Jeg tenker vel to ting om dette. Det ene er at det er kanskje ikke er så lurt av en statsministerkandidat å være mer opptatt av andre partiers politikk enn å forklare sin egen politikk. Det andre er at dersom man beskylder andre for å være uredelige er det lurt fremstille faktiske forhold korrekt selv. Eller i hvert prøve å være litt presis. Og i hvert fall ikke skrive det motsatte av det som er virkeligheten.
Jonas Gahr Støre er, fortjenestefullt nok, opptatt av inntekter og utgifter i fremtidige statsbudsjetter. Han argumenterer for at store skatteøkninger er den eneste måten å sørge for ut utgiftene ikke løper fra inntektene, mens regjeringen i følge han driver en underskuddsvirksomhet som finansieres ved å ta penger ut av petroleumsfondet. For å virkelig understreke poenget skriver han at regnestykket til regjeringen bare går opp dersom vi fortsetter å tappe Oljefondet:
"Det regnestykket går bare opp hvis Høyre og Fremskrittspartiet fortsetter å tappe Oljefondet i et skamløst tempo."
Tapper man en formue man eier, for eksempel et stort fond blir verdien mindre når man tar ut pengene og bruker dem på andre ting, for eksempel forbruk. Problemet er at det ikke stemmer slik Gahr Støres påstand er at Oljefondet har vært (skamløst) tappet for penger de siste fire årene. For å finne de korrekte tallene er den beste kilden Norges Banks nettsider der man finner mye informasjon om Oljefondet, også hvordan fondets størrelse endrer seg over tid.
Det er i grunnen veldig enkelt å måle om Oljefondet er blitt større eller mindre de siste fire årene. Det er bare å se på nettsidene til Norges Bank hvordan markedsverdien av fondet har utviklet seg. Man kan for eksempel se tallene fra det siste hele året med rød-grønn regjering, ved utgangen av 2012 og til markedsverdien nå:
2012: 3 816 milliarder kroner
2013: 5 038 milliarder kroner
2014: 6 431 milliarder kroner
2015: 7 475 milliarder kroner
2016: 7 510 milliarder kroner
Akkurat nå er markedsverdien av Oljefondet i følge hjemmesiden 7 695 milliarder kroner. Nå er det viktig å huske på at det er flere ting som påvirker verdien. Hvor mye penger som brukes i statsbudsjettet er en av dem. Et annet forhold er hvor mye oljeinntekter som hvert år kommer inn. Betydelig lavere oljepriser fra 2014 har redusert Norges oljeinntekter mye. For det tredje påvirker verdens aksjekurser verdien av Oljefondet fordi pengene er investert i verdipapirer internasjonalt. Og for det fjerde påvirkes Oljefondets verdi målt i norske kroner av kronekursen. Når kronekursen styrkes i forhold til amerikanske dollar blir verdien målt i norske kroner litt mindre.
Det er med andre ord flere faktorer som gjør at verdien av Oljefondet kan svinge. Men ingen av dem kan forklare Gahr Støres påstand om at regjeringen har "tappet oljefondet i et skamløst tempo". Oljefondet hadde verder for 5 038 milliarder kroner ved utgangen av 2013 og har verdier for 7 695 milliarder kroner nå. Det må man jo si er en pen økning selv om vi har hatt historisk lave oljepriser i det meste av denne perioden.
Jeg tenker at det er svært viktig å være opptatt av balansen mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Og av de utfordringene den siste Pespektivmeldingen fra regjeringen trekker opp når det gjelder lavere inntekter på grunn av lavere oljeproduksjon og økt utgiftsbehov i årene som kommer på grunn av endret befolkningssammensetning. Dette er kanskje den vanskeligste og viktigste utfordringen Norge vil møte fremover.
Det er en utfordring som krever at vi fortsetter å omstille og gjennomføre reformer. I offentlig sektor må vi vri enda mer ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Og i denne debatten må vi også være opptatt av at noen må skape verdiene før vi kan bruke dem på velferd. Vi må ha et skattesystem og et skattenivå som fremmer private investeringer, verdiskaping og vekst. Uten et næringsliv som er konkurransedyktig kommer vi til å bli nødt til å begynne å tappe oljefondet.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar