Litt velgerstatistikk

Om en uke er det valg. Valgkampen, med debatter, stands og husbesøk, er en viktig forpostfekting, men det er valget hver enkelt av oss gjør i valglokalet som avgjør hvordan norske kommunestyrer og fylkesting skal være sammensatt de neste fire årene.

Da kan det jo være greit å vite hvordan det norske velgerkorpset ser ut 14. september 2015. Og det finner vi ut mer om ved å lese en fersk oversikt på Statistisk Sentralbyrås (SSB) nettsider, Her kan vi lese at det for første gang i historien er over 4 millioner personer som har stemmerett ved et norsk valg. Tallet er 4 025 950 personer. Dette inkluderer omlag 9 000 16- og 17-åringer som har stemmerett i noen kommuner som har prøveordning med valg for 16-åringer. Fratrukket disse viser tabellene i oversikten at det er 4 016 624 stemmeberettigede over 18 år i Norge, mens det var 3 798 561 ved kommunevalget i 2011.

Vi kan også lese om hvor mange utlendinger det er som har stemmerett ved kommunevalget, og hvor i verden de kommer fra. Det er jo slik at flere har stemmerett ved kommunevalg enn ved Stortingsvalg i Norge, fordi det er tilstrekkelig for utlendinger å ha bodd i landet i tre år før valgdagen for å kunne stemme. For nordiske borgere holder det å ha bodd i Norge siden 31. juni i år. Ved dette valget er det 533 031 personer med utenlandsk bakgrunn som har stemmerett mens det i 2011 var 386 664, SSBs nettside sier også følgende om hvor de stemmeberettigede med utenlandsk bakgrunn kommer fra:

"Av disse har om lag 13 prosent bakgrunn fra Norden. Dette innebærer en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2011. Nær 42 prosent har bakgrunn fra ett av de øvrige europeiske landene. Denne andelen har derimot vokst 6 prosentpoeng siden forrige lokalvalg. Den nest største gruppen regnet etter landbakgrunn kommer fra Asia og utgjør nær 30 prosent, mens 11 prosent har afrikansk bakgrunn. Den største landgruppen er polakker som har doblet seg siden 2011 og nå utgjør nær 62 000 velgere. 35 000 svensker har stemmerett og utgjør dermed den nest største gruppen. Antall stemmeberettigede fra Litauen har vokst raskt og utgjør nå vel 21 000."

Velgerne med bakgrunn fra andre land er ikke akkurat jevnt fordelt utover landet. I Oslo har hele 28 prosent av velgerne utenlandsk bakgrunn (det vil si at de er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre), noe også partienes valgmateriell i stands og valgboder bærer preg av. I Nord-Trøndelag har derimot mindre enn seks prosent av velgerne bakgrunn fra andre land.

Oslo, som både er kommune og fylke, har flest personer med stemmerett, hele 512 200. Blant fylkene er Akershus nest størst med 447 071 stemmeberettigede, mens Hordaland har 393 098 og Rogaland har 348 942. Minst er Finnmark med 58 352 , Sogn og Fjordane med 83 810 og Aust-Agder med 89 001 potensielle velgere. Bare 10 kommuner i Norge har over 50 000 velgere, mens hele 49 norske kommuner har under 1000 innbyggere med stemmerett. Fordelen da er vel at det går raskere å telle stemmer valgnatten. 

130 642 velgere, eller 3,3 prosent av alle, er vanlige førstegangsvelgere, personer i alderen 18-19 år som var for unge til å stemme ved stortingsvalget i 2013. I tillegg er det 89 700 førstegangsvelgere som er innvandrere over 20 år og aldri har hatt stemmerett i Norge tidligere. Hvor mange av alle disse førstegangsvelgerne som faktisk velger å bruke stemmeretten sin ved dette valget vil kunne ha stor betydning. Det er også mulig å øke valgdeltagelsen i andre deler av befolkningen når vi vet at valgdeltagelsen ved kommunevalg de siste gangene har ligget på 60-65 prosent, en god del lavere enn valgdeltagelsen ved stortingsvalg. Derfor vil vi oppleve stor aktivitet fra partiene hele den siste uken av valgkampen, og helt inn mot valgdagen.