mandag 20. juli 2015

Enighet med EU om EØS-midler og fisk

Norge er i den heldige situasjon at det meste av norsk næringsliv har tilgang til det felles europeiske markedet for varer og tjenester selv om vi ikke er medlemmer av EU. I tillegg deltar Norge også i andre felles programmer, som forsknings- og innovasjonssamarbeidet Horizon 2020, samarbeid om digitalisering i offentlig sektor i CEF Digital og ulike programmer for elev- og studentmobilitet over landegrensene.

Det er naturligvis ingen selvfølge at et land som ikke er medlem, og dermed ikke betaler medlemskontingent til EU slik andre gjør, likevel skal slike fordeler. For Norges vedkommende er disse fordelene, men også noen forpliktelser nedfelt i EØS-avtalen. Med jevne mellomrom må vi forhandle både om hvor mye vi skal bidra med i form av penger til økonomisk og sosial utjevning i Europa, penger som går til de fattigere områdene i EU, og hvordan en del handel som ligger utenfor EØS-avtalen skal reguleres. Det er for eksempel slik at Norge har en sterk interesse i å eksportere fisk til EU-land, men adgangen til EU-markedet for fiskeriprodukter må avtales spesielt.
De siste tiden har det vært forhandlinger mellom Norge og EU om disse spørsmålene og i dag kom gladnyheten om at vi har fått en enighet med EU om både EØS-midlene og om tollfrie fiskekvoter. Begge deler er svært viktig for norsk næringsliv i hele landet. Om EØS-midlene skriver Utenriksdepartementet følgende i sin pressemelding i dag:

"Norges skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (388 millioner euro) per år til 15 av de mindre velstående landene i EU. Avtalen gjelder fra 2014 til 2021. Økningen tilsvarer om lag inflasjonen siden forrige avtaleinngåelse i 2009. – EØS-midlene skal i de kommende år først og fremst rettes inn mot å stimulere til nyskapning og vekst gjennom innovasjon, forskning og utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. Slik kan vi også bekjempe den altfor høye arbeidsledigheten blant ungdom i Europa. Samtidig vil vi legge vekt på å styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klimapolitikk, sier Helgesen."

Dette virker som en svært fornuftig innretning på pengebruken der det særlig er investeringer i kunnskap, forskning og innovasjon, de viktigste forutsetningene for fremtidig vekst og verdiskaping som prioriteres. Jeg ser noen i media kritiserer at Norge bruker penger på fattigere land i Europa. Merkelig nok er det noen av de samme som kritiserer Tyskland og andre EU-land for å ikke gjøre nok for Hellas. Men det skal visst ikke Norge gjøre. Jeg mener det er svært viktig at også Norge bidrar på dette området, ikke bare i Hellas, men også i EU land som er enda fattigere, og EØS-midlene er et verktøy som muliggjør gode langsiktige satsinger.

Også avtalen om tollfri fiskeeksport er viktig for å skape forutsigbarhet for en viktig norsk næringsliv. Nærings- og fiskeridepartementet skriver i dagens pressemelding at:

"Avtalen om bedre markedsadgang for norsk sjømat er forhandlet fram parallelt med forhandlingene om Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Avtalen innebærer:
• Nye tollfrie kvoter for filet og bearbeidede produkter som fryst makrell og fersk sild.
• Økning på 50 prosent av nåværende kvote for krydder- og eddiksild.
• Forlenget avtaleperiode fra fem til syv år.
- Til sammen har vi fått en avtale som gir økt forutsigbarhet for næringen og kvoter som legger til rette for mer bearbeiding i Norge av sild og makrell. Det er positivt for industrien i Norge og viktig for å utvikle nye markeder for disse fiskeslagene nå som det russiske markedet er stengt, sier Aspaker."


Å lykkes med å komme i mål med krevende forhandlinger med EU er ikke bare en seier for de som har forhandlet, det er viktig for stort sett alle i Norge at forholdet til vårt viktigste eksportmarked er i orden. At slike forhandlinger lykkes får naturligvis ikke ikke de helt store overskriftene, det fremstår ikke som veldig dramatisk, men det er veldig greit å slippe de ubehagelighetene som ville komme dersom vi ikke hadde dette ordnede og forutsigbare forholdet til EU som sikrer både deltagelse i det store indre markedet og norsk deltagelse i ulike samarbeidsprogrammer som er viktige for Norge.