torsdag 10. september 2015

Ittepå imårå - i Sauda

Både i min nåværende jobb og i tidligere jobber har jeg vært så heldig å kunne reise mye i Norge. Men selv om jeg noen gange tenker at jeg har vært nesten over alt er det fortsatt noen hvite flekker på kartet. Et av disse stedene, som jeg endelig fikk besøkt på onsdag, er Sauda, det flotte industristedet langt inne i Ryfylke. Dit kom jeg ved å fly til Haugesund og så bli kjørt i to timer innover fjorden til Sauda av to veldig hyggelige damer fra Haugaland Vekst  Det er på turer som dette, på veldig smale og svingete veier, at man forstår hvorfor samferdselspolitikk og særlig veiprosjekter er så viktige politiske temaer.

Anledningen var en konferanse om kompetanse med det flotte navnet "Ittpå imårå". Kompetanse for å sikre vekst i næringslivet og utvikling i regionen, og diskusjon om hvordan ulike aktører må jobbe på tvers av kommunegrenser, statlige sektorer, og skillet mellom offentlig og privat for å sikre at vi får tak i den kompetansen vi trenger for å være nyskapende og innovative i fremtiden. I Norge blir vi ikke billigst. Da må vi være best på det vi holder på med og en forutsetning for å være best er å ha den beste kompetansen. Har vi det kan vi etablere og trekke til oss næringsliv som har internasjonale ambisjoner

Dette handler også om regionalpolitikk og om hvordan vi samarbeider i større regioner om å løfte attraktiviteten, det som gjør at bedrifter kommer til vår region og ikke dra et helt annet sted. I stedet for å late som forholdet mellom by og land er et slags nullsumspill der distriktene taper hvis byene lykkes og omvendt, er utfordringen å jobbe bedre sammen, slik at blant annet kunnskapsbedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsvirksomheter blir enda bedre samarbeidspartnere for næringslivet i utkantene. I min innledning nevnte jeg også noen eksempler på den type virkemidler som er blitt styrket, blant annet byregionprogrammets fase to, der Haugesunds-regionen og Ryfylke er aktivt med, og en ordning for å støtte nye utdanningstilbud som utvikles i samarbeid med regionale næringsklynger. Begge deler har jeg blogget om tidligere.

Det ble en god konferanse med mang gode innspill og det er veldig bra at denne type fremtidsrettede samspillsutfordringer også er tema i valgkampen. En god politisk debatt mellom fylkestingskandidatene i Rogaland om hva de kan bidra med var det også. Men det bidraget jeg synes var aller best var fabrikkdirektør Kåre Bjarte Bjellands beskrivelse av de utfordringene Sauda smelteverk, som nettopp feiret 100-års jubileum, har vært igjennom og har i dag. En ting er politikere som forteller hvordan de mener verden burde se ut, men ofte kan det være vel så verdifullt å høre noen som er helt avhengige av internasjonale markeder og konjunkturer fortelle hvordan verden faktisk er. For smelteverket i Sauda har det handlet om en kontinuerlig omstilling i 100 år, der stadig mer av arbeidet er automatisert og effektivisert, slik at de 200 ansatte som i dag driver smelteverket produserer større verdier enn 1400 ansatte gjorde da bemanningen var på sitt høyeste.

Det er mulig å drive lønnsom industri i Norge, og i dag hjelper det med lav kronekurs og lave kraftpriser, men industrien i Norge vil måtte omstille seg og effektivisere også fremover. Skal man lykkes forutsetter det politiske rammebetingelser som er konkurransedyktige. Og noe av det aller viktigste, også i denne næringen, er god tilgang på kompetanse i form av fagarbeidere og ingeniører som er blant de beste i verden. Vi skal dessuten inn i et "grønt skifte" der utslipp skal ned og ressursene skal brukes enda mer effektivt. Da gjelder det å ikke gjøre industri basert på ren norsk vannkraft til et problem, men tvert imot bruke den kompetansen vi har på miljøvennlig industriproduksjon til å videreutvikle prosesser og materialer som hele verden trenger mer av.

Et annet høydepunkt for min del var å møte selveste Kjartan Fløgstad på hjemmebane i Sauda. Han var invitert for å åpne konferansen, og fortalte litt om Sauda som samfunn og leste diktet sitt "Ittepå imårå", som han sa han pleier å oversette til "i overimorgen" for å få østlendinger ti å forstå hva uttrykket betyr. Han minnet meg også på, fra talerstolen, at vi hadde en sterk felles opplevelse i et fullstappet Maritim Hall i Haugesund i 1994 da vi begge var på scenen i forbindelse med et arrangement i innspurten av EU-debatten, men der vi den kvelden begge ble fullstendig satt i skyggen av et nytt lokalt sangtalent på omkring 20 år som vi aldri hadde hørt om. Hun het Herborg Kråkevik.