mandag 13. mars 2017

Sosialdemokratisk kollaps

Det er en veldig interessant artikkel på Aftenpostens nettsider om nedturen mange europeiske sosialdemokratiske partier opplever om dagen. Selv om det sikkert er noen årsaker som er unike i enkelte land, er det såpass mange fellestrekk mellom de sosialdemokratiske nedturene at det har fått et felles navn: Pasokifisering, et fenomen jeg blogget om her for litt over et år siden.

Da tok jeg utgangspunkt i en artikkel i svenske Aftonbladet om hvordan de polske, skotske og greske sosialdemokratiske partiene ble utradert sist det var valg, mens de danske, finske, tyske, britiske og spanske sosialdemokratene er dyttet ut av de gamle lederrollene sine. Siden da har nedturen spredt seg videre.

I Frankrike vant sosialistpartiet presidentvalget sist. Nå ligger partiets kandidat på fjerde plass i meningsmålingene med omkring 15 prosent oppslutning. På Island fikk sosialdemokratene 5,6 prosent ved forrige valg. Og i Nederland har PvdA omkring 8 prosent i meningsmålingene rett før valget. Aftenposten skriver:

"Fallet til arbeiderpartiet i Nederland har vært kraftigere enn i de fleste andre europeiske land, men føyer seg inn i en bredere trend. Siden 1980-tallet har oppslutningen om sosialdemokratiske partier i Sør- og Vest-Europa falt fra 31,3 til 21,5 prosent, viser nye tall fra Simon Hix, professor ved London School of Economics. Hix er i gang med et stort forskningsprosjekt som ser på partisystemer og partier over tid. – Støtten til de store sosialdemokratiske partiene har falt markant, og det politiske landskapet blir mer og mer fragmentert. Det går i den retningen vi ser i Nederland mange steder, sier Hix. Også de tradisjonelle partiene på høyresiden har sett oppslutningen gå ned, understreker han. – Men det virker som de i større grad har klart å koordinere seg rundt ett enkelt parti. Situasjonen fremstår ikke like akutt som på venstresiden, sier Hix."

Dette siste poenget er etter mitt ganske viktig. Venstresiden pleier ofte å gi den liberale og frihandelsvennlige høyresiden skylden for fremveksten av populistiske og proteksjonistiske partier. Visstnok fordi den tradisjonelle høyresidens politikk har vært mislykket. Men velgerne er ikke enige i det. Som Simon Hix sier til Aftenposten har de tradisjonalle partiene på høyresiden stort sett klart seg langt bedre enn sosialdemokratene har.