mandag 17. august 2015

Eksotiske spørsmål i valgomater (2)

Jeg harselerte litt her på bloggen over et av spørsmålene i Aftenpostens valgomat som jeg syntes var litt eksotisk. Påstanden Aftenposten ber leserne ta stilling til er:

"Det haster å avvikle kapitalismen som økonomisk system". 

Javel, ja tenker jeg. Det kanskje ikke et av spørsmålene som er viktig ved et lokalvalg i 2015, i et land med en av verdens mest åpne og vellykkede kapitalistiske økonomier. Man kan jo lure på hvorfor det haster og hva det haster å få i stedet, men der gir ikke valgomaten noen råd.

Men da jeg prøvde Dagbladets valgomat forstod jeg at en valgomat faktisk kan bli enda mer eksotisk i sine spørsmålsstillinger. Et av spørsmålene er i samme gate, men det er stilt på en enda mer underlig måte enn hos Aftenposten, og lyder:

"Det er viktig at Norge får en demokratirevolusjon og avskaffer kapitalismen."

Hva i all verden er en demokratirevolusjon? Og hva har det med å avskaffe kapitalismen å gjøre? Og, enda mer nærliggende, hva har det med lokalvalget å gjøre? Hvilken demokratireform er det de nyvalgte kommunestyrene i så fall skal gjennomføre? Kanskje tenker Dagbladet på den pågående kommunereformen som vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte flere oppgaver til kommunene? Men det virker jo ikke slik når man blander avskaffelse av kapitalismen inn i spørsmålet. Det blir erfaringsmessig ikke mye demokrati av å avskaffe kapitalismen. Historiebøkene har noen gode eksempler på det.

Det ulogiske stopper ikke der. Selve innledningsspørsmålet i Dagbladets valgomat er så meningsløst merkverdig at man risikerer å bli helt satt ut og ikke komme videre. Det lyder:

"Alle subsidier til norsk petroleumsvirksomhet bør stoppes nå, og hele næringen bør avvikles innen 20 år."

Subsidier til petroleumsvirksomhet? Virkelig? Leser man nasjonalbudsjettet for 2015, eller Oljedirektoratets oppsummeringer av tallene der,  vil man se at staten i 2014 tok inn 170 milliarder kroner i skatteinntekter fra oljeselskapene. I tillegg bidro statens egne eierandeler på norsk sokkel, etter at kostnadene er trukket fra, med 113 milliarder kroner. Statens utbytte som eier i Statoil var 22,6 milliarder kroner og miljø- og arealavgiftene staten tar inn fra oljeselskapene var på 6 milliarder kroner, Det blir totalt 311,6 milliarder kroner i netto kontantstrøm rett i statskassen fra oljevirksomheten. Å beskrive dette som subsidier er usedvanlig fantasifullt.

Dessuten er pengestrømmen til staten bare en del av dette bildet. I tillegg kommer den direkte oljerelaterte virksomheten som kommer som et resultat av alle investeringene og alle de andre ringvirkningene som resten av samfunnet opplever.  Og et poeng til: I motsetning til mange andre oljeproduserende land subidierer vi heller ikke drivstofforbruk i Norge, det gir tvert imot også store inntekter til staten. Oljevirksomheten er rett og slett den desidert største bidragsyteren vi har til at mange andre formål i Norge kan finansieres over offentlige budsjetter,

Når vi nå likevel snakker mye om et grønt skifte i Norge er det for det første fordi det er gode miljøpolitiske argumenter for å satse enda mer på innovasjon innenfor fornybar energi og mer miljøvennlig produksjon. For det andre går oljeproduksjonen nå nedover på norsk sokkel og vil fortsette å avta selv om det bygges ut noen nye felt. Begge deler er argumenter for at vi trenger flere ben å stå på i næringslivet. Men å si at staten subsidierer oljevirksomhet er ikke en spesielt presis måte å fremstille dette - for å si det forsiktig.