NTNU er Norges største universitet

Om nye NTNU i Adressa

Ved inngangen til 2016 markerer vi et viktig skifte i norsk høyere utdanning. For første gang i historien, som for norske universiteter går tilbake til etableringen av Det Kongelige Fredriks Universitet i 1811, er ikke lenger Universitetet i Oslo landets største universitet. Den plassen er nå overtatt av NTNU som med sine 38 000 studenter og 6 500 ansatte er blitt klart størst. Dessuten er det nye NTNU lokalisert i tre forskjellige byer, i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, noe som ble grundig markert på mandag.

Det er et ambisiøst og ganske krevende omstillingsprosjekt det nye NTNU gjennomfører. Ledelsen der vet bedre enn noen at det ikke er noe poeng i seg selv å være størst. Det er den faglige kvaliteten som er avgjørende for om man er attraktiv nok til å trekke til seg de beste forskerne og de beste studentene. Poenget er at størrelsen gir muligheter for større og sterkere fagmiljøer, mer tverrfaglighet og et ressursgrunnlag som gjør at det mulig å bli best på flere fagområder når det gjelder både forskningskvalitet og utdanningkvalitet. Og det er ikke noe norgesmesterskap det handler om, men om å hevde seg i en sterk internasjonal konkurranse om å nå opp i EUs forsknignsprogrammer og på andre arenaer der man får samarbeide med de beste.

De institusjonene som nå går sammen om å bli de nye NTNU har noen viktige fellestrekk. De har alle et tyngdepunkt innenfor teknologiske og næringslivsnære utdanninger og forskningsområder, selv om det på ingen måte er det eneste de driver med. Men fordi de alle også har hatt en klar ambisjon om å være en bidragsyter til mer innovasjon i næringslivet og samfunnet rundt er det neppe noe problem at det også finnes et ganske stort mangfold også av andre fagområder i det nye NTNU. For innovasjonskapasiteten er det nok en stor styrke at man i enda større grad kan drive tverrfaglige forskningsprosjekter og at for eksempel medisin og helsefag er viktig del av det NTNU holder på med. Bedre koblinger mellom teknologimiljøer og helsefagsmiljøer, ikke minst i utdanningen, er en viktig forutsetning for å utvikle en eldreomsorg som tar i bruk velferdsteknologi.

Det blir også spennende å se hvordan fusjonen påvirker samarbeidet med næringslivet. NTNU har lenge hatt stor nytte av samarbeidet med det anvendte og næringslivsrettede forskningsmiljøet i SINTEF, men fusjonen vil også gjøre at NTNU kommer enda tettere på den maritime næringsklyngen i Ålesundsområdet og industri- og IKT-miljøene i og rundt Gjøvik. Nå er det  ikke slik at næringslivet kommer løpende bare fordi det har vært en strukturendring ved et universitet eller fordi NTNU er størst. Det vil også kreve en tydelig strategi for næringslivssamarbeid og tydelige prioriteringer fra NTNUs side.

Nettsiden med tall og fakta om NTNU forteller at utgangspunktet til det nye NTNU er godt. Utfordringen nå er å bruke det gode utgangspunktet til å løfte seg til et enda høyere internasjonalt nivå både innenfor både utdanning, forskning og innovasjon. Det er all grunn til å gratulere det nyfusjonerte NTNU med det som er oppnådd så langt og ønske lykke til med den viktige jobben de nå skal gå løs på.