Dette er et godt eksempel på diskusjoner som pågår i øyeblikket mange steder i landet. Det er ikke slik at alle de lokale prosessene ble helt avsluttet før sommeren. Og også etter at fylkesmennene har kommet med sine anbefalinger nå i høst har det vært gjort nye vedtak. Grunnen er at mange har sett på nytt på de langsiktige regnestykkene over demografi og fremtidige kostnader, og funnet ut at det blir krevende å stå alene. Og noen har, som Ørskog, opplevd at det har skjedd beslutninger om sammenslåinger i kommunene rundt som det har vært nødvendig å forholde seg til og at primæralternativet de jobbet for tidligere, der noen små landkommuner skulle slå seg sammen, ikke lenger var aktuelt. Ordføreren sier at:
"- Vi såg jo at grunnlaget for landkommune minka veldig. Det var ikkje grunnlag for å gå den vegen. – Trur du at de har folket bak dykk? – Ja, vi fekk jo sjølvsagt både positive og negative tilbakemeldingar i starten av denne prosessen, men det verkar som om folk har sett at landkommunen ikkje gjekk. Eg trur folkeviljen har snudd i tråd med det som etter kvart har kome fram, seier Aure."
Jeg tror mange har hatt en opplevelse av at kommunereformen er en berg- og dalbane, men der det er stadig mer som faller på plass. Rundt Ålesund var det innledningsvis et stort møte med 10 kommunestyrer som var samlet, så var det en kort periode der det så ut som det kanskje ikke ville komme noe ut av prosessen i det hele tatt, før det ble tatt nye initiativ som så langt har resultert i at fire kommuner vil få sammen til en ny kommune. Den nye kommunen vil ha omkring 55 000 innbyggere.
Det betyr at det nå er 144 kommuner, med omkring halve Norges befolkning, som har vedtatt at de ønsker å gå sammen med en eller flere naboer i en ny kommune. Noen av disse har gjort vedtak om å slå seg sammen med naboer som ikke vil, men det er nå hele 82 kommuner, med over en million innbyggere, som har gjort gjensidige vedtak om sammenslåing.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar