Så er det gjerne også litt delte meninger om hvor mye resultatene fra skolevalgene sier om selve valget. Det man i hvert fall kan være enig om er at det svinger veldig mye mer fra gang til gang enn ved de vanlige valgene, slik man ser av figuren over. Og det er jo forsøk på å tolke disse svingningene som gjorde at jeg skrev om skolevalg her på bloggen både i 2009 (da jeg spådde borgerlig valgserier på bakgrunn av skolevalget, men tok feil), 2011 og 2013. Særlig de to siste gangene var det hyggelig å blogge om skolevalgene sett fra et Høyre-perspektiv. I 2013 gjorde Høyre sitt beste skolevalg noen gang med 28,2 prosent og var også størst for første gang.
Hva skal man så si om årets skolevalg? Det man i hvert fall kan si er Arbeiderpartiet har gjort det godt. 31,9 prosent er det beste resultatet noe parti har gjort i et skolevalg, litt over to prosent bedre enn APs resultat i 2011. Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt langt lavere oppslutning ved skolevalg enn ved ordinære valg, men det kan virke som den forskjellen er i ferd med å forsvinne. For de tre rødgrønne partiene (AP, SV og SP) samlet er resultatet 44,9 prosent, omtrent 5 prosent høyere enn i 2011.
Høyre er med 16,4 prosent oppslutning nest størst, men har hatt en stor nedgang sammenlignet med skolevalgene for to år siden og fire år siden, og er tilbake til nivået i 2009. Et resultat som ikke er så dårlig i et lengre historisk perspektiv, men som selvsagt en skuffende nedgang for Unge Høyre etter to veldig gode skolevalg. Summen av de fire "Nydalen-partiene" H, FrP, V og KrF er 36,6 prosent, ned fra 50,3 prosent i 2011 og 53,4 prosent i 2013.
Så kan man jo spekulere videre på om disse resultatene beskriver en generell venstredreining blant de yngste velgerne eller om det mer er et uttrykk for at skoleungdom oftere støtter partier som er i opposisjon til en sittende regjering enn de som er i regjering. Hvis vi ser hvordan det gikk med regjeringspartier ved skolevalget i kommunevalgår tidligere, kan vi for eksempel slå fast at Høyre var helt nede i 12,2 prosent ved kommunevalget i 2003 da Bondevik II-regjeringen styrte. Arbeiderpartiet har noen lignende erfaringer med 16,8 prosent i 1991 og 21,2 prosent i 2007.
Så ser jeg at noen medier mener at MDG og kanskje også SV er store vinnere ved skolevalget. Det er jeg i tvil om stemmer. Jeg vil vel tro at disse partiene er ekstra avhengig av mye støtte blant førstegangsvelgerne for å gjøre det virkelig godt i selve valget (SV hadde i glansdagene over 20 prosent ved skolevalg) og at henholdsvis 6,7 prosent og 7,5 prosent er litt lavt. På den annen side kan det jo også hende at disse partiene ikke er så avhengige av de yngste velgerne som de var tidligere,
Og så bør man også huske at skolevalgene gjennomføres såpass lang tid før valgdagen at de noen ganger kan gå glipp av enkelthendelser eller trender som kommer helt i innspurten av valgkampen, som Høyres sluttspurt i 2001 eller Venstres sluttspurt i 2005. Valget er ikke over før valglokalene stenger på valgdagen, så partiene gjør lurt i å stå hele løpet ut.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar