også her er de store landene i Europa, Tyskland, Frankrike og Spania godt bak. Hvorfor er det slik at Norge er helt på toppen når det gjelder innbyggernes bruk av digitale tjenester, men litt lenger ned når det gjelder næringslivets digitalisering? Det har nok litt med næringsstruktur å gjøre, med mange veldig små bedrifter og dessuten mye naturressursbasert næringsliv. Men desto større grunn er det til å legge til rette for økt digitaliseringstempo her også. Både når det gjelder tilgang til kompetanse, muligheter for å dele og gjenbruke data og videre forenklinger av lover og regler slik at de fremmer digitale samarbeidsmodeller, er det jobber som skal gjøres.
Femte og siste tema er digitalisering i offentlig sektor. Her er sspørsmålet om det finnes digitale søknadsskjemaer og rapporteringsløsninger, om data myndighetene allerede har om deg er ferdig utfylt og om offentlig data tilgjengeliggjøres og kan gjenbrukes. Toppen på denne listen er også litt annerledes enn de øvrige kategoriene, med Estland på topp foran Spania. Så følger Danmark, Finland og Norge. Latvia som ligger ganske lavt på alle andre kategorier ligger på samme nivå som Norge her, mens Sverige er litt bak. Jeg tillater meg å tvile litt på om dette gir et helt presist bilde. Det virker som indikatoren "open data" trekker Norge og særlig Sverige nedover, uten at det er helt klart hvorfor. Men uansett er datadrevet innovasjon og offentlig sektors bidrag til dette noe vi jobber godt med i Norge for tiden. Og så er det gledelig at vi er helt i toppen sammen med Estland når det gjelder digitale tjenester for næringslivet. Det er ikke uten grunn mange andre land misunner oss AltInn-plattformen.
Så, alt i alt, en gledelig konstatering av at Norge ligger godt plassert når det gjelder digitalisering, og at tempoet har økt, men samtidig en viktig påminnelse om at vi har mer vi skal gjøre, både når det gjelder digital grunnmur, kompetansetilgang, deling av data og sammenhengende offentlige tjenester. Ikke minst blir det viktig at næringslivet vårt har tilgang på kompetanse og rammebetingelser som gjør at de kan ligge i forkant når det gjelder nye digitale forretningsmodeller.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar