Danmark: En fremtidsrettet borgerlig regjeringsplattform

I går fikk Danmark presentert en ny regjeringsplattform fra de tre partiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti som har bestemt seg for å etablere en ny borgerlig mindretallsregjering sammen. Og i dag ble den nye regjeringen utnevnt, med i alt 22 ministere.

Regjeringsplattformen Marienborgavtalen 2016 har fått tittelen "For et friere, rigere og mer trygt Danmark" og er så langt jeg kan se en gjenkjennelig og solid borgerlig plattform. Den danske avisen Politiken skriver at det ikke er snakk om noen liberal revolusjon, men slår fast at "Det er formentlig et af de mest borgerligt-liberale regeringsgrundlag i nyere dansk historie".

Regjeringsavtalen til den såkalte "trekløverregjeringen" er på i underkant av 90 sider og er ikke så helt ulik en norsk regjeringserklæring verken i lengde eller i valg av temaer. Den nye borgerlige regjeringen er i første kapittel svært tydelige på at de verdier må skapes før de kan deles og at regjeringen legger et generasjonsperspektiv til grunn for jobben som skal gjøres:

"Vi skal ikke kun sikre, at Danmark holder vores tid ud. Vi skal give et land videre til vores børn og børnebørn, som er friere, rigere og mere trygt. Derfor skal vi træffe ansvarlige og visionære beslutninger, der understøtter vækst og udvikling. For uden vækst er mulighederne få. Med vækst kan vi mere. Jo rigere vi bliver, jo flere penge har vi også til uddannelse, forskning, sundhed og ældrepleje. Regeringen vil føre en stærk og ansvarlig økonomisk politik, som skaber nye, spændende muligheder i det kommende årti. Vi vil prioritere offentlige udgifter, øge arbejdsudbuddet og styrke produktiviteten. Jo flere ansvarlige beslutninger vi træffer, jo bedre muligheder får vi for at investere i fremtiden. Vi vil sænke skatter og afgifter, så det bliver billigere at være dansker og billigere at drive virksomhed. Det vil komme os alle til gavn."

Både i kapitlet om skattepolitikken (kapittel 9: Lavere skatt) og i kapitlet om arbeidsmarkedet (kapittel 10: Fleksibelt og effektivt arbeidsmarked) understrekes det sterkt hvor viktig det er at offentlig politikk må ha som mål å flytte flere fra passivitet til arbeid. I kapittel 10 skriver de:

"Langt flere skal forsørge sig selv. Regeringen vil flytte tusindvis væk fra offentlig forsørgelse og over i beskæftigelse. Det har stor menneskelig værdi, når flere oplever, at de kan bidrage på arbejdsmarkedet, hvor deres indsats er værdsat og skaber værdi."

I kapittel 17 om "Fornyelse av den offentlige sektor" er det svært tydelig at den nye regjeringen har ambisjoner om å flytte ressurser fra administrasjon og til tjenesteproduksjon ved å fjerne tidstyver, forenkle regler, detaljstyre og kontrollere mindre og være mer opptatt av å styre etter overordnede mål og resultater. I plattformen står det at:

"Vi har tillid til medarbejderne og deres faglighed. Det vil vi vise gennem afbureaukratisering og forenkling. I dag spildes for meget energi på kontrol og papirarbejde. Regelforenkling skal bidrage til, at medarbejderne i den offentlige sektor får mere tid og fokus på at løse kerneopgaver. Vi vil sætte fokus på de offentlige ledere. De skal sætte en klar retning for arbejdet. Vi vil i højere grad styre den offentlige sektor ud fra klare mål og med et større fokus på resultater."

Det er oppnevnt en egen minister for offentlig innovasjon i Finansdepartementet. Og regjeringsavtalen beskriver noen nye arenaer og virkemidler som skal hjelpe regjeringen i dette arbeidet, blant annet en ny "ledelseskommisjon" som skal understøtte god ledelse i det offentlige og bidra til en erfaringsutveksling på tvers av sektorer og virksomheter. Det pekes blant annet på at det må være en større utveksling av ledere mellom offentlig og privat sektor. Og ved årsskiftet 2017/18 skal det legges frem et nytt "Program for fornyelse av offentlig sektor" , som beskrives slik i plattformen:

"Det vil sætte rammen for vores arbejde med at udvikle og effektivisere den offentlige sektor, så vi får den bedst mulige velfærd for pengene. Vi vil blandt andet styrke borgernes frie valg, konkurrenceudsætte flere offentlige opgaver, forstærke fokus på resultater, forbedre den organisatoriske forankring af systematiske benchmarking og give de offentligt ansatte større frihed i opgaveløsningen."

Det slås også fast at staten ikke skal drive selskaper som er i direkte konkurranse med private. De statlige virksomhetene det pekes på helt konkret når det gjelder avhending er dansk TV2 og 16 campingplasser som nå eies av staten. Akkurat her må vi slå fast at Norge ligger litt foran Danmark. Og det er interessante formuleringer om hvordan det kommunale selvstyret skal økes, blant annet gjennom økt bruk av forsøksvirksomhet der kommunene tar et utvidet ansvar.

Når det gjelder digitalisering i offentlig sektor opplever jeg at regjeringsplattformen er relativt nøktern og mest opptatt av å fortelle at regjeringen vil løse de oppgavene man allerede har på en bedre måte enn å liste opp helt nye satsinger. Det har nok sammenheng med de enorme it-utfordringene Danmark har hatt i skatteetaten sin i det siste. Plattformen slår rett og slett fast at de nå skal bygge opp et helt nytt skattevesen og "frem mod 2020 investere massivt i blandt andet flere medarbejdere og ny it i skattevæsenet". Og litt lenger ut i plattformen slår de fast at:

"Regeringen vil herudover lancere en ny strategi for mere professionel it-styring i staten. Det skal understøtte en bedre anvendelse af ressourcerne, og at der foretages de nødvendige investeringer for at vedligeholde og fremtidssikre den digitale infrastruktur."

Når det gjelder den bredere digitaliseringspolitikken og de politiske rammebetingelsene for digitalisering i næringlivet er omtalen litt mer ordrik, og det varsles en ny strategi for hvordan Danmark skal møte den digitale omstillingen vi er inne i:

"Regeringen vil sætte ambitiøse mål for, hvordan vi fører Danmark igennem en digital omstilling, så vi på den ene side udnytter potentialet til gavn for virksomhederne og borgerne og samtidig får alle borgere med og sikrer en tryg og sikker omstilling. Regeringen vil udarbejde en samlet strategi for Danmarks digitale vækst, der skal bringe Danmark i front, når det kommer til at udnytte de teknologiske muligheder. Strategien skal understøtte digitale vækstvirksomheder og dansk erhvervslivs digitale omstilling gennem fremtidssikret uddannelse, gode vilkår for investeringer og digital tillid samt en fokuseret erhvervsfremmeindsats."

Noe av det mest interessante i plattformen er nettopp hvordan den nye regjeringen beskriver og forholder seg til disse omstillingsutfordringene som kommer som et resultat av mer globalisering, ny teknologi og arbeidsinnvandring, og som i mange land utløser en motreaksjon, med krav om mer proteksjonisme. Den danske trekløverregjeringen slår fast at både globalisering, ny teknologi og innvandring av høyt kvalifisert arbeidskraft vært bra for Danmark, en forutsetning for landets suksess og helt nødvendig også i fortsettelsen. Men det er også noen utfordringer knyttet til å få alle med i denne omstillingen. Derfor skal de etablere et såkalt "disrupsjonsråd" der partiene i arbeidslivet skal være med, sammen med ministere, eksperter og næringslivsfolk:

"Regeringen vil oprette et partnerskab, hvor arbejdsmarkedets parter, virksomheder, eksperter og relevante ministrer skal drøfte og analysere fremtidens arbejdsmarked. Partnerskabet skal drøfte, hvordan vi sammen skal sikre et stærkt Danmark, hvor vi får grebet mulighederne i den teknologiske udvikling bedst muligt, og hvor alle kommer med i udviklingen og får del i den velstandsudvikling, som globalisering og ny teknologi giver os mulighed for. Partnerskabet skal samtidig drøfte, hvordan vi kan fastholde og udbygge et arbejdsmarked, som både er kendetegnet ved dynamik og ordentlige forhold, og hvor der ikke sker social dumping."

Hvordan Danmark møter digitaliseringen, automatiseringen og delingsøkonomien handler i følge regjeringsplattformen også om å få til en mer systematisk satsing på livslang læring i arbeidslivet. Her vil regjeringen bruke trepartssamarbeidet med arbeidslivets parter som en viktig arena for diskusjoner om hva som bør gjøres:

Et arbejdsmarked med en større grad af automatisering, deleøkonomi og robotteknologi stiller store krav til omstillingsparathed i arbejdsstyrken. Det kræver både en indsats fra den enkelte, men også gode muligheder for livslang læring, så kompetencerne kan blive udbygget og opdateret i takt med arbejdsmarkedet udvikler sig. Det er aftalt, at næste trepartstema skal omhandle voksen- og efteruddannelse. Fokus vil være på at styrke og målrette mulighederne for ufaglærte og faglærte.

Og når de først er i gang med å sette ned nye råd og utvalg for å gi gode råd om fremtidsutfordringer skal Danmark også ha et "Råd om gode konkurrencevilkår" som løpende skal benchmarke om dansk næringsliv har konkurransedyktige rammebetingelser og komme med gode råd om endringer i selskapsskatt, personskatter, avgifter, rapporteringskrav og ulike lover og reguleringer som påvirker næringlivets konkurranseposisjon. Det skal også settes ned et "Iverksetterpanel" som i følge plattformen skal gi råd om hvordan man legger bedre til rette for at nyetablerte virksomheter kan ta neste skritt og vokse seg store.

Fra "peak oil" til "peak demand"?

The Economist er på sitt aller beste denne helgen med en special report med tittelen "The Future of oil - breaking the habit", en lang gjennomgang om fremtidens energiforsyning og energiforbruk som virkelig forsvarer abonnementsprisen.

Som oppspill til den gjennomgangen er det en hovedleder, med tilhørende forside til venstre, om hva valget av Donald Trump vil bety for global klimapolitikk, "Climate change in the era of Trump". Der skriver de at mye er usikkert, men slår fast at valgresultatet ikke behøver å forandre så mye som man kunne tro. Det vil uansett være kombinasjonen av ulike lands egeninteresser og bedriftenes evne til innovasjon og teknologiutvikling som avgjør hvor store endringer som vil skje i årene som kommer.

Men tilbake til the Economists kinderegg av et spesialbilag som handler om tre store temaer; Hva slags fremtid oljeselskapene må forberede seg på? Hva elektriske biler vil bety for transportsektoren? Og hvorfor Kina og India ikke nødvendigvis vil kopiere USA og Europas energi- og transportstrategier. Spesialbilaget begynner med en innledende artikkel som minner om at store endringer, når de først kommer, kan komme fort, slik det gjorde da bilen erstattet hesten som transportmiddel i verdens største byer for omkring 100 år siden:

"At the turn of the 20th century, the most malodorous environmental challenge facing the world’s big cities was not slums, sewage or soot; it was horse dung. In London in 1900, an estimated 300,000 horses pulled cabs and omnibuses, as well as carts, drays and haywains, leaving a swamp of manure in their wake. The citizens of New York, which was home to 100,000 horses, suffered the same blight; they had to navigate rivers of muck when it rained, and fly-infested dungheaps when the sun shone. At the first international urban-planning conference, held in New York in 1898, manure was at the top of the agenda. No remedies could be found, and the disappointed delegates returned home a week early. Yet a decade later the dung problem was all but swept away by the invisible hand of the market. Henry Ford produced his first Model T, which was cheap, fast and clean. By 1912 cars in New York outnumbered horses, and in 1917 the last horse-drawn streetcar was retired in Manhattan. It marked the moment when oil came of age."

Denne erkjennelsen av at vi nå står foran et mulig teknologidrevet skifte, i kombinasjon med nye tiltak mot luftforurensning og klimagassutslipp, som kan få minst like store konsekvenser som endringene for 100 år siden. Vi vet ikke nøyaktig når dette slår inn for fullt, men det innebærer at når det slår inn så vil det i hvert fall ha stor betydning for forbruket av olje i verden. De kan frykten for at vi igjen får en rekordhøy oljepris på grunn av "peak oil" på kort tid bli erstattet av et helt annet fremtidsbilde der det ikke er produksjonen som passerer toppen, men oljeforbruket:

"In the 20th century the nagging fear was “peak oil”, when supplies would start declining. But now, as Daniel Yergin, a Pulitzer-prizewinning oil historian, puts it: “There is a pivot away from asking ‘when are we going to run out of oil?’ to ‘how long will we continue to use it?’ ” For “peak oil”, now read “peak demand”."

Artikkelen "How to deal with worries about stranded assets" handler om hva dette betyr for verdiutviklingen i oljeindustrien, "The coming revolution in transport" handler om transportsektoren spesielt, og om det virkelig er slik at elektriske kjøretøyer noen gang kan bli virkelig konkurransedyktige. The Economist minner om at det er ganske langt igjen, men også om at fordi det allerede har vært gjort så store fremskritt når det gjelder kostnadsreduksjoner og økt energieffektivitet er det dumt å utelukke at det kommer mer:

"...at a battery’s current price of around $325 per kilowatt hour (kWh), oil prices would need to be above $350 a barrel for EVs to be cost-competitive in 2020. Even if they were to fall to the DoE’s target of $125 per kWh, they would still need an oil price of $115 a barrel to break even. But if battery prices fell that much, oil would probably become much cheaper, too, making petrol engines more attractive. Even with a carbon tax, the break-even oil price falls only to $90 a barrel. Those estimates may be too conservative, but the high cost of batteries and their short range help explain why EVs still make up only 0.1% of the global car fleet (...) Many experts dismiss the idea that EVs will soon be able seriously to disrupt oil demand. Yet they may be missing something. Battery costs have fallen by 80% since 2008, and though the rate of improvement may be slowing, EV sales last year rose by 70%, to 550,000. They actually fell in America, probably because of low petrol prices, but tripled in China, which became the world’s biggest EV market."

Så kommer det en egen artikkel, "The race to move beyond lithium-ion", om batteriteknologiens sannsynlige utvikling fremover, før de går løs på en analyse av Kinas og Indias energi- og transportpolitikk i artikkelen "Where India’s and China’s energy consumption is heading". Der er et viktig poeng er at det ikke uten videre er slik at disse to landene vil følge USAs bilbaserte utviklingsmodell når de moderniserer. Tvert imot gjør både ekstrem luftforurensing og arealknapphet at man må planlegge helt annerledes. Et interessant eksempel er dessuten hvordan innbyggerne selv tar i bruk nye og smarte løsninger, selv om myndighetene egentlig ikke har lagt til rette for det, i form at at bruk av el-sykler har tatt helt av:

"On the streets of big Chinese cities, the most eye-catching development is the surge in electric bikes, which cause far less congestion than cars and hardly any pollution, though their owners’ traffic etiquette is as poor as that of any car driver. (Delhi, not to be outdone, has acquired a new fleet of e-rickshaws). The IEA puts the number of electric bikes in China at 200m, nearly double the number of cars. They cater for workers who cannot afford cars, and overcome a problem that many public-transport users in big cities face: a long walk to and from the station. Mr Wang says one of their attractions is that, unlike electric cars, the government has not promoted them. They represent an innovative, free-market approach to a blue-collar problem. The downside is that city authorities in Beijing and elsewhere are cracking down on them and even considering bans, because they see them as a nuisance for cars and pedestrians."

Og for å virkelig gni det inn avsluttes dette spesialbilaget med artikkelen "Heading for the twilight -When oil is no longer in demand". der the Economist gir noen eksempler på at både lokalsamfunn og næringslivssektorer allerede er blitt endret av den utviklingen vi er inne i. Men de minner også om at denne omstillingen vil ta tid, og gå i rykk og napp, Vi har neppe sett det siste oljeprissjokket i historien og kanskje ikke den siste krigen om kontroll over oljeressursene heller. Og de minner om at det ikke er regjeringer og politikere alene som avgjør hvor fort endringene vil komme. Fordi man ikke kan vedta nye miljøteknologier og -tjenester og er teknologiutvikling, innovasjon og nye forretningsmodeller drevet av næringslivet enda viktigere:

"Governments paved roads, put up traffic signs and introduced legislation that allowed the motor car to establish itself. Yet it was the allure of the Model T for millions of consumers that finally drove the horse off the road."

Tros- og livssynssamfunn utenfor kirken

I følge en ny oversikt fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er 11,9 prosent av befolkningen medlemmer av tros- og livssynssamfunn som mottar statssøtte og er utenfor den norske kirke. Det er kristne trossamfunn som er den største gruppen. SSB skriver:

"Av alle trus- og livssynssamfunna utanfor Den norske kyrkja som får statstilskot, har framleis dei kristne trussamfunna flest medlemmer: 349 000 personar. Desse utgjorde 56 prosent av alle medlemmer utanfor Den norske kyrkja per 1. januar 2016. Av dei kristne samfunn er det særleg Den romersk-katolske kyrkja i Noreg som har hatt ein auke. I tilhøve til 2015 er det 49 000 fleire medlemmar."

Islamske trossamfunn representerer den nest største gruppen, med 148 000 medlemmer, eller 2,8 prosent av befolkningen i Norge. SSB skriver:

"Islamske trussamfunn representerer den nest største religionen i Noreg, målt i talet på medlemmer. 23,8 prosent av alle medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja er medlemmer i islamske trussamfunn. Dette utgjer 2,8 prosent av befolkninga. Per 1. januar 2016 var det 148 000 muslimar som er medlemmer i eit islamsk samfunn i Noreg."

Vi kan også lese at Human-Etisk Forbund har 86 900 medlemmer, mens 18 817 tilhører buddhistiske trosamfunn, 8 882 er hinduer,  3 545 er sihker, mens bare 770 personer tilhører jødiske trossamfunn.

I en egen tabell er det også oversikt over de kristne trossamfunnene utenfor den norske kirke, der den katolske kirken som nevnt er klart størst med 144 856 medlemmer. Pinsemenighetene har 39 431 medlemmer, den svenske Margaretaförsamlingen har 21 689, den ortodokse kirken har 20 202, den evangelisk-lutherske frikirken har 18 908 og Jehovas vitner har 12 413 medlemmer.

Flere kommuner sier ja

Torsdag kveld var det kommunestyremøte i Ørskog kommune på Sunnmøre der de med 12 mot 5 stemmer vedtok å slå seg sammen med Ålesund, Skodje og Sandøy til en ny kommune fra 1. januar 2020. Til Sunnmørsposten sier fungerende ordfører Geir Petter Aure at:

"– Det er gledeleg at vi no har kome dit, og at vi fekk til dette vedtaket, slik at vi saman med dei andre kan vere med å bygge den nye kommunen. Det er viktig å komme med tidleg der, seier Aure til Smp.no seint torsdag kveld etter møtet. - Kvifor er det viktig? – Då får ein i større grad vere med på det som skjer, og legge føringar for det som skal skje seinare, seier varaordføraren, som også meiner det er lurt å kome mest mogleg i forkant av at Stortinget skal gjere sitt formelle vedtak om oppretting av Nye Ålesund, som først vil skje våren 2017."

Dette er et godt eksempel på diskusjoner som pågår i øyeblikket mange steder i landet. Det er ikke slik at alle de lokale prosessene ble helt avsluttet før sommeren. Og også etter at fylkesmennene har kommet med sine anbefalinger nå i høst har det vært gjort nye vedtak. Grunnen er at mange har sett på nytt på de langsiktige regnestykkene over demografi og fremtidige kostnader, og funnet ut at det blir krevende å stå alene. Og noen har, som Ørskog, opplevd at det har skjedd beslutninger om sammenslåinger i kommunene rundt som det har vært nødvendig å forholde seg til og at primæralternativet de jobbet for tidligere, der noen små landkommuner skulle slå seg sammen, ikke lenger var aktuelt. Ordføreren sier at:

"- Vi såg jo at grunnlaget for landkommune minka veldig. Det var ikkje grunnlag for å gå den vegen. – Trur du at de har folket bak dykk? – Ja, vi fekk jo sjølvsagt både positive og negative tilbakemeldingar i starten av denne prosessen, men det verkar som om folk har sett at landkommunen ikkje gjekk. Eg trur folkeviljen har snudd i tråd med det som etter kvart har kome fram, seier Aure."

Jeg tror mange har hatt en opplevelse av at kommunereformen er en berg- og dalbane, men der det er stadig mer som faller på plass. Rundt Ålesund var det innledningsvis et stort møte med 10 kommunestyrer som var samlet, så var det en kort periode der det så ut som det kanskje ikke ville komme noe ut av prosessen i det hele tatt, før det ble tatt nye initiativ som så langt har resultert i at fire kommuner vil få sammen til en ny kommune. Den nye kommunen vil ha omkring 55 000 innbyggere.

Det betyr at det nå er 144 kommuner, med omkring halve Norges befolkning, som har vedtatt at de ønsker å gå sammen med en eller flere naboer i en ny kommune. Noen av disse har gjort vedtak om å slå seg sammen med naboer som ikke vil, men det er nå hele 82 kommuner, med over en million innbyggere, som har gjort gjensidige vedtak om sammenslåing.

Forvaltningskonferansen 2016

I dag arrangerte Difi den store Forvaltningskonferansen 2016, møteplassen der hele bredden i statlige forvaltning diskuterer styring, ledelse, omstillingsbehov, innovasjon, forholdet mellom fag og politikk og andre viktige forvaltningstemaer. Fordi oljeinntektene til staten vil gå mye ned de kommende tiårene og utgiftene til helse og eldreomsorg vil øke, sier det seg selv at det er nødvendig å fornye, forenkle og forbedre også i offentlig sektor På Forvaltningskonferansen diskuterer man hvordan den kan gjøres og hvilke utfordringer som må løses.

Programmet for årets konferanse, med video, bilder  og presentasjoner er her. På konferansen la Difi også frem en rapport om hva sin fremmer og hva som hindrer omstilling i offentlig sektor, som heter "Nøklene til handlingsrommet. Hva fremmer og hemmer effektivisering i staten?". Den har jeg ikke fått sjansen til å lese grundig enda, men den ligger høyt på leselisten, så den må jeg komme tilbake til litt senere, for eksempel i et eget blogginnlegg..

Det jeg derimot har er innlegget min tidligere statssekretærkollega Jon Gunnar Pedersen holdt i dag, rett etter at jeg holdt åpningsinnlegget på konferansen. Jon Gunnar møtte jeg første gang på kontorene til Norges Gymnasiastsamband på 1980-tallet. Han var politisk rådgiver for arbeids- og administrasjonsminister Kristin Clemet i Syse-regjeringen i 1989-90 og statssekretær fra Høyre for Siv Jensen i Finansdepartementet i 2013-15. Men han har også jobbet i offentlig forvaltning med eierskapsspørsmål og vært gründer og partner i Arctic Securities, i finansbransjen, der han nå leder New York-kontoret. En svært solid bakgrunn for å mene noe om norsk offentlig forvaltning, med andre ord. Han sendte meg manuset han brukte i ettermiddag og syntes det var helt i orden at jeg deler det her på bloggen.

Så her er talepunktene, eller kladden om man vil, til Jon Gunnar Pedersens innlegg "Perspektiver på utvikling av offentlig sektor", der det er mange gode resonnementer. Blant annet har jeg sans for forklaringen han har på hvorfor gode ledere bare har vanskelige problemer;

"Hva i all verden er det jeg gjør her? Jeg er høyremann og bor for tiden i USA. Der har jeg sett debattene mellom Trump og Clinton på TV, og deretter Kongens Nei på kino i Norge. Dermed er jeg en kraftig monarkist, som er svært, svært glad i norsk offentlig sektor.

Mitt forhold til offentlig sektor er: Født innenfor. Utdannet av. Arbeidet i. Vært med på å styre den. Nå betaler jeg for den (og skatter fortsatt i Norge).

Selvsagt er offentlig sektor glimrende. Strålende. Leveransedyktig. Jeg har jobbet – eller, riktigere å si – fått være på jobb – i Finansdepartementet, blant de beste av de beste. Sivilisasjonens skanse mot barbariet. Det var 30 grader på kontoret den første sommeren. Vi spurte finansråd Gjedrem hva man kunne gjøre med det. Han svarte man kunne skru av lyset.

Nytt register skal avsløre juks

For å gjøre det lettere å ikke bruke malere, elektriker, murere og tømrere som bryter loven skal vi opprette et nytt digitalt seriøsitetsregister. Der kan bedrifter, kommuner og innbyggere sjekke om håndverkeren du skal inngå en avtale med er registrert og betaler skatt. Registeret vi bruke opplysninger fra Skatteetaten og Brønnøysundregistrene og kan bli et viktig bidrag i arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart arbeid.

Byggenæringen har bedt om tiltak for å få vekk kriminelle fra bransjen og kommet med forslag om å gi folk bedre oversikt over hvem i bransjen som er seriøse. De er veldig fornøyd med dette nye tiltaket for å bekjempe arbeidslivskriminalitetn. I følge Byggenæringens landsforening var det en gledens dag da tiltaket ble presentert for noen dager siden:

"– I dag har vi få tiltak som bidrar til å stoppe den negative utviklingen. Det ønsket byggenæringen å gjøre noe med da vi arbeidet frem rapporten «Enkelt å være seriøs» på bestilling fra kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbake i 2014. – Da vi la frem vårt forslag var vi tydelige på at forslaget om "modul 2"som nå omdøpes til seriøsitetsregistret er en av de viktigste tiltakene mot svart arbeid. Utvalget bak rapporten har påpekt at om ny sentral godkjenning skal virke etter sin hensikt må helheten komme på plass, sier Per Jæger som ledet arbeidet med rapporten."

Nå er det vanskelig å si helt nøyaktig hvor store verdier som blir unndratt beskatning og hvor mye de seriøse bedriftene taper på at noen jukser. Hvert år pusses det opp 500 000 boliger i Norge og tall fra en undersøkelse FAFO gjorde i 2014 tyder på at store summer i byggebransjen unndras beskatning. 27 prosent av norske bedriftsledere som deltok i undersøkelsen svarte at det ikke er uvanlig at deler av et oppdrag tas svart. 20 prosent svarte at det ikke er uvanlig at hele oppdraget tas svart. Derfor kan det nye seriøsitetsregisteret bli et viktig verktøy for å gjøre det enkelt å være seriøs.

Bortgjemte musikalske perler (53)

Denne sangen har jeg strengt tatt blogget om før i denne spalten om bortgjemte perler, men 70-tallsheltene Blondies veldig overraskende comeback på listetoppen i 1999 med "Maria" er såpass bra at når jeg nå har kommet over et nytt videoklipp der de fremfører den live, så må jeg dele også den,



Det med "live" tror jeg for øvrig ikke man skal ta så helt bokstavelig. Dette er "Top of the Pops" på BBC, så det handler vel om playback. Men det er en bra låt og en bra video. Debbie Harry var ellers en veteran blant de pur unge punk og new-wave artistene tilbake i 1976-77 da de slo igjennom og hadde rukket å bli 55 år da Maria ble spilt inn i 1999. Da ga de også ut et album, og har holdt det gående med konserter og et par album til også etter dette. Noe som beviser at det er fullt mulig for flere enn Bob Dylan og Rolling Stones å holde det gående.

Vekst, men færre fødsler og mindre innvandring

Med mer eller mindre jevne mellomrom skriver jeg om befolkningsutvikling her på bloggen, Fødselsoverskudd og -underskudd, innflytting og utflytting, innvandring og utvandring og aldersfordeling. Det er få ting som betyr mer for offentlige budsjetter og for næringslivets vekstmuligheter enn hvordan befolkningen utvikler seg. Derfor er er det mye viktig politisk kunnskap i de kvartalvise befolkningsstatistikkene som kommer fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I den siste oversikten som kom for noen dager siden, og som innholder statistikk om Norges befolkning frem til utgangen av tredje kvartal i år, kan vi lese at det fortsatt er vekst i folketallet i Norge, men at den er lavere nå enn samme periode i fjor. Det skyldes både lavere fødselstall og lavere netto innvandring. SSB skriver

"Nedgangen i folketilveksten held fram, noko som heng saman med den aukande utvandringa. I dei tre fyrste kvartala auka folketalet med 38 200, som er 1500 lågare enn dei tre fyrste kvartala førre året. I dei tre fyrste kvartala i år vart det født 45 800 born, som er likt med førre året. Frå 2013 har tala for fødde heldt same nivå, frå 45 600 til 45 850 i dei tre fyrste kvartala. Talet på dei som døydde er til no i år 30 100, noko som er nær 500 færre enn i fjor."

Vi må helt tilbake til 2007 for å finne et lavere fødselstall i Norge i tredje kvartal enn det var nå. Likevel var det et fødselsoverskudd i alle fylker bortsett fra Hedmark. I Hedmark og Oppland var det fødelsunderskudd årets tre første måneder under ett. Og vi må tilbake til 2006 for å finne et lavere nivå for netto innvandring i 3. kvartal enn nå, noe som særlig skyldes at flere enn før som flytter ut av Norge. I 3. kvartal utvandret det 1400 polske og 1000 svenske statsborgere. I begge disse gruppene var det flere som utvandret enn som innvandret.

Likevel er det slik at tabellen for folketallsutviklingen så lagt i 2016 viser  en befolkningsvekst på 38 200 personer. Det er vekst i samtlige fylker, høyest i Oslo med 8301 og Akershus med 7256. Akershus har med det passert 600 000 innbyggere i fylket. Og også Sør Trøndelag har en sterk befolkingsvekst med 3111, der hele 2489 av veksten er i Trondheim kommune. Andre store kommuner med sterk vekst er Bærum med 1214 flere innbyggere hittil i år og Bergen med 1560.

Så er det imidlertid slik at hvis vi trekker innvandringen fra de øvrige endringene, og fjerner det som er et utenlandsk flytteoverskudd fra tallene ville det vært befolkningsnedgang i 10 fylker, Hedmark, Oppland, Telemark, Vest Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Det er med andre ord utlendingene som redder veksten i disse fylkene. Og grunnen til at det ellers ville vært nedgang i folketallet er ikke fødselsbalansen, som er positiv i alle fylker bortsatt fra Hedmark og Oppland så langt i år, men fordi den innenlandske flyttebalansen er negativ i mange norske fylker.

Når det gjelder samlet flyttebalanse (både innland og utland) i norske fylker er det bare Rogaland som har negativ balanse, med 122 flere ut- enn innflyttinger. hittil i 2016. Men der har det vært et fødelsoverskudd på 2460 personer i år, så det er likevel god vekst. Størst positiv flyttebalanse er det i Akershus med 5139 i flytteoverskudd hittil i år.

Men det mest interessante av alt i disse befolkningsstatistikkene er å se på situasjonen i den enkelte kommune, og hvor sårbare mange små kommuner er blitt. I mange kommuner fører kombinasjonen av lavt folketall og få unge innbyggere til at det nesten ikke blir født barn. Og når man ikke vet om det kommer noe nyttårsbarn før Sankthans, og det i tillegg er en utflytting fra kommunen, er det ikke helt enkelt å planlegge verken barnehager, skoler eller SFO-tilbud. Og da er det heller ikke så lett å rekruttere nye ansatte til den viktigste vekstnæringen i kommunen, eldreomsorgen.

Kommunetallene viser at det er født barn i alle kommuner i Norge hittil i år. Flest i Oslo med 7222 barnefødsler. I Utsira, Fedje og Modalen er det født et barn så langt i 2016. I Engerdal, Bokn, Røyrvik, Namsskogan, Vevelstad, Beiarn, Røst og Måsøy er det født to barn. Og i Rømskog, Flå, og Loppa kommune er det født tre barn. Og apropos årets nyttårsbarn: I verken Bokn, Modalen, Træna eller Røst ble det født barn første halvår, så nyttårsbarnet kom sent.

Et annet viktig poeng er at vi ikke kan snakke om at Oslo og Akershus eller storbyene i Norge vokser, mens resten av landet avfolkes. Det er som nevnt vekst i alle fylker. Men det foregår en sentralisering, ikke bare til storbyene, men også til de mellomstore byene i Norge. Når tjenestenæringene, varehandelen og de kunnskapsintensive delene av næringlivet vokser, når offentlige tjenesteyting og råvarebaserte næringer blir mindre arbeidsintensive, og når flere tar lengre utdanninger, blant annet får å jobbe innenfor offentlige velferdstjenester, så skjer det en sentralisering innenfor mange fylker til mellomstore byer. Disse fungerer som regionale sentra for større regioner og bidrar med mange av funksjonen som innbyggere og næringsliv i områdene rundt er avhengige av.

Noen av de beste eksemplene på dette finner vi helt nord i Norge. I Finnmark går mye bra, og befolkningen har vokst med 304 personer så langt i år, Av dette er veksten i Alta på 269 personer (av et fødselsoverskudd på 123 i fylket står Alta for 115). Det samme ser vi i Troms, i litt større målestokk. Troms fylke har en befolkningsvekst på 1004 personer så langt i år, der Tromsø står for 866. Eller i Hedmark der fylket vokser med 586 personer og Hamar med 429 personer,. I Oppland der fylket vokser med 366 og inkluderer Lillehammer med 214 og Gjøvik med 103. Eller Østfold som med en imponerende befolkningsvekst på 2260, omfatter 775 i Fredrikstad, 442 i Sarpsborg og nesten like mange i start sammenslåtte Moss og Rygge.

Så konklusjonen er: Vi er blitt 5 205 434 innbyggere i Norge, flere enn noen gang. Det vokser fortsatt i hele Norge, men litt mindre enn før.

Stor e-helsekonferanse i Oslo

Det var vel Kreftforeningens Anne Lise Ryel som i sitt innlegg kommenterte at en konferansen som markedsfører seg som EHiN - FH 2016 muligens kan jobbe litt med klarspråk, men bortsett fra det var det en stor opplevelse å få delta som en av talerne på den store e-helsekonferansen i Oslo Spektrum i dag, med omkring 1000 deltagere.

Forkortelsen står vel for E-health in Norway - Future Health 2016. På engelsk fordi konferansen har blitt veldig stor og fått med seg mange internasjonale foredragsholdere og deltagere. Det var også en utstillingsdel der store og små private teknologileverandører, organisasjoner og offentlige virksomheter presenterte seg, slik det skal være når målet er å dele ideer og erfaringer og legge grunnlaget for et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Ser man på programmet ser man at e-helse, i flere ulike betydninger av begrepet, har gått fra å være noe entusiastene for noen år siden snakket om at var på vei, og noe man drev med i enkelte andre land, til noe som er blitt en høyst reell virkelighet i helsesektoren i dag. Men vi har mye jobb foran oss dersom vi skal få utnyttet alle mulighetene som ligger der. Og fordi det stadig skjer en teknologiutvikling og det stadig skje innovasjon, er det en stor utfordring å får med seg det som skjer og bygge kompetansen som er nødvendig for å kunne gjennomføre krevende endringer.

Konferansen handlet naturligvis om svært aktuelle temaer som erfaringer med velferdsteknologi i kommunene, arbeidet med "en pasient - en journal" og hvordan vi setter brukeren i sentrum i helsesektoren, men også om temaer som gevinstrealisering i it-prosjekter, helsapper på mobilen, telemedisin, genetikk, sikkerhet og personvern. Og mye annet spennende.

Det er bare å konstatere at e-helse er i ferd med å bli en stor og viktig del av helse- og omsorgssektoren, som også får stadig større politisk oppmerksomhet. Og møteplasser som Future Health 2016 er viktige på et område der vi har behov for å lære av hverandre, både internt i Norge og fra andre land. Det er bare å gratulere arrangørene med et godt gjennomført arrangement med mange viktige temaer..

Rekordtall for boligbygging

I midten av august blogget jeg om at antall igangsettingstilltatelser for nye boliger var høyere enn noen gang siden år 2000. Det viser seg at dette ikke bare var en tilfeldig topp. De nye oktober-tallene fra Boligprodusentene viser at det aldri i de årene de har laget sin statiskk har vært målt så høye igangsettingstall som i oktober. Dagens Næringsliv skriver:

"Igangsettingen av nye boliger lå 26 prosent over samme måned i fjor, mens nyboligsalget ligger to prosent under fjorårets tall, ifølge ferske tall fra Boligprodusentene. Det er de beste tallene som er målt for igangsetting av nye boliger i en oktober måned siden målingene begynte i 2010. - Disse tallene viser at vi har veldig god igangsetting, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene til DN etter å ha lagt frem rapporten. Han uttrykker bekymring for den høye prisveksten på boliger særlig i Oslo, og mener løsningen på dette er å gjøre flere tomter ledige i hovedstaden."

Med tall som dette er det erfaringsmessig en del svingninger fra måned til måned, men som sitatet over viser så er vi inne i en god trend. Pressemeldingen fra Boligprodusentene bekrefter også at vi er inne i en positiv utvikling. Og så minner de også om at igangsettingstillatelser ikke er det samme som boligsalg, men at vi også her er inne i en god utvikling, I pressemeldingen skriver Boligprodusentene at:

"- Salget hittil i år er opp 13 % fra et historisk godt fjorårsnivå. Leilighetsmarkedet ligger akkumulert 26 % over fjoråret, mens enebolig- og småhusmarkedet ligger 1 % under, sier Jæger. Salget har nå hatt en vekst helt siden juni 2014 når vi ser på 12 måneders endringen. Endringen fra foregående 12 måneder er på 14 %."

I samme pressemelding fra Boligprodusentene får også regjeringen skryt for å etablere et seriøsitetsregister for å gjøre det lettere for å gjøre det lettere for folk å undersøke at håndverkere har papirene sine i orden og betaler skatt. Det er en så viktig sak at jeg må komme tilbake til den i et nytt innlegg her på bloggen om ikke så veldig lenge.

Jakt på kommunale tidstyver

I dag er det lansert en ny verktøykasse for tidstyvjakt i kommunene. Jan Tore Sanner tok selv initiativet til den fordi vi etter å ha drevet tidstyvjakt i statlige etater siden 2014 i økende grad opplevde at kommuner henvendte seg til oss og ville ta del i de erfaringene som er gjort. Dessuten er det mange kommuner som selv har vært ute og fanget tidstyver. og har gode tips å dele med andre.

Derfor har vi laget verktøykasse, i et samarbeid mellom KMD, KS og Difi. Den er delt i fire deler. Første del handler om hvordan man kommer i gang med tidstyvjakten, med tips om hvordan man leder og organiserer arbeidet, involverer medarbeidere og kommuniserer det som gjøres innad og utad. Her er det også lenker til en mange interessante rapporter og undersøkelser fra forenklingsarbeid i flere sektorer.

Andre del handler om metoder og verktøy. Hvordan man legger til rette for å få inn og systematisere henvendelser, gode metoder for å involvere de kommunale virksomhetenes brukere og medarbeidere, hvordan man jobber med tjenestedesign, ulike metoder for å jobbe for å forenkle arbeidsprosesser og råd om hvordan man måler effektene av de tiltakene som gjennomføres, blant annet gevinstverktøy og samfunnsøkonomiske analyser.

Tredje del er en eksempelsamling med gode og konkrete eksempler på tiltak som er gjennomført i flere kommuner, blant annet velferdsteknologisatsinger i Stjørdal og Oslo, Lean-prosjekter i Vestre Toten og Harstad, forenklede søknader for skoleskyss i Telemark og tilskuddsforvaltning i Akershus. Bare for å nevne noen av eksemplene. Her vil det fylles på med flere eksempler etter hvert.

Og fjerde del er rett og slett en mulighet for kommunene til å melde fra om tidstyver som er skapt av staten. Det er jo ikke uvanlig i offentlig sektor at man er pålagt ting som gjør det vanskelig å gjøre noe med enkelte tidstyver, som for eksempel skyldes lover, regler eller arbeidsprosesser og som man ikke får gjort noe med selv, men som det er viktig å si fra om slik at stat og kommune sammen kan arbeide for å få fjernet.

Noen ganger er det målkonflikter som gjør at det som oppfattes som en tidstyv av noen blir sett på som helt nødvendige saksbehandlingsregler og prosedyrer av andre, og derfor krever en ordentlig politisk prosess når man skal finne en løsning, Her har KS tatt på seg å tå imot og sortere de tidstyvene kommunene melder fra om og videreformidle dem til KMD. Det blir interessant å se hvilke statlige tidstyver kommunene er mest opptatt av å få fjernet.

Dewey defeats Truman

Om det er noen stor trøst tviler jeg på, men det har har faktisk skjedd før at stort sett alle har bommet på å spå resultatet av et presidentvalg. Det mest kjente tilfellet var i 1948 da Harry Truman, den klare vinneren av valget, ble tatt bilde av på jernbanestasjonen i St Louis dagen etter da han gledsstrålende holdt oppe forsiden på avisen Chicago Daily Tribune, som i en tittel over hele forsiden slo fast at "Dewey Defeats Truman"

Nå er naturligvis tidlig deadline en krevende rammebetingelse papiraviser alltid har slitt med, men i 1948 var det ikke bare Chicago Daily Tribune som tok feil. Det gjorde også alle meningsmålingene før valget og flere andre aviser. Time Magazine skrev for noen år siden en artikkel om det berømte bildet, der de oppsummerer den rådende stemningen blant alle ekspertene ved valget i 1948 slik:

"In what is generally regarded as the greatest upset in American political history, Truman beat the heavily-favored Republican governor of New York, Thomas Dewey, by a substantial Electoral College margin, 303 to 189, but by fewer than three million votes in the popular vote. (The right-wing, stridently segregationist “Dixiecrat” nominee, Strom Thurmond, won four states—Alabama, Mississippi, Louisiana and his home state of South Carolina—and 39 electoral votes in 1948.)"

Og Wikipedia beskriver hva som gikk så galt i Chicago Daily Tribune og flere andre aviser slik:

"Conventional wisdom, supported by polls, was almost unanimous that a Dewey presidency was "inevitable", and that the New York governor would win the election handily. The first (one-star) edition of the Tribune therefore went to press with the banner headline "DEWEY DEFEATS TRUMAN". The story by Tribune correspondent Henning also reported Republican control of the House of Representatives and Senate that would work with President-elect Dewey. Henning wrote that "Dewey and Warren won a sweeping victory in the presidential election yesterday. The early returns showed the Republican ticket leading Truman and Barkley pretty consistently in the western and southern states" and added that "indications were that the complete returns would disclose that Dewey won the presidency by an overwhelming majority of the electoral vote."

Etter bommen i 1948 fikk naturligvis meningsmålingsmetodene og deres utilstrekkelighet stor oppmerksomhet. Og verden fikk bedre meningsmålinger. Så sikker var den mest kjente meningsmålingsbloggen fivethirtyeight.com på at dagens meningsmålinger er av en helt annen klasse enn i 1948 at de i midten av november skrev artikkelen "Clinton-Trump Probably Won’t Be The Next ‘Dewey Defeats Truman". Vi må vel slå fast at det i historiebøkenes lister over spektakulære bomskudd i ekspert- og meningsmålingsbransjens spådommer om valgresultater har kommet en ny og suveren førsteplass.

51 200 ledige stillinger

Som vi vet har nedgangen i oljepris og oljeinvesteringer gitt langt høyere arbeidsledighet i deler av Norge. Men selv om det er slik at ikke alle som ønsker seg jobb har en jobb og gå til, er det også slik at ganske mange jobber er ubesatte. Ja, i følge Statistisk Sentralbyrå var det i tredje kvartal hele 51 200 ledige stillinger, noe som tilsvarer 1,8 prosent av alle stillinger.

Hvordan kan det være slik at det både er arbeidsledighet og ledige stillinger samtidig? Dels har det med omstillingtempo å gjøre: at det er en forsinkelse fra behovet oppstår til man får fylt stillingen. Dels har det med geografiske variasjoner å gjøre: det er ikke alltid personene man trenger er der hvor de ledige jobbene er. Og dels har det med at det i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv ikke alltid er slik at de som er ledige har den kompetansen som kreves for å ta de ledige jobbene.

Hvor er det så de ledige stillingene er? Ser vi på tallene næringsfordelt ser vi at det er få og stadig færre ledige stillinger innenfor olje- og gassvirksomhet. Mens det tilbake i 2012 var over 2000 ledige stillinger er tallet nå 300. Det har også vært en viss nedgang i ledige stillinger i transport, undervisning og offentlig administrasjon. Men i andre næringer er det både mange og også flere ledige stillinger. SSB skriver:

"Næringa fagleg-, vitskapleg-, og teknisk tenesteyting hadde ein oppgang på 57 prosent frå 3. kvartal i fjor. Her var det no 3 300 ledige stillingar, mot 2 100 i 2015. For næringa industri steig talet på ledige stillingar frå 1 700 i 3. kvartal 2015 til 2 000 i same kvartal 2016."

Ikke overraskende er det innenfor noen av de mest kunnskapsintensive sektorene og innenfor helse- og omsorgsyrker det er mange ledige stillinger. Innenfor informasjon og kommunikasjon er det 2 700 ledige stillinger, 3 prosent av totalen. Og innenfor gruppen helse- og omsorgstjenester i institusjon var det hele 6 900 ledige stillinger, noe som tilsvarer 3,7 prosent av totalen. I helsesektoren er det 5 600 ledige stillinger og i hjemmebasert omsorg er det 3 600. 

Hvordan er så andelen ledige stillinger i Norge sammenlignet med andre europeiske land? I følge SSB er vi omtrent midt på treet. De siste årene er det flere EU-land som har opplevd vekst og hatt en jevnt økende tilgang på ledige stillinger, mens Norge har vært preget av nedgangen i olje- og gassektoren. SSB skriver:

"EU hadde 1,8 prosent ledige stillingar i 2. kvartal 2016, opp 0,1 prosentpoeng frå same kvartalet året før. I denne internasjonale gjennomgangen har vi nytta tal frå 2. kvartal 2016 sidan tal for 3. kvartal 2016 førebels ikkje er gjort offentlege for alle landa (...) Det er store skilnader i nivået på prosentdelen ledige stillingar mellom landa i EU/EØS-området. I 2. kvartal 2016 var til dømes prosentdelen ledige stillingar 0,9 i Bulgaria, 0,7 i Portugal og 0,8 i Spania. På det same tidspunktet var prosentdelen 2,5 i Storbritannia, 2,3 i Sverige og 2,4 i Tyskland. Noreg hadde til samanlikning ein prosentdel ledige stillingar på 2,0 i 2. kvartal 2016."

Næringslivets vinnere og tapere med Trump

At Donald Trump virker polariserende er ikke akkurat noen nyhet. Men det er interessant at han også innenfor grupper man kanskje har tenkt på som ganske samstemte, også vekker svært ulike reaksjoner. Slik der det også i næringslivet i fUSA, som ser ut til å ha høyst ulike forventninger til Trump.

 Mens noen fremhever hans ledererfaring fra næringslivet som et klart pluss, peker andre på at Trump vil være skadelig for næringslivet på grunn av en sterkt proteksjonistisk legning, noe som historisk har vært uvanlig blant republikanere.. Tollmurer mot vareimport og stengte grenser for kunnskapsarbeidere er det motsatte av det som har gjort USA til verdens sterkeste økonomi. Så får vi se hvor mye av dette som blir gjennomført.

Men kanskje er det så enkelt som at Donald Trumps politikk vil være bra for noen og dårlig for andre, og at dette også gjelder for ulike deler av næringslivet. Sjelden har en presidentkandidat vært så tydelig på hva han liker og misliker, så vi vet sannsynligvis en del allerede om hvem som har grunn til å være bekymret og hvem som kan være mer optimistiske.

Financial Times har rett og slett forsøkt å lage denne oversikten i en artikkel som heter: "Trump victory: corporate winners and losers". Der tar de for seg næringlivet bransje for bransje og kommer med noen interessante spådommer:

Financial Times peker på at legemiddelindustrien har hatt en veldig god aksjekursutvikling rett etter valget og at de sannsynligvis vil tjene på valgresultatet fordi Clinton lovet å innføre strengere prisreguleringer for å få ned prisen på legemidler, mens Trump har vært mer uklar på dette. En annen vinner er olje og gassnæringen fordi Trump både har lovet å åpne nye områder for letevirksomhet og også har sagt at han er skeptisk til klimaavtalen fra Paris.

Andre vinnerbransjer Financial Times trekker frem er de som utvinner og produserer materialer til bygging av infrastruktur, som stål, kobber og sement, fordi Trump har lovet å satse på mer og bedre offentlig infrastruktur. Det samme gjelder forsvarsidustrien, fordi Trump har lovet mer satsing på forsvaret, og virksomheter som det offentlige outsourcer arbeid til, fordi Trump blant annet har sagt at andre enn det offentlige kan drive føderale fengsler og andre oppgaver.

Men det er også flere tapere. Bilindustrien, både bilprodusenter og ulike andre bedrifter i verdikjeden har opplevd nedgang i aksjekursen, og vil i følge FT tape på Trumps politikk. Både fordi mange av de amerikanske produsentene har fabrikkene sine i Mexico, men også fordi en generell nedkjøling av økonomien på grunn av mindre handel vil ramme bilsalget. Fornybar energi er også en sektor der Trump har hatt lite pent å si om offentlige insentiver og subsider, og der aksjekursene jevnt over har falt flere prosent.

Financial Times peker også på at mange innenfor flytrafikk og shipping kan oppleve vanskeligere tider som et resultat av mer proteksjonisme og redusert handel. Her mener de at bildet vil bære blandet, men at de som driver innenfor global handel og transport, som containerrederier, kan oppleve nedgang i aktiviteten. Innenfor bank og forsikring vil det være blandet. Også disse vil tape på redusert økonomisk aktivitet i verden. På den annen side har de et håp om at det kan bli mindre strenge myndighetsreguleringer enn under en president Clinton.

Og sist men ikke minst peker Financial Times på noen negative effekter som kan komme for teknologi, telecom og media, som både er globale i rekkevidde og er avhengige både av grensekryssende handel og av å ha tilgang på kompetent arbeidskraft fra hele verden. Trump har også varslet at han ser skeptisk til en fusjon mellom AT&T og Time Warner, noe som kan tolkes som et varsel om mer offentlig innblanding. På den annen side er det også her et håp om at et Trump-regime betyr færre og ikke flere reguleringer.

Og det siste illustrerer også noe av poenget: På mange områder vet vi foreløpig ikke hvordan politikken vil se ut, og om det blir gjort endringer. På enkelte områder har Trump gitt klart uttrykk for at han ønsker politiske endringer som noen vil tjene på og andre vil tape på, men på mange områder må vi bare vente og se hvordan nokså generelle utsagn i en valgkamp blir omgjort til konkret politikk.

Designdrevet innovasjon i helse

I beskrivelsen av hva Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP) er på nettsidene til Norsk Design og Arkitektursenter står det at:

"- Designeren skal ikke komme inn på slutten for å pynte på fargene, men bidra til et produkt eller en tjeneste som er tilpasset brukerens faktiske behov".

Det er en virkelig flott målsetting. Hva hvis vi også kunne designe offentlige tjenester slik at det ikke er virksomhetens organisasjonskart eller teknologiene vi skal bruke som bestemmer hvordan tjenestene skal se ut, men brukerens faktiske behov? Vel, det er akkurat det vi gjør når vi i KMD tildeler midler til prosjekter i offentlig sektor som skal fjerne tidstyver, øke tjenestekvaliteten og sette brukeren i sentrum ved hjelp av designkompetanse. Noen ganger kan ganske små penger gi veldig stor effekt.

Mandag var det et seminar som blant annet oppsummerte erfaringene fra tre prosjekter som har brukt designmetodikk til å skape en enklere hverdag. Her er det en lenke til informasjon om seminaret, om DIP-programmet, inkludert en mer utfyllende rapport om de tre prosjektene som er gjennomført i helse- og omsorgssektoren, ved Oslo Universitetssykehus, Rokilde sykehjem og Sykehuset Østfold. Og i tillegg er det laget en fin video som beskriver de tre prosjektene:

Mannsdominert og kvinnedominert

Det er registrert nesten 135 000 foretak i Norge med en eller flere ansatte. Statistisk sentralbyrå (SSB) har i en ny undersøkelse sett på kjønnsfordelingen i disse og særlig sett på hvor mange av disse virksomhetene som bare har mannlige eller bare har kvinnelige ansatte.

Tallene viser at 45 prosent av foretakene har ansatte av begge kjønn. 38 prosent har bare menn i virksomheten, mens 17 prosent har bare kvinner. I nyetablerte bedrifter er det enda skjevere. Der har 54 prosent bare mannlige ansatte mens 19 prosent bare har kvinner. Noe som selvfølgelig også har sammenheng med at nye bedrifter pleier å være små. Sjansen for at alle har samme kjønn er mye større i en bedrift med 1-4 ansatte enn i en stor bedrift.

En annen interessant tabell tar for seg bransjeforskjeller når det gjelder kjønnsfordeling. I byggenæringen med 21 700 bedrifter er fordelingen som ventet slik at menn dominerer. Det er 63 prosent av bedriftene som bare har menn og 2,2 prosent som bare har kvinner som ansatte. Omtrent like mannsdominert er det i transportnæringen, med 9 900 bedrifter der 64 prosent bare har menn og 4 prosent bare har kvinner. Så skulle man kanskje tro at det hjelper på kjønnsbalansen å ha mange med høyere utdanning i  bedriften, men det er ikke alltid tilfelle. I kategorien faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, med 17 000 virksomheter, har 42 prosent bare mannlige ansatte mens 17 prosent bare har kvinner.

I en annen ende av skalaen finner vi de kvinnedominerte sektorene. Innenfor helse- og omsorgstjenester med 9 100 bedrifter, der det i 44 prosent av foretakene bare er kvinner, mens det i 9,6 prosent bare er menn. Kvinnedominert er det også i gruppen annen tjenesteyting, som omfatter 4 4000 virksomheter av veldig ulik art, men der den største gruppen inkluderer blant annet frisører og kroppspleie. Disse bidrar nok til at bare 12 prosent av virksomhetene bare har menn som ansatte mens 60 prosent bare har kvinner.

Så kan man vel si at motpolen til begge disse er de få bransjene der det er en ganske jevnt kjønnsfordeling. Av de 29 600 bedriftene som driver med varehandel er det 26 prosent som bare har menn som ansatte mens 21 prosent bare har kvinner. Innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet er det enda mer tydelig at det normale er å ha ansatte av begge kjønn. Her har bare 14 prosent av de 17 300 bedriftene bare mannlige ansatte, mens bare 18 prosent bare har kvinner. Det betyr at omkring 68 prosent av bedriftene i reiselivsnæringen har ansatte av begge kjønn, mens det i bedriftene generelt er rundt 46 prosent som har ansatte av begge kjønn,

Fortsatt håp for Stabæk

Her er video fra kampen

Det var temmelig kaldt på Nadderud stadion søndag da Stabæk spilte siste og avgjørende seriekamp for sesongen mot Start. Men litt må man tåle når det er store ting på spill.  Et tap eller uavgjort ville bety direkte nedrykk. Med seier ville det i hvert fall være et håp om fortsatt tippeligaspill.

Og det kom to svært gode ting ut av denne kalde kvelden. Den ene var at Stabæk vant 3-0 og ikke rykker direkte ned i og med at Bodø Glimt tapte på Lerkendal. Det blir i stedet kvalifiseringskamper mot Jerv, Kongsvinger eller Mjøndalen om et par uker. Det burde være en løsbar oppgave for Stabæk.

Det andre gledelige som kom ut av kvelden var Alanzinhos perle av en scoring (som kan studeres fra alle mulige vinker fra 1:20 ut i denne videoen). Alanzinho, den lille magikeren, var en av de største heltene på seriemesterlaget fra 2008 som deretter dro videre ut i verden for spille fotball. Han kom tilbake til Stabæk i sommer, og debuterte på et utsolgt Nadderud i august mot Ålesund (jeg blogget optimistisk om det her).

Nå gikk det ikke helt som vi hadde drømt om med verken farvel til nedrykksstriden eller med Alanzinho, som var uten mål helt til han ble byttet inn mot Start et stykke ute i annen omgang på søndag. Da kom han ut på banen, fikk ballen allerede etter noen få sekunder like utenfor 16-meteren, og klinte den helt oppe i krysset til 3-0. Et vakkert mål på flere måter.

Bare én av 100 aviser støtter Trump

I USA er det en tradisjon for at mange store og små aviser i hele landet gir sin støtte til en av kandidatene ved et presidentvalg på lederplass, såkalte "endorsements". Noen med entusiasme, andre svært forsiktig og under sterk tvil. Det spesielle denne gangen er at det blant de 100 største avisene bare er én som støtter Donald Trump.

Det er The Economist som skriver om dette i artikkelen "American newspapers resoundingly reject Donald Trump" som er basert på avisdatabasen til datajournalisten Noah Veltman. Det er en interessant oversikt, som blant annet viser at mange av USAs toneangivende aviser gjerne er mer sentrumsorienterte og derfor gjør egne vurderinger som gjør at enkelte aviser ganske ofte skifter side mellom to valg, etter ha vurdert kandidatenes politiske programmer.

USAs aviser er heller ikke så glade i autoriteter, for deres oppslutning om en kandidat som ønsker gjenvalg er som oftest er langt svakere enn da personen ble valgt til president første gang. I grafen over ser vi at langt færre store aviser støttet Barack Obama da han tok gjenvalg i 2012 enn da han ble valgt i 2008, men det samme var tilfelle for både George W. Bush og hans far George Bush, mens Bill Clinton hadde en mindre nedgang i støtte fra 1992 til 1996, The Economist skriver:

"Newspaper endorsements tend to favour the party out of power, perhaps because editors are enthralled by challengers’ charisma. When Barack Obama burst onto the scene in his 2008 run, he charmed 71% of the newspapers weighing in—the most lopsided margin on record. Things didn’t work out quite so well the second time around, with Mr Obama having to make do with just 56% of endorsements in 2012."

Som vi ser av grafen over er det til dels ganske store utslag i "endorsements" fra valg til valg, men det har alltid vært slik at det blant 100 største avisene har vært god støtte til kandidatene på begge sider. Noen aviser har støttet samme partis kandidat ved hvert eneste valg siden 1980. Men i år er det annerledes, Riktignok er det noen, som tradisjonelt republikanske New York Post, som ennå ikke har gitt lyd fra seg på lederplass, men status nå i følge Veltmans database er det bare én av de 100 største avisene, har gitt støtte til Donald Trump. Det er Las Vegas Review-Journal (her er lederen). The Economist oppsummerer det slik:

"American newspapers, even those with stolidly Republican-leaning editorial boards, have largely abandoned Donald Trump this election year. The Columbus Dispatch, Arizona Republic and Richmond Times-Dispatch, which had endorsed Republican candidates in the last nine presidential elections, opted for Hillary Clinton. Only one newspaper in the historical archive maintained by Noah Veltman, a data journalist—the Las Vegas Review-Journal—has endorsed the Republican nominee."

Flere offentlige data på nett

At data som er samlet inn av offentlige myndigheter blir tilgjengeliggjort på internett i åpne og maskinlesbare formater er bra for demokratiet og åpenheten i samfunnet vårt, men det er også god næringspolitikk. Ofte er gründere og næringsliv lagt bedre egnet enn staten til å sette sammen dataene på spennende måter og utvikle nye og innovative tjenester. Når mange innovatører slippes løs kan det også skje at noen er muligheter ingen andre ser.

Derfor er det regjeringens mål at data fra stat og kommune, der det ikke er personvern- og sikkerhetshensyn som hindrer det, skal åpnes opp. Og i en pressemelding på KMDs nettside for et par dager siden kan vi lese at det nå går rett vei. Mange flere datasett er nå tilgjengelige:

"Tall fra Difi viser at det er registrert 6700 nye datasett på data.norge.no så langt i 2016. Ved årsskiftet var det registrert 1650 datasett. Den store økningen skyldes først og fremst SSBs åpning av Statistikkbanken i mai. Andre aktører som bidrar til økt tilgjengelighet er Kulturrådet, Riksantikvaren, Riksarkivet, DFØ, Stavanger kommune – og nå sist Kartverket."

KMD har en pådriverrolle overfor de andre departementene og sektorene når det gjelder å få åpnet opp og tilgjengeliggjort data som egner seg for offentliggjøring. Her har vi prioritert fem områder: Geodata, kulturdata, forskningsdata, transportdata og data om offentlige utgifter. Alt dette er data som mange andre enn myndighetene har nytte av å få tilgang til og som kan verdifulle for noen som vil forsøke å utvikle innovative tjenester.

Ukens gladnyhet om åpne data er at når Norge nå skal laserskannes fra fly, slik at vi får til 230 000 kvadratkilometer Norge i 3D, så vil denne høyde- og terrengmodellen være åpen og tilgjengelig for alle, både kommuner, statlige etater, bedrifter og privatpersoner:. 

– På det store datatreffet "Hack4no" kunne jeg fortelle at staten frigir alle høydedata som blir samlet inn når hele landet nå laserskannes fra fly. Disse dataene kan brukes til veldig mye forskjellig. Her er det bare fantasien som setter grenser, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Ny digital veiviser: Bolig for velferd

En god og trygg bosituasjon er ofte en forutsetning for å ta en utdanning, holde på en jobb eller opprettholde et sosiale liv. Spesielt for barnefamilier er en trygg bosituasjon avgjørende. Derfor er det målrettede boligsosiale arbeidet en sentral del av vårt sosiale sikkerhetsnett i Norge, med ordninger som bidrar til å fremme arbeid og utdanning, og redusere utenforskap.

Det som imidlertid er en utfordring for mange er å finne frem i offentlige systemer der det er mange etater som har ansvar for ulike deler av virkemidlene som er der. Og det offentlige selv, kan slite med å fremstå samordnet overfor brukerne, på tvers av sektorer og mellom stat og kommune. Det kan også være en utfordring for kommunene å ha oversikt over hvilke muligheter og virkemidler som finnes og hvem til er ment for.

Derfor er det nå lansert en ny digital verktøykasse, Veiviseren.no, som har offentlig ansatte som medvirker i dette arbeidet som målgruppe. Verktøykassen skal gi en innføring i lov- og regelverk, bidra til å forstå helheten bedre og støtte opp om planlegging og sammensetting av tiltak på tvers av de ulike etatene. Veiviserens nettside sier dette om om hva den skal bidra til:

"Veiviseren.no er en digital verktøykasse utviklet primært for kommunene, men også for ansatte i direktoratene, fylkesmannsembetene, samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner. Mange har behov for sammensatte tjenester. I Veiviseren har vi samlet «alt på ett sted» innenfor bolig – og tjenesteområdet på både strategisk og operativt nivå. Veiviseren skal bidra til å heve kompetansen hos kommuner og samarbeidspartnere, gjøre offentlig sektor mer transparent og bidra til en mer lik praksis overfor innbyggerne lokalt. Veiviseren skal bygge opp under målsettingene i strategien Bolig for velferd om å skaffe bolig til vanskeligstilte og styrke muligheten for å mestre boforholdet."

Det er seks forskjellige direktorater, NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet, som samarbeider om denne veiviseren sammen med kommuner, fylkesmenn og brukerorganisasjoner. Veiviseren beskriver temaer som: planlegge, lede og utvikle, brukermedvirkning, finansieringordninger, lover og forskrifter, samarbeid med frivillig sektor, bruk av sosial innovasjon, oppfølgende tjenester og arbeidet knyttet til overganger fra fengsel, barnevern, asylmottak og helseinstitusjoner. Bare for å nevne noen av temaene som er dekket her.