For meg var det veldig nyttig å høre på hva som blir sagt og hvordan de ulike sektorene jobber, og vi fikk også et par veldig gode eksempler på tiltak som allerede har hatt stor effekt, blant annet i Innovasjon Norge og i Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), og som jeg vil komme tilbake til her på bloggen ganske snart.
Men det er også slik at man ikke trenger å være på innsiden for å få vite hva som oppleves som tidstyver i staten. Hvem som helst; ansatte, innbyggere, næringsliv, og ikke minst media, kan gå inn i DIFIs tidstyvdatabase og selv lese hva som er rapportert inn av "tidstyver skapt av andre". Dette er ikke alle tidstyver i staten, for veldig mange har man mulighet til å ta tak i og fjerne selv, men i offentlig sektor er det naturligvis også slik at man ikke kan bestemme alt selv, men det er noen regler og prosedyrer man må følge. Og noen ganger oppleves disse reglene som unødvendig firkantede og byråkratiske. Da er det vår jobb å sørge for at disse tidstyvene skapt av andre, og særlig de som mange nevner eller som oppleves som særlig negative, blir løftet opp og vurdert av de som har politisk makt og myndighet til å gjøre noe med dem.
Det er naturligvis også slik at media kan lage morsomme poenger av at vi har laget en innrapportering til en egen database, med i alt 1700 innspill om tidstyver skapt av andre. Vi opplever at det har vært veldig lurt fordi det skaper en oversikt og systematikk i arbeidet. Noen av innspillene har allerede gitt store besparelser. Og fordi oversikten er åpen kan alle se hva som oppleves som tidstyver og hvordan det blir fulgt opp.
Derfor synes jeg også det er helt på sin plass at Finansavisen laget et stort oppslag i lørdagsavisen, men noen kritisk spørsmål også, men der jeg fikk anledning til å si litt om hva tidstyvarbeidet går ut på og hva slags forventninger vi har til det videre arbeidet (og siden det ikke er lagt ut på nett kopierer jeg ikke ikke alt, men et lite utdrag:
"Kort tid etter at den blå-blå regjeringen tiltrådte, lanserte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) jakten på tidstyvene. Siden har det strømmet på med notater, brev, rapporter og, ikke minst, møter. Denne uken er det igjen tid for et fellesmøte for alle departementene. (...)
- Vi er godt fornøyd med arbeidet med å identifisere tidstyver, sier statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De 1700 forslagene som er rapportert inn til databasen er bare en del av dette. Det aller viktigste er det som gjøres lokalt, for å jobbe smartere og effektivisere innenfor de enkelte virksomhetene, sier han. - Det som ligger i databasen er ting etatene ikke kan løse alene, forhold hvor andres beslutninger skaper tidstyvene. Det viktigste er at brukerne, både innbyggerne, næringslivet og organisasjonene opplever at ting tar kortere tid. (...)
- Flere departementer skriver i brev til ditt departement at de uansett for lengst var i gang med en kontinuerlig effektiviseringsprosess, og at det eneste nye nå er at de må rapportere til tidstyv-prosjektet? - Ja, og det er ingen grunn til å diskutere om hvem som kom opp med tidstyvbegrepet først. Men når man ser dette på tvers, så er det mye som blir lettere. Ingen sektor i staten fungerer isolert, og når vi har dette prosjektet får tidstyvarbeidet ekstra trykk. - Er det fare for at tidstyvprosjektet i seg selv blir en tidstyv, ved at det i hvert fall i en fase går med mye tid og ressurser på å identifisere og rapportere tidstyver? - Ja, men gevinstene kommer tidlig, så dette er uansett en god investering.
Tidlig i prosjektet varslet statsråd Sanner at det ville bli delt ut dusører for gode tidstyv-grep. Så langt har det blitt med diplomer: - Statsbygg har fått for å redusere antall sider man krever fra sine leverandører, politiet, UDI og UNE har fått for sin Dublin-oppfølging og Kystverket har fått for å fjerne mye papirbasert dokumentasjon ved skipsanløp, sier Chaffey. Chaffey medgir at flere forslag ikke kan realiseres, enten fordi staten må ta hensyn til flere interesser eller fordi EØS-avtalen gjør det vanskelig. - I noen tilfeller kan vi ikke uten videre finne et enkelt grep, for eksempel fordi vi er del av EØS-avtalen, eller fordi forslaget strider mot andre målsettinger staten har. Kravet om forenkling i innkjøp må også sees i sammenheng med behovet for å hindre korrupsjon og for å følge konkurransereglene.
- Kommer dere til å tallfeste gevinsten dere oppnår med tidstyv-prosjektet? - Ja, for mange enkelteksempler. Vi ønsker å gi heder og ære til de som har spart skattebetalerne for penger, sier Chaffey. - Men det er vanskelig å summere disse gevinstene, fordi ting er så integrert i hverandre. Chaffey viser også til statsbudsjettkravet om vedvarende kostnadsreduksjon. - Tidstyv-prosjektet er en del av verktøykassen vi må bruke her."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar