Billig olje er ikke bare enkelt

Lav oljepris er ugreit på flere måter, men det fører i hvert fall til noen fantastiske forsider i The Economist. Fredag kom det en til, med en tilhørende lederartikkel med overskriften "Who's afraid of cheap oil?" Essensen i budskapet er at verden ikke er som før. Før i tiden var det slik at kraftig oljeprisoppgang, slik som i 1973 og 1979 skapte sjokk i verdensøkonomien, mens kraftige fall, som i 1986 bidro til global vekst. Slik er det ikke nå, i følge The Economists leder:

"In the past cheap oil has buoyed the world economy because consumers spend much more out of one extra dollar in their pocket than producers do. Today that reckoning is less straightforward than it was. American consumers may have been saving more than was expected. Oil producers are tightening their belts, having spent extravagantly when prices were high. After the latest drop in crude prices, Russia announced a 10% cut in public spending. Even Saudi Arabia is slashing its budget to deal with its deficit of 15% of GDP."

Og når det er slik at oppbremsingen av forbruket ikke ser ut til å påvirkes så mye av lavere olje- og energipriser som vi har vært vant til tidligere så merkes den kraftige nedgangen i oljeselskapenes investeringer desto bedre. Når store nye utbyggingsprosjekter avlyses eller utsettes har det store negative ringvirkninger. The Economist skriver:

"As prices have tumbled, so has investment. Projects worth $380 billion have been put on hold. In America spending on fixed assets in the oil industry has fallen by half from its peak. The poison has spread: the purchasing managers’ index for December, of 48.2, registered an accelerating contraction across the whole of American manufacturing. (...) The fall in investment and asset prices is all the more harmful because it is so rapid. As oil collapses against the backdrop of a fragile world economy, it could trigger defaults."

Samme utgave av The Economist har også en lengre briefing, "The oil conundrum", der de går enda litt dypere inn i materien og blant annet ser på hvordan kostnadsnivået i ulike prosjekter ser ut og hvor lønnsomhetsutfordringene er størst. Helt på slutten stiller de også spørsmålet om denne nedgangen i oljebransjen er strukturell i den forstand at vi har passert et slags "peak demand" som verden, blant annet på grunn av klimatiltak, aldri vender tilbake til, eller om dette nok en gang handler om normale sykler i tilbud og etterspørsel. Konklusjonen er at dette mest sannsynlig er syklisk og at en periode med utilstrekkelige investeringer i ny produksjon må gi høyere priser før eller senere. 

Men det er likevel ikke opplagt at ting blir som før. Hvis det er slik at det ikke lenger er OPEC, men USAs skiferoljeprodustenter, som er blitt verdens svingprodusenter, så er det nye spilleregler, Der konkurranseevne og innovasjonsevne betyr mer for for prisene enn politiske vedtak. Slik det er i normale bransjer.