Mindre eksport og mer import i 2015

Noen stor overraskelse er det ikke at verdien av norsk vareeksport til utlandet faller når oljeprisen faller. I tillegg gjør fallende kronekurs at verdien av det vi importerer til Norge øker. Men det er en viktig påminnelse om behovet for omstilling i norsk økonomi slik at vi får flere ben å stå på.

Tallene Statistisk sentralbyrå la frem rett før helgen om Norges handelsbalanse for 2015 er interessant lesning. Hovedtallene er at eksporten i 2015 var på 848 milliarder kroner, en nedgang på 6,7 prosent fra 2014 og importen i 2015 var på 614 milliarder kroner, en økning på 9,5 prosent. Noe som ga et handelsoverskudd på 234 milliarder kroner. En nedgang på 33 prosent fra 2014, mens Norge i toppåret 2008 hadde et handelsoverskudd på formidable 449 milliarder kroner.

Det mest interessante i disse tallene er å se på de betydelige endringene som har skjedd i eksporttallene. Summen går som nevnt ned en del, men det er store forskjeller i de enkelte delene. Mens verdien av råoljeeksporten har falt hele 29 prosent fra 2014, har verdien av gasseksporten økt med 2 prosent. Noe som betyr at gasseksporten nå er blitt høyere enn oljeeksporten. Statistisk sentralbyrå skriver:

"Eksporten av naturgass økte fra 223,6 milliarder kroner i 2014 til nesten 228 milliarder kroner i 2015. Dette er en økning på 1,9 prosent. Eksportverdien for naturgass er nå høyere enn råoljeeksporten for året sett under ett. Utførselen av gass i gassform økte fra 102,3 milliarder standard kubikkmeter i 2014 til 109,5 milliarder standard kubikkmeter i 2015. Dette utgjør en økning på 7 prosent."

Noen eksportnæringer nyter godt av lavere at lavere oljepris gir lavere kronekurs. Eksporten av "fastlandsvarer" økte fra 386,7 milliarder kroner i 2014 til 406,2 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på 5,1 prosent. Statistisk sentralbyrå skriver blant annet dette om hvor denne økningen har kommet:

"Størst økning var det i hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Her steg verdien med 16,3 prosent, fra 86,1 milliarder kroner i 2014 til 100,1 milliarder kroner i 2015. (...) Ellers økte eksporten av bearbeidde varer samt kjemiske produkter med 6,7 milliarder kroner og 6,2 milliarder kroner til henholdsvis 77,7 milliarder kroner og 51,7 milliarder kroner. Den største undergruppen i bearbeidde varer er metaller unntatt jern og stål, som blant annet inneholder aluminium. Innenfor denne kategorien ble det utført varer til en verdi av 43,4 milliarder kroner, 7,1 prosent mer enn i 2014.

Gunstig valutakurs er også bra for norsk sjømateksport. Den har aldri vært så høy som nå med en eksportverdi på 72 milliarder kroner i 2015, en oppgang på 7,3 prosent sammenlignet med året før. De tre fiskeartene det ble eksportert mest av var laks med 47,6 milliarder kroner, torsk 7,9 milliarder kroner og makrell 3,8 milliarder kroner. Kombinasjonen av valutakurs og høye laksepriser gjør at det er stor optimisme i sjømatnæringen. For noen dager siden kom også nyheten om at en 4,5 kilos laks nå er blitt mer verdt en et fat olje.

Som nevnt har verdien av varene vi importerer til Norge gått betydelig opp, men en viktig grunn til dette er også den samme svake kronen som er bra for fastlandseksporten. Svak krone gir høyere kostnader når vi skal kjøpe varer fra utlandet. Statistisk sentralbyrå skriver:

"I 2015 importerte vi varer til en verdi av rekordhøye 614,1 milliarder kroner. Dette er en verdioppgang på 9,5 prosent fra 2014. Her spiller imidlertid valutakursen en stor rolle. Den importveide kronekursen til Norges bank viser at utenlandsk valuta er 10,5 prosent dyrere i 2015 enn i 2014. Den klart høyeste importandelen er i hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Verdien her endte på 248,3 milliarder kroner – en oppgang på 28,5 milliarder – eller 13,0 prosent fra året før."

Så er det kanskje noen som lurer på hvor alle de elektroniske dingsene vi er så glade i å kjøpe her i Norge, som smarttelefoner og nettbrett, kommer inn i statistikken. Verdien av importen av smarttelefoner er faktisk såpass stor at SSB nevner det spesielt i sin omtale av import av ulike forbruksvarer:

"I 2015 importerte nordmenn forbruksvarer som klær til 19,4 milliarder kroner, en oppgang på 12,6 prosent, og sko til 5,0 milliarder kroner, opp 16,0 prosent sammenlignet med 2014. Møbelimporten endte på 14,9 milliarder – opp 11,4 prosent i forhold til 2014. Til Norge kom også i overkant 2,8 millioner mobiltelefoner til en verdi av rekordhøye 7,8 milliarder kroner. (...) Bærbare PC-er og nettbrett kom det færre av i 2015, i underkant av 1,5 millioner til en samlet verdi av 6,0 milliarder kroner."

Hva så med vår spesielle forkjærlighet for el-biler i Norge, slår den også ut i importstatistikken? Ja, i følge SSB importerte vi i 32 000 el-biler i 2015 til en verdi av 7,8 milliarder kroner. Det kan også være nyttig å vite.