Hvordan kan det være slik at det både er arbeidsledighet og ledige stillinger samtidig? Dels har det med omstillingtempo å gjøre: at det er en forsinkelse fra behovet oppstår til man får fylt stillingen. Dels har det med geografiske variasjoner å gjøre: det er ikke alltid personene man trenger er der hvor de ledige jobbene er. Og dels har det med at det i et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv ikke alltid er slik at de som er ledige har den kompetansen som kreves for å ta de ledige jobbene.
Hvor er det så de ledige stillingene er? Ser vi på tallene næringsfordelt ser vi at det er få og stadig færre ledige stillinger innenfor olje- og gassvirksomhet. Mens det tilbake i 2012 var over 2000 ledige stillinger er tallet nå 300. Det har også vært en viss nedgang i ledige stillinger i transport, undervisning og offentlig administrasjon. Men i andre næringer er det både mange og også flere ledige stillinger. SSB skriver:
"Næringa fagleg-, vitskapleg-, og teknisk tenesteyting hadde ein oppgang på 57 prosent frå 3. kvartal i fjor. Her var det no 3 300 ledige stillingar, mot 2 100 i 2015. For næringa industri steig talet på ledige stillingar frå 1 700 i 3. kvartal 2015 til 2 000 i same kvartal 2016."
Ikke overraskende er det innenfor noen av de mest kunnskapsintensive sektorene og innenfor helse- og omsorgsyrker det er mange ledige stillinger. Innenfor informasjon og kommunikasjon er det 2 700 ledige stillinger, 3 prosent av totalen. Og innenfor gruppen helse- og omsorgstjenester i institusjon var det hele 6 900 ledige stillinger, noe som tilsvarer 3,7 prosent av totalen. I helsesektoren er det 5 600 ledige stillinger og i hjemmebasert omsorg er det 3 600.
Hvordan er så andelen ledige stillinger i Norge sammenlignet med andre europeiske land? I følge SSB er vi omtrent midt på treet. De siste årene er det flere EU-land som har opplevd vekst og hatt en jevnt økende tilgang på ledige stillinger, mens Norge har vært preget av nedgangen i olje- og gassektoren. SSB skriver:
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar