mandag 24. august 2015

Mer penger til omstilling i næringslivet

Regjeringen la i forrige uke frem forslag til nye omstillingstiltak for næringslivet. Kostnaden er til sammen 100 millioner kroner som kommer i tillegg til de økte forsknings- og innovasjonsbevilgningene som allerede ligger i årets statsbudsjett. De nye tiltakene vil bidra til 400 nye gründerprosjekter og med 40 millioner kroner ekstra for å styrke kommersialisering av forsknings- og utviklingskontrakter for små og mellomstore vekstbedrifter.

Det er to gode eksisterende ordninger som blir kraftig styrket med denne bevilgningen. 60 millioner kroner vil bli brukt til å styrke ordningen med etablerertilskudd. Der har Innovasjon Norge så langt i år hatt en rekordstor pågang av etablererlystne. Per 20. august er det gitt 1024 tilsagn om etablerertilskudd for i alt 204 millioner kroner. Ekstrabevilgningen vil bety støtte til 400 nye etablerere.

Det andre er et tiltak som støtter opp om innovasjon i eksisterende bedrifter som utvikler nye produkter eller tjenester i samspill med kunder. 40 millioner kroner av ekstrabevilgningen er øremerket en styrking av ordningen med Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU-ordningen). Ordningen gir risikoavlastning til vekstselskaper og gründere som utvikler nye løsninger i samarbeid med en etablerte kunder fra offentlig eller privat sektor. Det er stor etterspørsel etter denne formen for risikoavlastning som bidrar til at bedriften kan introdusere et nytt produkt og legge grunnlaget for videre vekst.

Så vil sikkert noen lure på hvorfor staten gjennom Innovasjon Norge skal bruke penger på å støtte gründere og på å støtte innovasjonstiltak som bedriftene normalt skal tjene penger på. Kan ikke bedriftene selv investere i slike innovasjonssatsinger? I en markedsøkonomi som vår er det jo en arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor der det er bedrifter som konkurrerer om kunder og tjener penger i markedet, mens staten og kommunene har et ansvar for å legge forholdene til rette for at det skal være attraktivt å drive næringsliv ved å sørge for investeringer i utdanning, forskning og samferdsel, og et skattesystem som gjør det mulig å konkurrere.

Og svaret er at hovedansvaret for slike risikofylte satsinger ligger hos bedriftene, men at det er i lurt å ha noen virkemidler som er særlig rettet mot å fremme innovasjon og omstilling i næringslivet, spesielt i en veldig tidlig fase og til særlig risikofylte satsinger.. Den samfunnsmessige gevinsten ved at bedrifter lykkes med omstilling og med risikofylte innovasjonsprosjekter er ofte større enn den rent bedriftsøkonomiske. Dessuten er gevinstene fra investeringer i ny kunnskap og i forskningsprosjekter ting som deles av mange og som det kan være vanskelig for en enkeltbedrift å løfte satsingene alene. Staten skal ikke finansiere ulønnsomme prosjekter som bedriftene ellers ikke ville gjennomført, men finne gode prosjekter med stort vekstpotensiale og bidra til at de blir gjennomført raskere og blir enda større enn de ellers ville blitt. Det gir gevinster for hele samfunnet når flere tar sjansen, flere vekstbedrifter etableres og flere prosjekter lykkes.