torsdag 17. september 2015

Mer makt til velgerne

Vi har akkurat gjennomført et lokalvalg der velgerne har bestemt hvor mange representanter de ulike partiene har fått inn i kommunestyrene , men i stor grad også hvilke personer som er blitt valgt. Partienes nominasjonsmøter lager valglisten og kan tildele noen kandidater ekstra personstemmer, gjennom såkalt forhåndkumulering, men ut over det er det velgerne som bestemmer personsammensetningen i kommunestyret når de gir ekstra personstemmer til personer de vil at skal bli valgt.

Slik har det ikke vært ved Stortingsvalg. Helt siden dagens ordning ble laget i 1921 har det i praksis vært nominasjonsmøtene i partiene og ikke velgerne som bestemmer hvilke personer som skal representere partiene på Stortinget. I teorien kan man faktisk endre rekkefølgen på listen også ved stortingsvalg, men da må over 50 prosent av partiets velgere sette kryss ved en kandidat. Det skjer aldri i praksis.

Regjeringen foreslår nå å endre dette og sender et forslag til ny personvalgordning ut på høring. Dette er også en oppfølging av et enstemmig vedtak i Stortinget i juni 2012 som lød:

"Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017."

Forslaget som nå sendes ut på høring går ut på å innføre den samme personvalgordningen ved stortingsvalg som vi har ved fylkestingsvalg. Den foreslåtte ordningen beskrives slik i omtalen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider i dag:

"Det betyr at velgerne kan gi kandidatene på stemmeseddelen så mange personstemmer de ønsker med en sperregrense på åtte prosent. Åtte prosent av velgerne må altså gi samme kandidat personstemme for at det skal få innvirkning. I dag er denne sperregrensen på hele 50 prosent. Velgerne kan sette kryss utfor kandidatens navn, som ved kommunevalg og fylkestingsvalg. Det er ikke mulig å slette eller føye til navn, men man kan gi ekstrastemmer til personer som allerede står på lista."

Litt forenklet kan man si at den foreslåtte modellen ligger et sted mellom dagens ordning ved stortingsvalg som i praksis gjør det umulig å påvirke personsammensetningen og dagens ordning for kommunevalg der alle kandidatene i utgangspunktet stiller likt og en enkelt stemme er nok til å løfte en kandidat til toppen. Med en sperregrense på åtte prosent må naturligvis ganske mange sette kryss ved en person for at det skal endre rekkefølgen, men erfaringsmessig er det jo ganske mange velgere som retter på listene når man vet at det har betydning. Hvis flere kandidater ligger over denne sperregrensen på personstemmer på åtte prosent er det den med flest stemmer som vinner, som ved kommunevalg.

Hvis valgloven endres i 2016 vil endringene gjelde allerede fra neste stortingsvalg i 2017. Vil så en slik endring ha betydning? Jeg er overbevist om at det vil være positivt for den politiske interessen om velgerne ikke bare kan stemme på et parti, men også avgjøre hvilke personer som skal representere dem på Stortinget. Det vil flytte makt fra partienes nominasjonsmøter og til velgerne. Som Jan Tore Sanner sier til Aftenposten i dag kan dette være med på å gjøre stortingsvalg enda mer interessante og det kan styrke båndet mellom velgere og folkevalgte.