Koronamotstandens musikk (4): Love Shine a Light

Jeg har så langt i denne spalten konsentrert meg om den spanske sangen "Resistiré" som har blitt et musikalsk samlingspunkt i innsatsen helsetjenesten og andre gjør i kampen mot koronaviruset. Det er nå blitt mange "offisielle" innspillinger av sangen av artister i ulike land, og jeg tror jeg kommer tilbake til noen av disse. Og så er det hundrevis av videoer YouTube-brukere har laget selv der de synger sangen selv, fra karantenelivet, eller bruker den som soundtrack til videoer om det som skjer.

Men i dag må jeg ta en liten avstikker til et annet musikalsk felles bidrag. Ikke fordi jeg tror det blir stående som det viktigste, men den fortjener å bli nevnt. Det gjelder den avlyste Melodi Grand Prix-finalens musikalske dugnad der samtlige deltageres bidrag ble presentert, men ikke stemt over. Men der de også fremførte "Love Shine a Light". Sammen, men fra hvert sitt studio i sitt hjemland ble den innspilt og satt samen som en musikalsk støtte til alle som står i førstelinje i kampen.

Sangen, som vant finalen i 1997, er blant de beste som har vært med noen gang. Så det å lage denne nye versjonen, med selveste Katrina med  på vokal på slutten, er en utmerket måte å gi et musikalsk bidrag til både helsearbeidere og til de som er rammet av sykdommen eller på andre måter.

Koronamotstandens musikk (3): Vi håller ut

I begynnelsen av april kom den spanske nyinnspillingen av sangen "Resisitiré" ut, under navnet "Resistiré 2020". Da hadde den blitt sunget fra balkongene i nedstengte byer i et par uker allerede, og et 30-tall artister fant ut at de ville lage en felles innspilling, fra hver sin hjemmekarantene. Og ideen har spredd seg til flere andre land. I går blogget jeg om den meksikanske utgaven, men også i flere andre land i Latin Amerika har kjente musikere laget lignende innspillinger.

Men sangen har også begynt å spre seg ut de spansktalende delene av verden. Budskapet om å holde sammen og kjempe mot ødeleggelsene coronaviruset har ført med seg, fungerer over alt. Derfor har også Sverige fått sin versjon, der et 30-tall artister har laget en svenskspråklig versjon av "Resistiré". På svensk heter den "Vi håller ut" og ble lansert på 17. mai:

Koronamotstandens musikk (2): Resistiré Mexico

Som jeg skrev om forrige helg her på bloggen, er koronakrisen i ferd med å skape sin egen musikk. Noen har brukt hjemmekarantene til å skrive helt nye sanger og album, andre lager nytolkninger av gamle sanger. Og i noen tilfeller stiller en stor gruppe kjente artister opp, i beste "Do they know it's Christmas" og "We are the wolrd"-tradisjon, og spiller inn en sang sammen..

Akkurat nå må dette foregå uten fysisk kontakt i studio, noe som heldigvis tar seg gjennomføre, men som også gjør at musikkvideoene får et interessant særpreg. Først ute og størst var et 30-tall spanske artister som spilte inn "Resistiré", en sang fra 80-tallet som i Spania har blitt kjenningsmelodien som er sunget fra balkonger og på arbeidsplasser landet rundt. Jeg blogget om og lenket til den her.

I flere andre land ble musikere inspirert av dette, og i midten av april kom det meksikanske svaret. Rundt 30 kjente musikere fra flere plateselskaper har samarbeidet om å spille inn samme sang, men som en hyllest til meksikanske helsearbeidere og andre som står på under krisen for å redde liv og holde viktige samfunnsfunksjoner i gang.

Langt fra flokkimmunitet

I praksis, og i møte med innbyggernes krav om tiltak for å begrense smitten, var det vel aldri noe reelt alternativ. Men et par land, med Sverige som det mest tydelige, men i teorien også UK og Donald Trump en periode, ga sin støtte til tanken om at den beste måten å bekjempe koronaviruset var at befolkningen skulle utvikle immunitet.

Flokkimunitet, eller "herd immunity", handler om at når tilstrekkelig mange har hatt et virus, utviklet antistoffer, så spredningen av seg selv fordi vi slipper opp for både smittespredere og folk som kan smittes.

En logisk og flott ide, dersom den virker, men akkurat det er naturlig nok avhengig at at smitten sprer seg raskt rund til store deler av befolkningen, men uten at så mange blir alvorlig syke og dør at det ikke lar seg gjøre å holde fast på strategien. Da kan de landene som står i det, og aksepterer litt flere smittede, og en del flere dødsfall, likevel bli vinnere til slutt ved at de blir ferdig med koronasmitten tidligere enn andre, og få økonomien i gang igjen. Men landene som har stengt igjen kraftfullt og tidlig fremstår som tapere fordi de må leve med sykdommen og smitteverntiltakene mye lenger, med en vedvarende høy arbeidsledighet.

Hvordan har så strategiene for å oppå flokkimmunitet lyktes så langt? Helt elendig, om vi skal tro forskingen som så langt er gjennomført. New York Times skriver om dette, og konstaterer at det selv i byene i verden som er hardest rammet, og som har svært mange døde, ikke er noen som er i nærhten av å oppnå flokkimmunitet:

"Some countries — notably Sweden, and briefly Britain — have experimented with limited lockdowns in an effort to build up immunity in their populations. But even in these places, recent studies indicate that no more than 7 to 17 percent of people have been infected so far. In New York City, which has had the largest coronavirus outbreak in the United States, around 20 percent of the city’s residents have been infected by the virus as of early May, according to a survey of people in grocery stores and community centers released by the governor’s office."

4000 nye studieplasser er fordelt

Tidligere i mai kom nyheten om at regjeringen forslår hele 4000 nye studieplasser ved universitetene og høyskolene fra høsten. Og ytterligere 1000 plasser i den høyere yrkesutdanningen ved fagskolene.

Og denne uken fordelte kunnskapsdepartementet de nye studieplassene på studiestedet og fagområder. Hele landet er godt representert og hele 27 universiteter og høyskoler er på listen over studiesteder som får flere plasser.

