Torsdag var Miljøpartiet De Grønnes partiledere Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm intervjuet i DN og prøvde der å forklare hvordan de skal styre landet uten store deler av statens inntekter. Det litt rare i dette intervjuet er at de prøver å gi inntrykk av vi ikke kommer til å merke noen stor forskjell fordi olje- og gassproduksjonen vil gå nedover uansett. Jeg er redd de tar veldig feil der.
Med dagens politikk går også oljeproduksjonen og oljeinntektene nedover, men vi vil ha oljeproduksjon i flere tiår til. Felt som bygges ut nå vil kunne produsere i 40-50 år, dersom det er kunder som vil kjøpe oljen eller gassen. MDG vil ikke det. Det stiller til valg fordi de vil gjennomføre det som står i partiprogrammet. Og i partiprogrammet for neste stortingsperiode står det at MDG vil:
"Stanse åpning av nye olje og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode."
Det var til og med kamp på landsmøtet om dette, og flertallet vill skjerpe tidsplanen og avslutte norsk oljevirksomhet tidligere enn det som opprinnelig var foreslått. Det som står er at full nedstenging av all oljeproduksjon skal være gjennomført om 15 år, men at vi umiddelbart skal la være å åpne noen nye områder for oljevirksomhet, slutte med all oljeleting og umiddelbart stanse alle planlagte utbygginger. Da blir det også full stopp i alle nye investeringer. Og så man i tur og orden stenge ned alle feltene som er i produksjon slik at det er helt stengt i løpet av 15 år.
Det er ikke så vanskelig å finne tall som viser at dette blir svært dramatisk. På to måter. Den ene handler om de pengene som i dag går rett til inn i statskassen. Det gjelder skatte- og avgiftsinntekter, inntekter staten har som eier av andeler på norsk sokkel og inntekter som kommer som utbytte gjennom eierskapet i Statoil. Man kan se her hvor store de ulike delene av oljeinntektene var i 2016 her. Prognosen for 2017 er 179,2 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra oljevirksomheten til statskassen. Med MDGs politikk vil i løpet av få år 179 milliarder kroner forsvinne årlig fra inntektssiden på statsbudsjettet, kanskje enda mer. Og kuttene skal vi begynne med nå, på toppen av den nedgangen vi allerede har hatt på grunn av oljeprisfallet.
Men når MDG skal kutte tilsvarende på utgiftssiden, hvor vil de ta vekk 179 milliarder kroner i året? I 2017 koster de regionale helseforetakene (drift og investeringer i sykehusene) 141 milliarder. Vil man ikke kutte der koster høyere utdanning 36 milliarder, politiet 19 milliarder, jernbane 25 milliarder, foreldrepenger 20 milliarder og forskning 35 milliarder kroner over statsbudsjettet, bare for å nevne noen eksempler på steder jeg tror de må kutte. Det kan jo også være et poeng å minne om at omkring 20 milliarder i skattelettelser den borgerlige regjeringen har gjennomført denne perioden er svært beskjedent sammenlignet med det inntektskuttet på 179 milliarder som MDG går inn for. Men det stopper ikke der.
Den andre dramatiske konsekvensen handler om at oljesektoren i norsk økonomi ikke bare er oljeinntekter til statskassen, men industri og folks arbeidsplasser over hele landet knyttet til oljevirksomheten. Dels de bedriftene som er oljeselskaper, leverandørbedrifter og servicebedrifter i oljenæringen. Og dels alle andre bedrifter som ikke er egentlig oljevirksomhet, men som leverer alle typer varer og tjenester til den norske petroleumssektoren. Hvor mange arbeidsplasser er det? Da jeg blogget om dette i 2015 siterte jeg fra en utredning forskningsinstituttet IRIS i Stavanger har laget for næringslivsorganisasjonen Norsk Olje og Gass i 2015 der de skrev at:
"I 2014 var det rundt 330 000 ansatte i petroleumsrelatert virksomhet, hvorav 186 000 i direkte petroleumsrelaterte virksomheter (operatørselskap og leverandører) og 143 000 i indirekte petroleumsrelaterte virksomheter (leverandører av generelle varer/tjenester som transport, finans osv). Dette tilsvarer nesten 13 % av alle bosatte sysselsatte.(...) Det finnes direkte petroleumsrelatert virksomhet i alle fylker. Fylkene med absolutt sett flest antall ansatte i direkte petroleumsrelatert virksomhet er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Akershus. (...) Fylkene hvor ansatte i direkte og indirekte petroleumsrelatert virksomhet utgjør høyest andel av bosatte sysselsatte, er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Vest-Agder, Akershus, Aust-Agder, Oslo og Sogn og Fjordane."
Og når det gjelder investeringer i oljevirksomhet som er det jo ikke slik at MDG skal trappe det ned over 15 år, de skal stans all leting og all utbygging av nye felt fra nå. I 2017 er det beregnet at det skal investeres 125 milliarder kroner i oljevirksomheten på norsk sokkel, og omtrent like mye i 2018 og årene etter. Dersom disse investeringene ikke kommer vil det få en enorm effekt på både norsk økonomi og på arbeidsledigheten. Vi har jo sett hvordan et oljeprisfall fra 120 dollar til 30-40 dollar har slått ut i at 40-50 000 oljejobber har forsvunnet. Men dette er likevel svært lite sammenlignet med effekten av å brått slutte med all leting og utbygging på norsk sokkel.
Vi vi uansett få en gradvis nedgang i oljeproduksjonen på norsk sokkel som gjør at en del av virksomhetene og ansatte i næringen må omstille til annen noe annet uansett. Det vil bli krevende nok. Men å brått skru av en hel industri med konsekvenser for et par hundre tusen ansatte er noe helt annet. Og færre i jobb betyr også bety lavere skatteinntekter fra både personer og bedrifter, på toppen av nedgangen i de direkte inntektene fra sokkelen.
Det er jo helt legitimt å mene at vi skal avslutte alle oljeinvesteringer på norsk sokkel nå og snart stenge all oljeproduksjon også. Men da bør man også fortelle hvilke utgifter som skal kuttes for å få regnestykket til å henge sammen. Det holder ikke å si at alle skal jobbe litt kortere tid hver dag. Vi blir ikke rikere i Norge av at folk jobber mindre.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar