En amerikansk sosialist

The Economist om Bernie Sanders

Til å være så kronisk misfornøyd med den politiske utviklingen i Europa, og det er mye i Europa venstresiden har grunn til å være skuffet over når det gjelder egen suksess, er det alltid morsomt å se hvordan USA med jevne mellomrom dukker opp som det nye store håpet for venstresiden. Nå er vi i gang igjen

I 2004 var det den radikale populisten Howard Dean man håpet på, i hvert fall frem til første nominasjonsmøte da kampanjen havarerte. Siden 2008 har Barack Obama vært president, men så veldig radikal har vel strengt tatt ikke vært, i hvert fall ikke sett med europeiske øyne. Men nå foran presidentvalget i 2016 seiler det opp en ny kandidat. En som til og med kaller seg demokratisk sosialist og har begynt å utfordre Hillary Clinton på meningsmålingene. Han heter Bernie Sanders og er uavhengig senator fra staten Vermont, det samme stedet der Howard Dean var guvernør. Sanders tilhengere holder nok litt med Donald Trump for tiden også, fordi de drømmer om et presidentvalg som står mellom høyrepopulisten Donald Trump og sosialisten Bernie Sanders. Kapitalisten mot sosialisten. Milliardæren mot folkets mann,

The Economists siste nummer heller en solid dose kaldt vann i blodet til alle som tror dette er et realistisk scenario. Sanders har null mulighet til å bli president i USA. Skal han klare dette holder det ikke å nå høyt utdannede og sterkt politisk engasjerte mennesker. Han må overbevise flertallet i befolkningen om at de tidligere ikke har forstått sitt eget beste når de har stemt ved valg.  The Economist skriver:

"But something old and problematic lurks beneath this vision of a new populism of the left. A central argument of the senator and his fans is that the poor have been voting against their own economic interests. They blame wicked billionaires and the corporate media for lulling the masses into this confusion. As the senator told supporters in Boone, they can help him by making working-class Republicans see that it is not in their interests to give tax breaks to the super-rich. “Our job is to educate and organise and when we do that, profound change will come,” Mr Sanders said. That mission to explain inspires Sandernistas, who are disproportionately white, well-educated and politically engaged. Alas, there is nothing new about affluent lefties nagging angry voters to see that they are cross about the wrong things. And there is nothing new about these efforts causing offence."