mandag 31. august 2015

Innovasjon i næringslivet


Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserte i dag en ny statistikk om hvor mye penger næringslivet i Norge bruker på innovasjon. Tallet de har kommet frem til er at næringlivet i 2014 investerte til sammen 59,7 milliarder kroner i innovasjonstiltak. Selv om noen bedrifter mottar litt støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, er den altoverveiende delen av disse investeringene penger som tas av bedriftenes egen omsetning og som brukes på innovasjon i stedet for å øke overskuddet på kort sikt.

De nesten 60 milliardene næringlivet bruker på innovasjon i året fordeler seg på 33 milliarder i tjenesteytende næringer, 17 milliarder i industrien og 9 milliarder i andre næringer, en kategori der en stor del er olje- og gassvirksomhet. Som andel av omsetningen er imidlertid innovasjonsinvesteringene omtrent like høye i industrien og i tjenesteytende næringer, der begge sektorer bruker omlag 3,2 prosent av omsetningen, mens de er lavere i "andre" næringer.

Den publiserte statistikken sier også en del om hva slags innovasjonsaktiviteter bedriftene bruker penger på. Mest penger blir brukt på eget forsknings- og utviklingsarbeid i bedriften. SSB skriver dette på sin nettside om hvor mange bedrifter som rapporterer at de bruker penger på ulike innovasjonsaktiviteter og hvor mye som brukes totalt:

"Eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er den vanligste formen for PP-innovasjonsaktivitet og er rapportert av 65 prosent av foretakene. FoU har også de største tilknyttede innovasjonsinvesteringene med drøyt 26 milliarder kroner i 2014. 35 prosent kjøpte FoU-tjenester fra andre til en samlet verdi av om lag 7,5 milliarder. Til sammen utgjorde egenutført eller innkjøpt FoU 56,5 prosent av de totale innovasjonsinvesteringene i 2014. 35 prosent kjøpte annen ekstern kunnskap og brukte 3,3 milliarder på dette. Kjøp av maskiner, utstyr og programvare er også hyppig rapportert og ble utført av 58 prosent av foretakene. Det ble brukt over 15 milliarder på slike innovasjonsinvesteringer. Øvrige former for PP-innovasjonsaktiviteter knyttet til utvikling, implementering og markedsintroduksjon av PP-innovasjoner i foretakene brytes ikke ytterligere ned kostnadsmessig, og foretakene brukte til sammen 7,2 milliarder på slike aktiviteter i 2014."

Som sagt er 60 milliarder kroner en så stor innovasjonsinnsats fra bedriftene selv at det offenlige myndigheter bidrar med i form av støtte bare utgjør en liten del. Og slik skal det jo også være. Innovasjon fungerer best når bedriftene investerer i nye produkter, tjenester og produksjonsprosesser de selv mener er lønnsomme og ikke er trenger tilskudd fra staten for å overleve. Men gode offentlige incentiver og rammebetingelser for næringrettet forskning og innovasjon er likevel viktige fordi de muliggjør både større, raskere og mer kraftfulle satsinger enn det som ellers hadde vært mulig. Et eksempel på et viktig innovasjonsfremmende virkemiddel er SkatteFunn, en ordning som gir bedriftene skattefradrag for det de investerer i FoU-prosjekter og dermed reduserer risikoen ved innovasjonsinvesteringer.

Både SkatteFunn og andre ordninger som stimulerer næringslivet til mer innovasjon, som Forny 2020, brukerstyrte forskningsprosjekter, offentlige og private FoU-kontrakter og klyngesatsinger som NCE, har blitt tilført mer penger av H/FrP- regjeringen som sammen med Venstre og KrF i Stortinget. De fire partiene har alle vært svært opptatt av å legge til rette for enda mer innovasjon i næringslivet.