Når det gjelder fagområder er det ikke overraskende noen utdanninger der det er en sterk økning i etterspørselen i arbeidslivet som styrkes spesielt. I Kunnskapsdepartementets egen pressemelding, under overskriften  "Prioriterer helse- og sosialfag, lærerutdanninger og IKT", skriver Kunnskapsdepartementet at:

• Helse- og sosialfag, blant annet medisin, sykepleie og barnevern: om lag 1 100 studieplasser
• Lærerutdanning, blant annet grunnskolelærer, PPU, barnehagelærer: Om lag 550 studieplasser
• Matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT: Om lag 1 500 studieplasser
• Juridiske og økonomisk-administrative fag: Om lag 800 studieplasser
• Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: Om lag 20 studieplasser

Som en ser på denne oversikte er det en solid satsing på informatikk og teknologiske fag som vil bidra godt til den videre digitale omstillingen vi skal gjennomføre i både privat og offentlig sektor fremover.

Ser vi på fordelingen på de ulike universitetene er det NTNU, Norges største universitet, som får flest nye plasser, i alt 464. Deretter følger UiT Norges arktiske universitet med 385 nye plasser, OsloMet med 326 plasser og Universitetet i Oslo med 307 plasser. 15 studiesteder får over 100 nye studenter til høsten. 

Men også en del av de mindre studiestedene får et løft og er begeistret fordi de får får en kraftig relativ økning i antall nye studenter. Et godt eksempel er Design og Arkitekthøyskolen som er tilbyr en svært populær utdanning innenfor design og har arbeidet lenge for å kunne ta imot flere studenter. Fra høsten blir det 30 flere. Det jubler de for på sine hjemmesider, og skriver at:

"Designmetodikk er i dag anerkjent som en vesentlig kompetanse for omstilling og innovasjon i både offentlig og privat sektor og spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Dette åpner for nye muligheter gode nyheter for faget, for skolen, for arbeidslivet og for videre utvikling av fremtidsrettede løsninger."

Abraham Lincolns brev til fru Bixby

Jeg blogget for et par uker siden om videoen "Mourning in America". En knallhard kritikk av president Trumps håndtering av koronakrisen i en video produsert av The Lincoln Project, en gruppe ganske sentrale republikanere som ikke ønsker at Trump skal gjenvelges. De har nå utgitt noen flere valgvideoer. Noen som angiper Trump og noen som angriper sittende senatorer som aktivt støtter Trump, men som sitter på utsatte mandater de risikerer å miste til høsten.

Men mens det meste dette er klassisk negativ valgkamp, er det kommet en ny video som skiller seg ut. Den nevner ikke koronavirus, Trump eller valget til høsten med et eneste ord, men er rett og slett en høytlesning av et brev Abraham Lincoln skrev til Mrs Bixby i november 1864, under den amerikanske borgerkrigen, da han fikk vite at hun hadde mistet fem sønner på slagmarken i kamp for å redde den amerikanske republikken. Lincoln gir i brevet uttrykk for hvor svak og maktesløs han føler seg når han skal prøve å trøste noen som opplever en slik overveldende sorg. Og takker henne for det offeret hun og hennes familie har gitt for friheten.

Har så dette brevet fra Abraham Lincoln noe med dagens politiske situasjon å gjøre? Det er det nok meningen at seerne skal tenke ut selv. Noe som etter min mening gjør denne videoen spesielt god:

Koronakrisens geografi (2)

Da Kina for litt over to uker siden falt ut av topp 10 listen over totale antall smittetilfeller skrev jeg en bloggpost med overskriften "Koronakrisen globaliseres". Der var poenget at mens antall nye smittetilfeller er omtrent null i Kina, og på rask vei nedover i mye av Vest-Europa, foregår den mest urovekkende smitteveksten i dag en del andre steder i Verden, blant annet i Brasil og Russland, og i en mange utviklingsland.

Nå, litt over to uker senere, ser vi hvordan denne endringen er i ferd med å skje. En forandring fra å være en kinesisk og vest-europeisk, og deretter nord-amerikansk pandemi, blant annet fyrt opp av afterski-livet i Alpene, til å bli en global helse-, utdannings- og fattigdomsutfordring. Noen av disse konsekvensene har vi bare sett begynnelsen på.

I tabellen over land med flest smittetilfeller var for to uker siden Russland på 7. plass og Brasil på 9. plass. Men det var jo åpenbart at dette ville endre seg raskt. Nå har Brasil rykket opp på en global andreplass i antall smittede, med mellom 15 000 og 20 000 nye smittetilfeller hver dag og omkring 1000 nye døde daglig, og foreløpig ingen antydning til at denne veksten avtar.

Russland er for øvrig et litt pussig tilfelle når det gjelder tall. De melder hverdag om omkring 10 000 nye smittede, med en forbløffende mangel på svingninger fra dag til dag. Enda mer forbløffende er det at nesten ser ut til å dø av Covid-19 i Russland sammenlignet med andre land. Med ti ganger flere smittede personer enn det er i Sverige skulle man tro at det var minst ti ganger flere døde i Russland. Men det er færre. Russland oppgir å ha 3400 døde, en tidel av dødsfallene i UK og Italia. Enten har de verdens beste helsevesen eller verdens sunneste og friskeste befolkning. Eller begge deler. Så får vi se om det etter hvert kommer frem mer utfyllende informasjon som kan forklare disse tallene.

Det er mange lyspunkter i statistikkene også. Situasjonen i Vest Europa er preget av en betydelig nedgang både i antall smittede personer og i antall nye dødsfall de siste to ukene. De ligger nå på rundt en tidel av situasjonen for to uker siden, og her tidligere vært enda høyere. Tiltakene som er satt i verk har virket, og det ser også ut som den gradvise åpningen går bra. Landene som avviker noe fra dette, og der kurven har flatet ut men ikke snudd like tydelig nedover, er Storbritannia og Sverige, som har hatt en litt annen tilnærming til når og hvordan de har satt inn tiltak.

Men det er også noen dårlige nyheter også, Hvis vi ser litt mer på hvor antall nye smittetilfeller og nye dødsfall er i sterkest vekst ser vi at India, Peru, Chile og Mexico har en sterk vekst. India er et veldig stort land, og pr innbygger er de kanskje ikke blant de hardest rammede enda, men trenden er økende. Peru og Chile er på italiensk og britisk nivå når det gjelder smittede i forhold til innbyggertall, men med mye høyere vekst, og Mexico melder om en veldig høy vekst i antall døde pr dag de siste dagene. Det er også en bekymringsfull utvikling i flere andre land i Latin-Amerika nå.

Et annet område i verden som utmerker seg i statistikkene ved å ha veldig mange smittetilfeller pr innbygger, men av en aller annen grunn relativt få dødsfall så langt, er de såkalte gulf-statene. Stort sett ganske rike land som eksporterer olje og gass, har et godt helsevesen og har testet mange, men som også kjennetegnes ved å ha mange gjestearbeidere. Og oljeavhengigheten bidrar i disse tider til en dobbelt smell for samfunnet der det ikke bare er en helsekrise, men også en eksportkrise. Hvorfor disse landene har så mange smittede, men ikke rapporterer om så mange dødsfall, skal jeg ikke spekulere i. Kanskje er det slik at veldig mye testing gir menge flere smittede og at disse landene derfor er bedre stilt enn veldig mange andre? Uansett er Qatar er i verdenstoppen for antall smittede i forhold til innbyggertall. Og svært høyt der ligger også Bahrain, Kuwait, Emiratene og Saudi Arabia.

Koronamotstandens musikk (1): Resistiré

Som jeg var inne på i karantenemusikkspalten min her på bloggen i går er det ikke nok med gamle spillelister med koronarelevente titler. Kreative mennesker vi lage nye ting. Nye innspillinger av gamle, ofte bortgjemte, perler, eller helt nye sanger. Og som musikken alltid har gjort blir den et samlingspunkt og et soundtrack til viktige hendelser og dramatiske kriser.

Jeg kom plutselig over en svensk innspilling som ble utgitt på 17. mai, "Vi håller ut" (jeg skal komme tilbake til den), med masse kjente svenske artister som synger om å stå sammen holde motet opp i krisen, men oppdaget da at dette er en oversettelse av den spanske sangen "Resistré" som kom ut i april og er et tilsvarende samarbeid mellom kjente spanske artister som oppfordrer til å stå  sammen og gjøre motstand mot koronaviruset. Og som er sunget fra balkonger og på arbeidsplasser over hele Spania de siste ukene. Og sett 33 millioner ganger på YouTube:



Selve sangen er ikke ny, men ble utgitt av musikalduoen Dúo Dinámico i 1988. De de hadde sin egentlige storhetstid som utøvende artister på 60-tallet, men har også komponert Spanias vinnermelodi i Melodi Grand Prix i 1968 da Massiel sang "La, la, la". Duoen gav seg etter hvert, men i forbindelse med utgivelsen av en greatest hits-samling på slutten av 80-tallet skrev også noen nye sanger, der "Resistiré" var en av disse. Sangen var også med i Pedro Almodóvars film "Bind meg, elsk meg!" fra 1990.

Og nå er sangen blitt et soundtrack til den pågående koronakrisen. Jeg har så langt i hvert fall sett en meksikansk utgave og en svensk utgave, som jeg kommer tilbake til, men det kan også være flere. Og det kan helt sikkert også være andre slike musikalske samarbeidsprosjekter jeg bør komme tilbake til i denne nye musikkspalten om musikalsk koronamotstand.

Quarantunes - musikktips (23)

Denne musikkspalten om passende bidrag til livet i karantene og på hjemmekontor må naturligvis gå videre en stund til. Fra å være en slags spilleliste, inspirert av andres spillelister, med gamle sangtitler som passet tematisk til livet med corona, har ukene og månedene hjemme gjort at kreative musikere også har skapt nye musikkvideoer. Noen har skrevet helt ny musikk, mens andre har tatt for seg gamle klassikere og laget korona-tilpassede versjoner.

Et eksempel på den siste varianten er Green Days vokalist Billie Joe Armstrong, som naturtligvis også har sitt eget musikkrom hjemme, som har spilt inn sin versjon av Tiffanys "I Think We're Alone Now", en sang som allerede har vært med i denne spalten. Men det at originalen allerede har vært med kan naturligvis ikke være til hinder for at en god coverversjon også kan være med. Her er Billie Joe sammen med sine to sønner, som begge er musikere:

Norsk mediebarometer 2019

Hvert år siden 2009 har jeg skrevet om Norsk Mediebarometer her på bloggen. Dette er et spennende tema der det har skjedd store endringer i folks seer- og lyttervaner hvert eneste år. Det som har skjedd det siste tiåret må vel kunne kalles en medierevolusjon.

Få næringer har vært så endret av digitaliseringen som medie- og underholdningsindustriene som måles her. Helt nye medieprodukter og distribusjonsteknologier har fått raske gjennombrudd. Det er blitt et betydelig større mangfold i produktspekteret i underholdnings- og medielandskapet, men også en mye større fragmentering der det finnes nisjeprodukter for det meste og der generasjonene har utviklet ganske ulike medievaner.

Norsk Mediebaromenter 2019 er om mulig enda mer dramatisk enn de undersøkelsene som er laget i foregående år. Og det er ikke fordi karantene og hjemmekontor har sjokkdigitalisert Norge. Om det er varige effekter av årets koronatid vi først se det på neste års mediebarometer. Det virkelig oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at antall daglige TV-seere stupte i 2019. Da jeg skrev om 2009-barometeret for ti år siden var det fortsatt 80 prosent daglige TV-seere i Norge og TV var i motsetning til papiraviser ikke særlig negativt påvirket av at folk var stadig mer på internett. Men så kom nedgangen gradvis. Fra 74 prosent i 2014 og ned til 60 prosent i 2018. Men den siste nedgangen er mye brattere. Bare 48 prosent av befolkningen, under halvparten, ser nå på TV daglig. Det er en så bratt nedtur at jeg lurer litt på om tallene kanskje overdriver litt denne gangen.

Men det går uansett ned, og jeg vil tro at en avgjørende årsak er noe annet som går like raskt opp. 43 prosent av befolkningen ser daglige på "film-og videomedier", mens tilbake i 2009 var dette tallet 13 prosent. Da var det DVDer og harddiskopptagere, mens den kraftige veksten nå handler om strømming av filmer og serier fra Netflix og HBO. Her er det store aldersforskeller. I aldergruppen 16-24 år ser over 65 prosent på slike film og videotjenester daglig. I samme aldersgruppe er det bare 34 prosent som ser vanlig TV en gjennomsnittsdag. Og bare 11 prosent ser NRK 1 og bare 14 prosent TV2 i denne gruppen på en vanlig dag.

Jeg må sin noe om internett også. Sammenligner vi med 2009 er ikke den store nyheten at internett har kommet, 75 prosent brukte faktisk internett daglig dengang også, mot 90 prosent i dag. Den store forskjellen er at vi bruker internett mye mer og til langt flere ting. Og i dag er det i stor grad mobiltelefonen vi bruker til å være på nett hele tiden. I 2009 var bare 7 prosent på nett via mobilen en vanlig dag, i 2019 var det 83 prosent. Også 45 prosent av befolkningen over 67 år er på nett via mobilen en gjennomsnittsdag, mens tallet er nær 100 prosent for de mellom 13 og 50 år.

Hva gjør vi så en gjennomsnittsdag på nett via mobilen? 83 prosent sender meldinger, 74 prosent bruker sosiale medier, 58 prosent sender epost, 35 prosent ser video og 49 prosent hører musikk. Er det noen som snakker i mobiltelefonen? Ja, faktisk gjør 81 prosent det også.

Så er det naturligvis ikke slik at daglig bruk av ulike underholdningstilbud forteller alt om hvilke muligheter vi har. Noen er rett og slett mer ivrige brukere og forbrukere enn andre, som har tilgang men lar være å bruke det de har tilgang til like ofte. Men hvordan er så tilgangen til ulike digitale teknologier og tjenester.

Er det fortatt slik at færre har tilgang til digitale dingser enn tilgang til TV og radio? Nei, det er lenge siden det var slik. I 2019 svarte 82 prosent at de har tilgang til NRK 1 og 78 prosent at de har tilgang til TV2. 72 prosent har DAB-radio. Samtidig er det slik at 98 prosent har tilgang til internett, 92-prosent har tilgang til hjemme PC, 99 prosent har egen mobiltelefon, 95 prosent har smarttelefon, 69 prosent har nettbrett og like mange abonnerer på en strømmefilmtjeneste. Verden er ikke helt som før.

Trump vs Fox News

Som kjent har Donald Trump et nært forhold til TV-kanalen Fox News og foretrekker å gi sine intervjuer og kommentarer der. Nå er ikke alle programlederne i Fox like konsekvente i sin hyllest av Trump, noe han av og til klager på, men flere av de er gjennomført lojale, og skifter til og med standpunkt når presidenten gjør det.

Derfor har det vakt litt oppsikt at Donald Trumps anbefalte selvmedisinering med malariamedisinen hydroksyklorokin har ført til stor splittelse i Fox News. Mens Laura Ingraham i lengre tid har markedsført hydroksylklorokin som en effektiv behandling mot koronavirus til fire millioner TV-seere gikk nyhetsanker Neil Cavuto kraftig ut mot Trums medisinske råd mandag ettermiddag.

I følge New York Times kommenterte han på direkten, etter å akkurat ha sett Trump dele sine medisinske råd på en høyst spesiell pressekonferanse, at:

“That was stunning,” Mr. Cavuto told viewers, going on to cite studies about the potentially fatal effects of hydroxychloroquine on older patients and those with heart conditions. If you are in a risky population here and you are taking this as a preventive treatment to ward off the virus — or in a worst-case scenario, you are dealing with the virus and you are in this vulnerable population — it will kill you,” Mr. Cavuto said. “I cannot stress enough: This will kill you.”

Og Neil Cavuto ser ut til å vite hva han snakker om. Han er har selv en helsehistorikk som gjør at han definitivt er i risikogruppen når det gjelder å bruke medikamenter som ikke er testet godt nok eller har alvorlige bivirkninger. New York Times skriver:

"Mr. Cavuto is himself part of a vulnerable population. He has multiple sclerosis, underwent emergency heart surgery in 2016, and survived Hodgkin’s lymphoma in his 20s. Since the coronavirus outbreak, he has regularly warned viewers about the risks of hydroxychloroquine and, more broadly, the medical danger of a premature end to quarantines."

Trump har brukt Twitter til å over at Fox News er blitt anti-Trump. Og flere av programlederne har slått ring rundt ham og henter inn eksperter og kommentatorer som gir sin støtte til Trumps medisiske råd. Men ikke alle. Helseredaktør Manny Alvarez har kalt Trumps synspunkter svært uansvarlige. Og værmelder Janice Dean har brukt sosiale medier til å advare folk mot å tro at hydroksylklorokin har noen positiv effekt. Det er litt strekk i laget hos Fox News for tiden.

Statsledernes popularitet øker - med noen unntak

En dårlig håndtert krisesituasjon kan få katastrofale følger for den politiske ledelsen i et land. George W. Bush popularitet etter Hurricane Katrina i 2005 og Francois oppslutning etter terrorangrepet i Paris i 2015 er gode eksempler på hvordan det brått kan gå nedoverbakke.

Så langt er inntrykket at koronapandemien hatt den motsatte effekten. Regjeringer, regjeringspartier, men aller mest lederne helt på toppen, ser ut vil å ha styrket sin stilling merkbart. At det i vestlige land er en åpen og kritisk debatt om strategier og tiltak, og massevis av kritikk i media, ser ikke ut til å redusere støtten toppledene har. Heller tvert imot.

Men det er forskjeller mellom land. The Economists nettsider omtaler en veldig interessant undersøkelse av hvor mange som har fått en mer positiv oppfatning av stats- og regjeringssjefer i landet sitt. Det er 10 av de største demokratiske landene i verden som er undersøkt av analysebyrådet Morning Star. De bekrefter inntrykket av at toppledernes popularitet har skutt i været under denne krisen. The Economist skriver:

"Today, voters have rallied round leaders who took covid-19 seriously. The largest bounces are in Australia, Canada and Germany, where death rates have been low among rich Western countries."

I UK og Frankrike har det vært en betydelig mer krevende situasjon med langt flere smittede og døde, og Boris Johnsom og Emmanuel Macron har også hatt en mer humpete popularitetskurve, men også de to er i pluss. Det samme gjelder Indias statsminister Nahendra Modi.

For de fire øvrige lederne er det ingen slik positiv effekt på populariteten, og folks oppfatning av hvordan de har håndtert krisen er nok den mest sannsynlige forklaringen på at det er slik. Den dårligste utviklingen av alle har Brasils president Bolsanaro. The Economist skriver:

"The four leaders who have fared least well stand accused of ineptitude. Japan’s response to the outbreak compares well with most countries’, but not with its Asian neighbours. The presidents of America, Mexico and Brazil have all suggested that fears about covid-19 are overblown."

Quarantunes (22): Don't Come Close

Man kan alltid stole på the Ramones når det gjelder å hente frem enda en god poplåt fra arkivet, og spesielt om sangen samtidig skal handle om litt angst og usikkerhet.Til en spilleliste i disse koronatider der ting ikke er helt som de pleier å være, bør jo også det behovet dekkes.

"Don't Come Close" har i tillegg en god korona-tilpassset sangtittel. Den kom ut i 1978 på albumet "Road to Ruin", som det fjerde og siste av de legendariske første fire albumene som kom i rask rekkefølge. Men mens ettertiden har gitt disse albumene en opphøyet status i musikkhistorien, var ikke samtiden like positiv, i hvert fall ikke målt i platesalg og listeplasseringer. Det gitt såpass dårlig at de byttet kurs og hentet inn Phil Spector på det femte albumet som kom i 1980. Uten at det hjalp det aller minste på salget.

Men det, og de senere albumene er en annen historie som jeg har skrevet om på bloggen før. Nå handler det om koronaspillelister og "Don't Come Close"

Quarantunes (21): Untouched

Igjen er det helg, til og med 17. mai helg. Og fortsatt er det regler om karantene og anbefalinger om hjemmekontor og å holde god avstand til andre. Derfor blir 17. mai også ganske annerledes i år, uten barnetog og med begrensninger på hvor store arrangementer kan være. Men hyggelig blir det helt sikkert i år også. Og gradvis åpnes samfunnet opp igjen.

Helgens første musikalske bidrag kommer fra den australske pop-duoen The Veronicas som består av de to tvillingssøstrene Lisa og Jessica Origlasso. Som jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg da de slo igjennom tidlige på 2000-tallet, men det burde jeg jo gjort. Uansett har de en låt som passer godt inn på en spilleliste i en tid der vi må holde avstand. Sangen "Untouched" var høyt på hitlistene i mange land ved juletider i 2007:

Kraftig vekst i bredbånd

På denne tiden i fjor blogget jeg om Nkoms nye statistikk for bredbånd og mobil. Der skrev jeg om hvordan hastighetene i bredbåndsnettene øker veldig raskt i Norge. Vi har både hatt en sterk vekst i bruken av mobilt bredbånd og samtidig en voldsom vekst i antall bredbåndskunder på fiber, langt sterkere enn jeg tror noen kunne forestille seg for noen få år siden.

Et år har gått og denne uken fikk vi nye tall, for utviklingen i 2019. Tallene viser at utviklingen fortsetter i riktig retning, og svært raskt. Og her er det viktig igjen å understreke at tallene ikke viser hva folk har tilgang til (de tallene kommer fra Nkom her høst), men hvor mange husstander og bedrifter som velger å utnytte det de har tilgang til. Og tallene viser også hva dette betyr for teleoperatørenes og bredbåndsselskapenes investeringer i ny infrastruktur.

Nkoms nyhetssak om de siste markedstallene ligger her. De har også en egen side om Ekommarkedet 2019 med en rekke tall, grafer og analyser der man finner mer utfyllende informasjon om de ulike temaene. Her kan man lese flere gode nyheter:

For det første har investeringene mobil- og bredbåndsselskapene gjør i infrastruktur økt kraftig i 2019. Investeringene er rekordhøye og kom opp i 12,2 milliarder kroner, opp 2,5 milliarder kroner fra året før. 8,2 milliarder av dette var investeringer i fastnett og det meste av investeringene i fastnettet var fiber. Særlig fiberinvesteringene i aksessleddet mot kunder for å få raskt bredbånd til flere:

"Om lag 76 prosent av investeringene i fastnett i 2019 kan knyttes til fibernett, hovedsakelig i aksessleddet mot sluttkunder."

For det andre har det aldri vært en så sterk vekst i antall personer og bedrifter som får bredbånd via fiber som fra 2018 til 2019. Det er blitt 154 000 flere i løpet av året og totalt er det nå 1,22 millioner som abonnerer på bredbånd via fiber i privat- og bedriftsmarkedet. I 2013 var tallet bare 489 000. 

For det tredje er slik at hastighetene kundene vil ha på bredbåndet også øker kraftig. Selv om man har et tilbud om bredbåndshastigheter på 100 mbit/s eller mer, såkalt høyhastighetsbredbånd, er det jo valgfritt om man vil ha så raskt bredbånd. I 2019 var det 913 000 privatabonnenter som ønsket så høy hastighet, 43 prosent av alle med bredbånd. Tilbake i 2014 var det bare 62 000 som hadde så raskt bredbånd. Det er også interessant å se at hele 177 000 private har en hastighet på over 500 mbit/s nedstrøms. Nkom skriver:

"Andelen av private abonnement for fast bredbånd med høy hastighet er økende. Figur 19 viser antall abonnement med en nedstrøms hastighet på 100 Mbit/s eller mer. Det er først og fremst abonnement basert på fiber eller kabel-TV-nett som har tilbud om disse hastighetene. Ved utgangen av 2019 var det mer enn 912 000 slike abonnement. Det er en økning på nesten 186 000 sammenlignet med samme tidspunkt ett år tidligere. Ved utgangen av 2019 utgjorde dette 43 prosent av totalt antall private abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2018 var denne andelen til sammenligning 35 prosent."

Betyr så dette at data via mobilnettet er blitt mindre viktig når flere har fiber? Nei, på ingen måte. En fjerde viktig ting å trekke frem fra disse tallene er at bruk av mobilnettverk til dataoverføring også vokser veldig sterkt. Det ser vi blant annet i tallene for inkluderte datakvoter i mobilabonnementene kundene kjøper. Nkom skriver:

For både mobiltelefoni og mobilt bredbånd er det en overgang til abonnement med større datakvoter inkludert. 16 prosent av de private abonnementene for mobiltelefoni hadde 10 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. På samme tidspunkt i 2018 var denne andelen 13 prosent. For mobilt bredbånd hadde 45 prosent av de private abonnementene 20 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. Det er en økning fra 40 prosent fra samme tidspunkt året før.

Så er det viktig å huske på at vi bare såvidt har begynt utbyggingen i Norge av neste generasjons mobilnett i Norge, såkalt 5G, som kan gi oss en 10-15-dobling av hastighetene for dataoverføring. Det vil gi helt andre muligheter når det gjelder nye tjenester og nye måter å samhandle på i sanntid, og legge til rette for nye tjenester i næringslivet og i offentlige tjenestetilbud. Det blir veldig spennende å se hvordan dette slår ut i statistikkene for investeringer, abonnementer og databruk i årene som kommer.

Virtuelle museumsbesøk (2): Eremitasjen i St Petersburg

Ulike reiserestriksjoner i Norge og andre land gjør det umulig med fysiske besøk på museer i utlandet, og mange museer, gallerier og utstillinger er dessuten stengt. Men også her har digitaliseringen gitt oss noen alternative kilder til kunstneriske opplevelser der vi slipper å reise. Internett kan tilby mange virtuelle museumsbesøk i form av høykvalitets video der du ikke bare ser maleriene og andre kunstverk, men vandrer rundt i museet, nesten som om du var der i virkeligheten.

Dagens bidrag er en video fra Eremitasjen i St Petersburg, et enormt statlig musuemskompleks som også inkluderer Vinterpalasset, der de russiske keiserne bodde fra 1732 til 1917. Filmen er på over fem timer og er en uavbrutt filmtagning på 5 timer og 19 minutter, filmet med en iPhone 11.

Koronatidens vinnere (2): Digitale møter

Hva er det som vinner når mye annet stopper opp? En måneds tid inne i koronakrisen var jeg ikke på hvordan gjær, men også andre bakeprodukter som mel og kakepynt er vanskelige å få tak i. Ikke fordi folk hamstrer gjær og mel, men fordi de baker mye mer enn ellers.

Men hva annet er det folk gjør mye mer av enn før, og som påvirker varelagre i butikker og nettbutikker? En ting folk i hvert fall gjør mye mer av er å jobbe hjemmefra. En effekt av det er lett å se hvis man søker etter webkamera eller headset i butikker som selger datautstyr som egner seg til hjemmekontoret.

Verken Komplett, Elkjøp, Power, Claes Ohlsson eller Kjell og co har noen av de mest populære modellene på lager, verken i nettbutikken eller i de fysiske butikkene sine. Det er nok mange som har brukt de siste ukene på å erfare at standard bærbar pc-kvalitet ikke er helt optimal når det gjelder videomøter fra hjemmekontoret, og at noen grep på å forbedre bilde- og lydkvaliteten kan være gjøre den nye arbeidssituasjonen enklere.

Men når mange har tenkt det samme samtidig, blir det tomt for både webkameraer av gode kvalitet og brukbare headsets. Et bra gaming-headset får man lett tak i, men ikke den typen høretelefoner med mikrofon som typisk brukes på kallsentre og av andre med behov for å ha best mulig kvalitet på både innkommende og utgående lyd på samtaler og møter via PC. Nå klarer sikkert produsentene å tilpasse produksjonene til etterspørselen etter hvert, markedet er flinke til slikt, men det blir også interessant å se om dette mer proffere videomøter og samtaler også blir en mer varig trend i arbeidslivet.

Sammenligning av koronatiltak verden over

Er det slik at Norge har gjennomført mer eller mindre inngripende tiltak mot smittespredning enn andre land? Hvor er det slik at skolene er åpnet og hvor er de stengt? Hvor store forsamlinger er tillatt i forskjellige land, og når ble begrensningene innført?

Det kan være ulike meninger om forskjellige tiltak, og ofte kan det være greit å se på og sammenligne med det andre land gjør. Men hvor finner vi informasjon hva andre land har gjort og gjør for å bekjempe pandemien, og samtidig få samfunn og næringsliv til å fungere igjen?

Svaret på dette finner man på det glimrende nettstedet Our World in Data som har laget animasjoner som viser 11 ulike smittebegrensende tiltak, og hvordan de er innført helt, delvis eller ikke i det hele tatt i alle verdens land. Fra 1. januar 2020 og frem til i dag. Og alle videoen oppdateres med ny status for tiltakene hver dag.

Tiltakene som sammenlignes er stengning av skoler, stengning av arbeidsplasser, avlysing av store arrangementer, hvor store gruppestørrelser som er tillatt, om og når det er gjennomført koordinerte offentlige informasjonskampanjer, om det lovpålagt forbud mot å forlate hjemmet, om det finnes reiseråd eller er vedtatt regler som setter begrensninger på bruk av kollektivtransport og å reise innenlands, og om det er vedtatt begrensninger eller forbud mot å reise inn i landet.

Og til slutt er det også laget en slags samleindeks, en "Government Stringency Index" som rangerer land etter hvor strenge de er når man ser på summen av alle tiltak. På en skala fra 0 til 100 er Norge nå på 72, omtrent på samme nivå som USA og Tyskland, mens den norske totalpakken er mindre streng enn i UK (82), Frankrike (93), Russland (93) og Italia (94). I den mindre strenge enden av skalene finner vi ikke så veldig mange land, men Finland er på 63 av 100, og Sverige skiller seg som ventet ut og er på 47 av 100 på denne "strenghetsindeksen".

Quarantunes (20): I Will Survive

Helgens andre bidrag til denne musikkspalten, med pandemi- og karantenerelevant kvalitetsmusikk, er en ordentlig klassiker som var kom i 1978 i og toppet listene både USA og UK på nyåret 1979. "I Will Survive" var egentlig ment som b-side til en annen singel, "Substitute", men ble spilt på radio over alt og ble Gloria Gaynors største hit. Det en av disco-epokens viktigste sanger. Og med en sangtittel som er helt selvforklarende når det gjelder hvorfor det passer å spille den akkurat nå.

Quarantunes: (19): Hands Clean

Det har gått åtte uker siden den norske nedstengningen begynte, og siden denne musikkspalten så dagens lys, inspirert av andres gode ideer til hvordan en koronarelevant spilleliste bør se ut. Tiltakene er mindre strenge nå enn for åtte uker siden, og planen er å åpne ytterligere opp, men alt blir ikke som før. Ikke på veldig lenge. Og sanger som "Don't Stand So Close To Me" er mer passende enn "Touch Me".

I så måte er dagens bidrag en tittelmessig fulltreffer. "Hands Clean" ble gitt ut som singel i 2002 av kanadiske Alanis Morissette, og  handlet vel egentlig ikke om rene hender i bokstavelig forstand, men passer jo helt utmerket på enhver spilleliste tilpasset dagens situasjon. Viktigere budskap finnes ikke. Tilbake i 2002 var denne sangen inne på topp 10 på VG-listen, og hadde høye plasseringer i mange andre land også.

Koronakrisen globaliseres

For å følge med på hvordan pandemien utvikler seg i ulike land og regioner, kan man sjekke tallene på worldometer.info eller hos Johns Hopkins University & Medicine. Disse statistikkene blir stadig mer detaljerte og fra USA har man for eksempel ikke bare oversikt over her enkelt delstat, men også daglige tall på fylkesnivå i de fleste statene.

Og akkurat dette med å kunne sammenligne tall mellom land, men også innad i land er ganske interessant. Mellom land kan det være ulikheter i hvor raskt tiltak ble satt i verk, hvor inngripende de er og hvordan de blir lempet på eller fjernet igjen nå. Raskt eller trinnvis. Med litt ulike prioritering av hva det er viktigst å åpne først. Og i noen land, som i USA, er det også ulikheter og uenighet mellom ulike delstater som gjør slike oversikter spesielt interessante over tid.

Så må vi erkjenne at det sannsynligvis er en svært stor underrapportering av smittetilfeller i de fleste land, på grunn av manglende testing, og forskjeller i hvilke dødsfall som rapporteres inn fordi noen land bare har oversikt over dødsfall i sykehus, noen tar med eldreomsorgen og noen land prøver å rapportere alle dødsfall ut over det normale. Dessuten er det alltid et etterslep i slike tall, blant annet fordi testresultater kan bruke litt tid på å komme frem og bli registrert, spesielt når folk dør i eget hjem. Og rent bortsett fra slike ulikheter i måten man teller i ulike land, kan det i enkelte land være grove feil og mangler i statistikken, kanskje fordi noen ikke liker å innrømme at problemene er blitt så store som de er blitt.

Men tross disse forbeholdene er det interessant å se på hvordan tallene utvikler seg over tid, og hvordan koronapandemien har gått seg fra å være et fenomen som rammet Kina veldig sterkt, og Iran, Italia og Spania ganske mye, til å bli noe som særlig har rammet USA og hele Vest-Europa, der både smittetall og dødsfall har ligget langt høyere der enn i resten av verden. Men nå er dette igjen i endring, og tallene om en måneds tid vil sannsynligvis vise et helt annet bilde av hvor problemene er størst. Da vil tallene sannsynligivs vise at pandemien ikke er borte, men under kontroll i Europa, men at det er svært høye tall og fortsatt stor spredning andre steder i verden.

I går passerte vi en form for milepæl da Kina falt ut av topp-10 listen over landene i verden med flest smittetilfeller. Og Kina rapporterer for tiden omtrent null nye tilfeller hver deg og heller ingen nye dødsfall. Jeg vet ikke om det kan være riktig at det bare er 1-2 nye tilfeller daglig i et så stort land, men det er i hvert fall det tallene nå forteller.

Suverent på topp på den globale smittelisten ligger USA med over 1,2 millioner smittede og 75 000 døde. New York State alene har flere smittede enn Italia, Spania eller UK og ville vært nummer to i verden om det var et eget land. Men i USA er situasjonen at New York har fallende tall, mens en del andre delstater opplever en sterk økning i smittespredningen. og i antall døde, og fordi mange delstater har åpent opp igjen samfunnet veldig raskt kan tallene der øke mye mer.

Deretter kommer det fire store vest-europeiske land, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania, med ganske like tall for antall smittede (200-250 000), og et antall døde som er svært likt (25-30 000). De fire landene har ikke vært helt i fase tidsmessig, men det er påfallende hvor like både tallene og utfordringene har vært, med omfattende og inngripende tiltak for å stoppe smitten og med store utfordringer knyttet til å få helsetjenestene til å klare å behandle alle . Alle fire land er nå i ferd med å slippe gradvis opp igjen, med en viss fare for ny spredning av smitte.

Den femte av de vest-europeiske stormaktene, Tyskland, har en litt annen situasjon, med omtrent samme antall smittede som de andre fire store, men med langt færre dødsfall, og en helsetjeneste som ikke er blitt utfordret like sterkt.

Men jeg tror at det er de tre neste landene på topp 10-listen, som har klatret oppover i rekordhastighet, det kan være mest urovekkende å følge med på i tiden som kommer. Det er Russland, Tyrkia og Brasil. Alle har rundt 150 000 registrerte smittetilfeller, og sannsynligvis svært mange flere smittede, og alle tre har en helt eksplosiv vekst i spredning. I går rapporterte Russland over 10 000 flere smittede, noe de har gjort i mange dager på rad og Brasil oppga 11 896 flere registrerte smittede på et døgn. Brasil oppga også 667 flere døde bare i går. Russland og Tyrkia oppgir forbausende få dødsfall, faktisk langt færre enn Tyskland, men det er vel grunn til å tro at vi bare har sett begynnelsen på problemene.

Og går vi lenger nedover listen ser vi også der at mens rike land i vesten toppet statistikken i starten av denne pandemien, som Belgia, Nederland, Sveits, Østerrike, Sverige og Irland, blir de raskt passert av fattigere land som India, Mexico, Peru, Ecuador og Pakistan. Pandemien er den samme, men effektene blir annerledes i fattige land med et dårlig utbygget helsevesen enn i et rikt land der smitten kom tidlig fordi relativt friske folk som reiser mye ble smittet da de var på skiferie i Østerrike og Italia.

Mourning in America

Nei, denne overskriften er ikke en feilstaving av Ronald Reagans valgslagord fra 1984, men et bevisst ordspill. Reagans optimisme er snudd på hodet og beskriver et coronarammet og sørgende USA. Nå er Donald Trump ofte sint på Twitter, men i dag var han enda sintere enn vanlig på grunn av videoen med navnet "Mourning in America", som går til frontalangrep på håndtering av pandemien.

Når Trump er enda mer rasende enn han pleier å være i de daglige angrepene på mainstream media og demokratiske politikere, er det fordi han denne gangen ikke er angrepet av sine vanlige kritikere. Videoen er laget av noen som kaller seg The Lincoln Project, en organisert gruppe som tilhører det republikanske partiet, men ikke vil at Trump skal gjenvelges som president.



Mest kjent i gruppen er George Conway, mannen til Kellyanne Conway som jobber i det hvite huset som rådgiver for Trump, og er en av de få som har vært med i den innerste staben fra starten. Med er også Rick Wilson, en veteran fra republikanske politiske kampanjer som også har skrevet boken "Everything Trump Touches Dies". Og Donald Trumps budskap på Twitter er ganske enkelt at alle som kritiserer ham er tapere, og alltid har tapt, mens han selv er en som alltid vinner.

Hindringer for digitalisering i stat og kommune

Det gjøres jevnlig undersøkelser om hvordan det står til med digitaliseringen i Norge, både i offentlig sektor, privat sektor og hvor god infrastrukturen er i form av mobil- og bredbåndsnett. Disse undersøkelsene viser jevnt over at det står ganske bra til i Norge. Noen ganger undersøkes det hva virksomheten mener de trenger for å lykkes enda bedre, eller hvor mye penger de bruker på digitalisering, noe som også er interessant.

Men kanskje noe av det aller mest interessante er å undersøke hvilke hindringer som står i veien for flere og bedre digitale tjenester. Det er en måte å stille spørsmålet på som ikke tar for gitt at problemet er enten penger, kompetanse, regelverk eller interne prioriteringer, men som spør virksomhetene selv om hva de opplever at står i veien for mer digitalisering.

Statistisk Sentralbyrå har nettopp gjennomført en slik undersøkelse der de spør statlige virksomheter og kommuner om hva de mener hindrer utviklingen av digitale tjenester.  Og svarene er interessante. Vi kan lese at ganske få både i stat og kommune (men litt flere i kommunene) svarer at problemet er mangel på politiske føringer eller mangel på engasjement hos egen ledelse. Litt flere, omkring en av fem i både stat og kommune peker på hindringer i lov og regelverk, heller ikke urovekkende mange, men det er viktig for de det gjelder å se på lov og regelverket der det er til hinder for bedre løsninger.

Litt høyere på listen over hindringer ligger mangel på felles standarder for datautveksling og mangel på felles offentlig løsninger og infrastruktur. I begge tilfeller oppleves problemet som størst i kommunene der omkring halvparten nevner det, sannsynligvis fordi alle kommuner har det samme ansvaret og gjør de samme tingene, og savnet av felles løsninger derfor er størst der. En beslektet hindring som omtrent like mange peker på er at eksisterende fagsystemer er vanskelige å integrere med nye løsninger og komponenter for digital forvaltning.

Det er også interessant å se at enda et hakk oppover skalaen over store hindringer ligger "Avhengig av utvikling hos andre virksomheter" med bortimot 50 prosent i staten og nesten 60 prosent i kommunene. At dette oppleves som en stor hindring er kanskje ikke så overraskende, men desto viktigere å være oppmerksom på. Når utgangspunktet vårt er at digitale systemer skal snakke sammen på tvers av virksomheter, og at vi ikke skal spørre om ting vi vet fra før, er det helt sentralt at digitaliseringen skjer parallelt i ulike virksomheter og at det for eksempel er bedre sammenheng mellom stat og kommune. For innbyggere og næringsliv er ikke det viktigste om det er stat eller kommune, eller fylkeskommune, som har ansvaret, men at oppgaven blir løst på en mest mulig rask og enkel måte.

Og så er det denne kompetansen som trengs over alt, særlig når det skal innføres ny teknologi i en virksomhet der det er langt mellom teknologiekspertene. På direkte spørsmål om manglende kompetanse er en hindring for digitalisering, svarer 28 prosent i staten og 46 prosent i kommunene at det er tilfelle. Men på det ganske beslektede spørsmålet om det er "vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling", og som handler om den kompetansen man har er tilgjengelig til å drive digitaliseringsprosjekter, eller om de er opptatt med andre ting, svarer 56 prosent i staten og 75 prosent i kommunene at dette er en hindring.

Så må det nevnes at digitaliseringstempoet i hele samfunnet, også i offentlig sektor, er høyt for tiden, og at vi får til svært mye på tross av disse hindringene men tallene er også en god påminnelse om at vi kan få til enda mer om vi overvinner noen av disse hindringene. Svaret på flere av dem er bedre styring og samordning. Styring og samordning av kompetanseressurser i virksomhetene, inkluddert strategier for samspill med privat sektor i utvikling og drift av nye digitale løsninger. Og en samordnet digitalisering på tvers av etater, kommuner og forvaltningsnivåer.

Det er nettopp dette som er ambisjonen i strategien for digitalisering av offentlig sektor. Funnene i denne undersøkelsen viser at både strategien og Digitaliseringsdirektoratets handlingsplan for å gjennomføre den, er helt nødvendig.

Quarantunes (18): Living in a Ghost Town

En av koronatidens gode nyheter er at den har fått Rolling Stones til å gi ut en ny singel. De var egentlig på turné da viruset rammet, og måtte avbryte, men har brukt tiden på å spille inn video til og gi ut singelen "Living in a Ghost Town". Dette er første Stones-singel på fire år, men det første originale Stones-materialet siden 2012. De har jobbet med et nytt album i flere år og har valgt å slippe denne sangen nå, med koronaaktuell video til med bilder fra tomme gater.

Musikkanmelderne er litt delt, men de er stort sett begeistret og mener dette er er den beste originale Rolling Stones-singelen på veldig mange år.

Quarantunes (17): Shake it Off

Det lettes på koronotiltak på mange ulike områder nå, men fortsatt er det begrensninger på bevegelsesfriheten både på jobb og privat, og mange tilbringer fortsatt mye tid hjemme. Særlig de som er i karantene eller i isolasjon, naturligvis, som er helt nødt til å holde seg unna andre mennesker. Og det er naturligvis alt for tidlig å slippe helt opp, da vil vi miste kontrollen. Derfor er det ingen grunn til å slutte å oppdatere den karantenepregede spillelisten enda. Den startet opp 13. mars og må nok holde det gående en stund til.

Etter et par bidrag som gir litt negative assosiasjoner, er det på tide med optimisme. Her er budskapet "Shake it Off". I en slags super-versjon, der Taylor Swift har fått med seg både Camila Cabello og Charli XCX på scenen samtidig. I følge omtalen på YouTube er dette klippet fra Taylor Swifts konsertturne i 2018.