lørdag 26. september 2015

Skandalen i bilindustrien

The Economist har naturligvis en omfattende dekning av skandalen i Volkswagen i helgens utgave, med forside, lederartikkel ("Dirty Secrets"), og en litt lengre briefing om saken ("A mucky business"). I briefingen åpner de med å minne om at i filmene om "Herbie", som ble laget første gang på 60-tallet og sist på 2000-tallet med Lindsay Lohan, og der den største stjernen er en VW boble, ender det alltid godt for bilen og passasjerene til slutt. Men det er slett ikke sikkert at dramaet som utfolder seg nå går like bra for Volkswagen. Selve saken blir oppsummert slik i lederartikkelen:

"Emissions of nitrogen oxides (NOx) and other nasties from cars’ and lorries’ exhausts cause large numbers of early deaths—perhaps 58,000 a year in America alone, one study suggests. So the scandal that has engulfed Volkswagen (VW) this week is no minor misdemeanour or victimless crime (see article). The German carmaker has admitted that it installed software on 11m of its diesel cars worldwide, which allowed them to pass America’s stringent NOx-emissions tests. But once the cars were out of the laboratory the software deactivated their emission controls, and they began to spew out fumes at up to 40 times the permitted level."

Så lagt har dette resultert i at en konsernsjef har gått av, mens aksjekursen til Volkswagen har falt med 30 prosent så langt, noe som innebærer en reduksjon i markedsverdi på 26 milliarder euro for verdens største bilprodusent målt i antall solgte biler i 2014. Men det kan komme mer. Ingen vet foreløpig om andre bilprodusenter har gjort tilsvarende ting. Og vi vet heller ikke om Volkswagen har hatt samarbeidspartnere med de har hatt når de har designet programvare som har manipulert utslippsmålinger, men det er vel ikke usannsynlig at flere kan trekkes med ned. 

Noe av det tristeste med hele denne historien er at vi de siste årene har fått et klart inntrykk av at bilindustrien tar utslippsproblemene på stort alvor og investerer massivt i forskning og utvikling for å løse dem. Ja Volkswagen er i følge Fortune Magazine det selskapet som bruker aller mest penger på FoU, hele 10,5 milliarder dollar i 2013, litt mer enn Samsung, Intel, Microsoft og Roche. Nå er det helt sikker også riktig at det brukes mye penger på forskning og innovasjon i bilindustrien, ikke minst til å utvikle elektriske biler og hybridbiler, men det lover ikke godt dersom det er slik at man jukser med utslippstall for å selge flere forurensende biler.

Et annet tankekors for europeiske miljø- og transportmyndigheter er at det ikke er her, men i USA de feilaktige innrapporterte utslippstallene er avslørt. Europiske myndigheter har basert seg på et tilitsbasert system der bransjen selv har hatt ansvaret for å drive egenkontroll i bransjeregi. Det er jo i utgangspunktet en smart og ressursbesparende måte å gjøre det på, men bare dersom det virker. Det kan virke som USAs modell der man kombinerer dette med stikkprøvekontroller fungerer bedre. Og som The Economist også minner om er det litt pinlig for EU om det er et mønster at det må amerikanske politi- og påtalemyndigheter til for å avsløre lovbrudd begått i Europa:

"Mixed in with this is some embarrassment that, as with the scandals over FIFA and the World Cup, it is falling to America to enforce rules that Europeans have been breaking."