Av mange ting det er nyttig å få vite mer om er det spesielt interessant å se på hvilke utdanningsnivåer bedriftene oppgir av de trenger flere folk de neste fem årene. Mens det er slik at 42 prosent oppgir at de trenger flere ansatte med bachelorgrad og 34 prosent trenger flere ansatte med mastergrad, er det hele 61 prosent som oppgir at de trenger flere ansatte med yrkesfaglig utdanning og 51 prosent trenger flere med fagskoleutdanning.
Behovet for flere fagarbeidere er med andre ord enda større enn behovet for personer med høyere utdanning i NHOs medlemsbedrifter i årene som kommer. Nå er ikke alle bedrifter med i NHO, og bransjefordelingen er ikke fullt ut representativ for norsk arbeidsliv, men det er neppe noen grunn til å tro at det er så mye annerledes om vi spør de øvrige. Det er særlig blant de små og mellomstore bedriftene de oppgir et behov for flere fagarbeidere. NIFU kommentere beskriver dette behovet slik i rapporten:
"Bedriftene som svarte at de i stor eller noen grad har behov for håndverksfag eller personale med fullført videregående opplæring yrkesfaglige programmer, fikk et oppfølgingsspørsmål om hva slags type yrkesfaglig utdanning de har behov for de neste fem årene. Bedriftene kunne her velge mellom ni hovedretninger, og det var mulig å oppgi flere hovedretninger. Det fremgår av figur 2.12 at flest bedrifter etterspør ansatte med utdanning innenfor teknikk og industriell produksjon. Deretter følger bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og service og samferdsel. I 2016 og 2015 var det flest som etterspurte ansatte med utdanning innenfor bygg- og anleggsteknikk.
Det må her understrekes at NHOs medlemsmasse ikke er representativ for hele næringslivet i Norge. Resultatene gjenspeiler at en relativt stor andel av NHO-bedriftene inngår i næringer som elektrisitets-/gass-/damp-/varmtvannsforsyning, industri, overnattings- og serveringsvirksomhet, og bergverksdrift og utvinning. Dermed følger det at utdanninger innenfor teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk utgjør et stort behov blant NHO-bedriftene, mens for eksempel helse- og oppvekstfag mindre etterspurt."
Flere må velge yrkesfag for at dette kompetansebehovet i arbeidslivet skal bli løst. Vi allerede gjort mye i regjering for å gjøre det mer attraktivt for bedriftene å ta inn lærlinger og for å gjøre de yrkesfaglige utdanningene bedre og mer relevante. Regjeringen og Stortingsflertallet har økt tilskuddet til lærebedrifter med 20 000 kroner per kontrakt, Tilskuddet for å ta inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, er også økt. Regjeringen har også bestemt at alle statlige virksomheter med over 100 ansatte skal ha lærlinger. Og fra 1. januar 2017 gjelder en lærlingeklausul ved offentlige anbud, noe jeg regner med vi vil se en tydelig effekt av etter hvert.
Men for å dekke etterspørselen må vi gjøre mer. Derfor har Høyre lagt frem et nytt yrkesfagløft nå i valgkampen med flere konkrete tiltak. Her er det konkrete statsministeren og kunnskapsministeren la frem tidligere i august
Hva skal vi gjøre for bedre innhold i yrkesfagene:
- Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag i ungdomsskolen.
- Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
- Reformere yrkesfagprogrammene slik at elevene får spesialisere seg tidligere, får mer yrkesrelevant teori og tilbudet matcher behovet i arbeidslivet bedre.
- Ha en mer praktisk yrkesopplæring og gjøre teorien mer relevant.
- Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
- Skape enklere veier for få flere voksne til å ta fagbrev.
- Jobbe for økt bruk av TAF-modellen i flere ulike yrkesfagretninger.
Hvordan skal vi bedre finansieringen:
- Øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.
- Ha oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.
Hvordan skal vi styrke yrkesfaglærerne:
- Opprette enda flere hospiteringsstillinger den ene veien og lektor II-stillinger den andre veien, slik at vi får en svingdør mellom skolen og næringslivet.
- Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet.
Hvordan sikrer vi flere læreplasser:
- Øke bruken av vekslingsmodeller, slik at flere elever får relevant praksis også de to første årene av yrkesutdannelsen.
- Fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.
- Stille krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. Målet er at det skal være to lærlinger per 100 ansatte.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar