Men kanskje noe av det aller mest interessante er å undersøke hvilke hindringer som står i veien for flere og bedre digitale tjenester. Det er en måte å stille spørsmålet på som ikke tar for gitt at problemet er enten penger, kompetanse, regelverk eller interne prioriteringer, men som spør virksomhetene selv om hva de opplever at står i veien for mer digitalisering.
Statistisk Sentralbyrå har nettopp gjennomført en slik undersøkelse der de spør statlige virksomheter og kommuner om hva de mener hindrer utviklingen av digitale tjenester. Og svarene er interessante. Vi kan lese at ganske få både i stat og kommune (men litt flere i kommunene) svarer at problemet er mangel på politiske føringer eller mangel på engasjement hos egen ledelse. Litt flere, omkring en av fem i både stat og kommune peker på hindringer i lov og regelverk, heller ikke urovekkende mange, men det er viktig for de det gjelder å se på lov og regelverket der det er til hinder for bedre løsninger.
Litt høyere på listen over hindringer ligger mangel på felles standarder for datautveksling og mangel på felles offentlig løsninger og infrastruktur. I begge tilfeller oppleves problemet som størst i kommunene der omkring halvparten nevner det, sannsynligvis fordi alle kommuner har det samme ansvaret og gjør de samme tingene, og savnet av felles løsninger derfor er størst der. En beslektet hindring som omtrent like mange peker på er at eksisterende fagsystemer er vanskelige å integrere med nye løsninger og komponenter for digital forvaltning.
Det er også interessant å se at enda et hakk oppover skalaen over store hindringer ligger "Avhengig av utvikling hos andre virksomheter" med bortimot 50 prosent i staten og nesten 60 prosent i kommunene. At dette oppleves som en stor hindring er kanskje ikke så overraskende, men desto viktigere å være oppmerksom på. Når utgangspunktet vårt er at digitale systemer skal snakke sammen på tvers av virksomheter, og at vi ikke skal spørre om ting vi vet fra før, er det helt sentralt at digitaliseringen skjer parallelt i ulike virksomheter og at det for eksempel er bedre sammenheng mellom stat og kommune. For innbyggere og næringsliv er ikke det viktigste om det er stat eller kommune, eller fylkeskommune, som har ansvaret, men at oppgaven blir løst på en mest mulig rask og enkel måte.
Og så er det denne kompetansen som trengs over alt, særlig når det skal innføres ny teknologi i en virksomhet der det er langt mellom teknologiekspertene. På direkte spørsmål om manglende kompetanse er en hindring for digitalisering, svarer 28 prosent i staten og 46 prosent i kommunene at det er tilfelle. Men på det ganske beslektede spørsmålet om det er "vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling", og som handler om den kompetansen man har er tilgjengelig til å drive digitaliseringsprosjekter, eller om de er opptatt med andre ting, svarer 56 prosent i staten og 75 prosent i kommunene at dette er en hindring.
Så må det nevnes at digitaliseringstempoet i hele samfunnet, også i offentlig sektor, er høyt for tiden, og at vi får til svært mye på tross av disse hindringene men tallene er også en god påminnelse om at vi kan få til enda mer om vi overvinner noen av disse hindringene. Svaret på flere av dem er bedre styring og samordning. Styring og samordning av kompetanseressurser i virksomhetene, inkluddert strategier for samspill med privat sektor i utvikling og drift av nye digitale løsninger. Og en samordnet digitalisering på tvers av etater, kommuner og forvaltningsnivåer.
Det er nettopp dette som er ambisjonen i strategien for digitalisering av offentlig sektor. Funnene i denne undersøkelsen viser at både strategien og Digitaliseringsdirektoratets handlingsplan for å gjennomføre den, er helt nødvendig.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar