Erna.no |
Nettadressen er erna.no, der hun har hatt en mer eller mindre aktiv blogg i mange år, men der det nå er kommet til masse nytt innhold og det oppdateres daglig, Utseendet på sidene har også fått en total makeover. Den er rett og slett blitt mye kulere. På hovedsiden ligger videoklipp fra Ernas møter med ulike mennesker og noen morsomme klipp fra bak kulissene i valgkampen som man ikke finner noe annet sted. Med hyppige oppdateringer og lett å dele i andre sosiale medier. Nettsiden har også en del som heter "Min historie" der Erna har hentet frem gamle bilder og forteller om sin familie, oppvekst, skolegang, Operasjon Dagsverk, samfunnsengasjement og hvorfor og hvordan hun kom inn i politikken. Den politiske bloggen er fortsatt der, under en egen fane, med Ernas innlegg om aktuelle politiske saker.
Det at statsministeren lager en ny personlig nettside gir jo også en anledning til å reflektere litt om nettsider og sosiale medier som kanal for politisk kommunikasjon, og tenke på hvor mye det har utviklet seg i løpet av noen få år. I dag er det jo så opplagt at politikere er tilstede i slike kanaler at vi nesten ikke tenker over det og vi undrer oss litt over de som ikke er der. Men det er interessant å huske hvor mye hype det var rundt politiske blogger og Facebook og Twitter bare for noen få år siden, da det var langt mindre vanlig, og hvor mye stillere det er nå når det er blitt et helt normalt verktøy.
Når jeg ser bakover i min egen blogg ser jeg at det særlig var inn mot stortingsvalgkampen i 2009 jeg blogget om politikk og sosiale medier. Da hadde Barack Obama vunnet presidentvalget i USA høsten 2008. Hans bruk av internett og sosiale medier i kampanjen fikk en del av æren for at han vant. Mange overdrev sosiale mediers betydning, men det var en viktig ny trend som smittet over til Norge og vi fikk også følelsen av at dette var noe som kunne bli avgjørende, i hvert fall på litt sikt.
I april 2009 blogget jeg om hvilke politikere som hadde egne blogger og fremhevet da KrF og SV som særlig aktive og jeg var litt skuffet over at Høyre, som hadde gjort "blåbloggere" til et begrep, hadde falt litt etter. Jeg var syntes det var synd at Torbjørn Røe Isaksen hadde sluttet å blogge (han begynte igjen før valget). Jeg mente Kristin Clemet kunne bli den perfekte politiske blogger og maste stadig på at hun måtte begynne (det lyktes jeg med). Heidi Nordby Lunde var for lengst en kjent blogger, men ennå ikke en kjent høyrepolitiker (hun har heldigvis både blitt politiker og fortsatt med blogg). Erna nevnte jeg ikke da, men jeg fikk beskjed i kommentarfeltet om at Erna faktisk hadde en blogg, riktignok litt dårlig vedlikeholdt, på erna.no.
Det har skjedd store endringer på de åtte årene som har gått. En endring er at jeg dengang fikk 38 kommentarer på bloggen til innlegget mitt om politikere med blogger. I dag ville jeg ha delt den samme bloggposten via Facebook og nesten alle kommentarene ville kommet der. Men antall lesere på bloggen min er likevel en god del høyere i dag enn det var i 2009. Og en av grunnene er nettopp at jeg deler på Facebook. Så bloggen er blitt viktigere enn noen gang, selv om jeg ikke lenger ser noen påstå at bloggene skal ta over etter "gamle" medier.
I 2009 var vi mer opptatt av Twitter enn vi er nå, selv om færre var på Twitter. Jeg blogget om hvor mange i de forskjellige partiene som var på Twitter, hvor mange meldinger de sendte og hvor mange følgere partienes kontoer hadde. Det tror jeg ikke noen teller lenger. Men delinger og likes og rekkevidde på Facebook, som jeg ikke tror jeg nevnte i 2009, er vi blitt stadig mer opptatt av, selv om kloke folk forteller at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom antall "likes" og hvor mange som faktisk ser det du legger ut.
Hva er det som har endret seg mest fra 2009, bortsett fra at vi tar sosiale medier for gitt og snakker mindre om dem? Den viktigste endringen tror jeg handler om at det er mye mindre tekst og mye mer video. Dette har både med båndbredde og smarttelefoner å gjøre. For åtte år siden var internett veldig tregt. YouTube fantes ikke i det hele tatt før i 2005. Og mobilt internett var ikke bare veldig langsomt, det var også ganske dyrt. I dag er videoinnhold det som vokser desidert raskest på alle medieplattformer, og vi bruker egen smarttelefonen både til å lage video, dele video og se på video. Ernas nye nettside ville ikke fungert i 2009, men jeg tenker at det er godt tilpasset de medievanene vi har fått og den type innhold vi liker å se i dag.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar