søndag 5. juli 2015

Om pyrrhosseire

VG: En pyrrhosseier?
Akkurat hva som skjer i diskusjonene mellom EU og Hellas de neste dagene er det ikke lett å spå om. Eller om det blir så mye mer diskusjoner. Siden det er Hellas regjering som har sagt nei til EUs tilbud om lånerefinansiering, og gjennomført en unødvendig folkeavstemning for å få dette bekreftet, spørs det om det er så mye mer å forhandle om. Hellas er, for å si det forsiktig, kommet i en svært vanskelig situasjon.

Nå vil effektene av at bankene er tomme for penger virkelig slå inn for fullt (The Economist har en god artikkel om alt det ubehagelige som skjer når banker dør, her). De har nå sagt nei til et opplegg som kunne sørget for penger i bankene. Det er dette som får Tom Staavi i VG til å stille spørsmålet i en kommentar om Helleas folkeavstemning egentlig bare er "en phyrrhosseier?" Kommentaren er  også en god påminnelse til at alle som har sagt at det uansett ikke kan bli verre enn det er nå om at de tar feil. Dessverre for den hardt prøvede greske befolkningen kan det bli verre enn det er nå,

Men hvem hvar denne Pyrrhos som vant en seier? Og hvordan ble seieren hans slik at man snakker så negativt om den? Litt historisk research på nettet kan avsløre at Pyrrhos var konge i Epirus tidlig på 200 tallet f.Kr., og en periode også i Makedonia, Han var tremenning til selveste Alexander den store. Pyrrhos periode som konge var en tid ikke veldig lenge etter Alexanders erobringer, men i en periode da Hellas igjen var mer politisk fragmentert. Rett over på andre siden av Adriaterhavet lå det italienske fastlandet, der det var mange gamle greske bosettinger, men Roma vokste seg stadig sterkere og var i ferd med å overta hele halvøyen gjennom erobringer.

Dette var utgangspunktet for de pyrrhiske krigene 280-275 f.Kr. Byen Tarentum sør-øst på den italienske halvøyen ba om hjelp mot romerne og kong Pyrrhos kom med 25 000 soldater og en hel del elefanter (Noe romerne ikke var vant til å møte på slagmarken. Pyrrhos hadde med elefanter til Italia hele 60 år før Hannibal fra Kartago tok med seg noen mer berømte elefanter over Alpene). Om elefantene var utslaggivende vet vi ikke men han vant i hvert fall slaget ved Heraclea, men det var store tap på begge sider. Så kom slaget ved Asculum, litt lenger nord, der den greske kongen Pyrrhos igjen vant på slagmarken, men der tapene igjen var så store at han i følge historikeren Plutark skal ha sagt de bevingede ord:

"En slik seier til, og jeg er fortapt,"

Så det var her i antikkens sør-Europa i 279 f.Kr. begrepet pyrrhosseier oppstod. Pyrrhos fortsatte i samme spor, krysset til Sicilia der han vant noen slag, men stadig ble tappet for mannskaper og ressurser, og til slutt var det romerne som vant krigen etter slaget ved Beneventum. Om det er noen slike pyrrhiske paralleller i dagens greske anstrengelser for å vinne frem mot EU og IMF vil de neste dagene og ukene vise.