onsdag 29. juli 2015

Edward Glaeser: Triumph of the City

Ja, den fulle og imponerende tittelen på denne boken er faktisk "Triumph of the City: How Our Greatest Invention Makes Us Richer, Smarter, Greener, Healthier and Happier", en imponerende opplisting av noe av det som er bra med verdens byer. Forfatteren mener at byer er menneskehetens viktigste innovasjon. Jeg har blitt anbefalt å lese den flere ganger, og i sommer hadde jeg endelig tid. Kortversjonen er at dette er godt lesestoff, særlig for alle som er opptatt av byer og byutvikling, i vid forstand.

Boken er på omkring 350 sider i papirversjon og er utstyrt med forsiden til venstre (jeg leser på Kindle og e-versjonen har en litt annen forside). Den går rett på sak i forordet og minner om at det ikke er plassmangel som gjør at over halvparten av verdens innbyggere bor i byer. Hele menneskeheten kunne fått plass i Texas, i hvert sin "townhouse", i følge Glaeser. Når byene vokser er det fordi byer er bra, på en rekke ulike måter, både for enkeltmennesker og samfunnet. Det er særlig i utviklingsland byene vokser raskt, men etter en periode, særlig på 70- og 80-tallet der byene krympet på grunn av blant annet avindustrialisering og kriminalitet, og folk flyttet ut til mer bilbaserte forsteder, er det nå slik at byene vokser igjen i vesten.

Men ikke alle byer vokser. I både Europa og USA er det eksempler på byer som ikke har lykkes, og bokens hovedformål er å reflektere over og eksemplifisere hva det er som gjør noen byer er mer attraktive enn andre, hvordan man håndterer både nedgang, og stor tilflytting, og hvordan man balanserer forholdet mellom byene og områdene rundt, med konkrete eksempler når det gjelder skolepolitikk, samferdselsinvesteringer, regulering av biltrafikk, arealpolitikk og regulering av ny bebyggelse, alle områder som har stor innflytelse på hvordan en by utvikler seg. Og Edward Glasers utgangspunkt er hele veien at det aller viktigste i byer er menneskene som bor der og ikke bygningene. Byene lykkes når de fungerer som koblingsbokser og markedsplasser. Der ulike erfaringer og ideer møtes slik at byer kan omstille og reise seg igjen:

"Just av globalization killed off New York's advantages as a manufacturing hub, it increased the city's edge in producing ideas. While there isn't much sewing left in New York, there are still plenty of Calvin Kleins and Donna Karans, producing designs that will often be made on the other side of the planet. Honda may have brought heartache to Detroit's Big Three, but managing the international flow of finance has earned vast sums for New York's bankers. A more connected world has brought huge returns to the idea-producing entrepreneurs..."

Boken er ikke veldig politisk i sin tilnærming, men fordi mange av de veivalgene den peker på besluttes av politikere, er det naturligvis mulig å være både enig og uenig i en del ting. Jeg tror de fleste vil finne ting i denne boken de både er enige i og uenige i på flere områder. Det interessante er refleksjonene han gjør rundt effektene av ulike veivalg på områder som spenner over temaer så forskjellige som fra tilhørighet til skolekrets til virkningen av å rentefradrag på lån. Da The Economist anmeldte boken tilbake i 2011 trakk de frem tre ting som i deres språkbruk "are likely to raise hackles", det vil si skape debatt.

Første område er urban fattigdom, som gjerne blir beskrevet som en av de store nedsidene ved storstilt urbanisering, særlig i utviklingsland. Edward Glaeser snur det på hodet og sier at de byene som trekker til seg mange fattige er suksesshistorier. Ja, det er store sosiale forskjeller i byene, men folk flytter til byene for å rømme vekk fra en fattigdom og elendighet som er mye større på landet. I byene er vanligvis helsetilstanden og jobbmulighetene langt bedre. Og de byene som lykkes med å løfte mange fattige ut av fattigdom trekker naturligvis til seg flere.

Andre område som skaper debatt er høyden på bygninger i byer. Glaeser argumenterer hardt med at det er fullt mulig å kombinere byliv på gateplan og høyere bygg på en god måte, ja faktisk er høye bygg mange steder en forutsetning for å bevare grønne arealer når det er sterk vekst. Dessuten blir boliger fryktelig dyre i byer som legger for strenge restriksjoner på ny og høyere boligbygging, noe som ikke er bra for bymiljøet. Og han vier stor plass på å eksemplifisere og tallfeste hvorfor miljøhensyn gjør at det særlig er i byene veksten må komme hvis verden skal unngå økende miljøproblemer.

Tredje område The Economist trakk frem er det amerikanerne kaller "sprawl", eller rettere sagt om det er bra med en utvikling der de bilbaserte forstedene rundt byene blir stadig mer omfangsrike, slik det for eksempel er i Houston, en av USAs raskest voksende byer. Glaeser kritiserer de som kritiserer Houston, og mener byen har gjort mye mer enn mange andre for å skaffe boliger familier har råd til å bo i og at mange av disse forstedene er blitt flotte boområder, men at problemet ligger i at både føderal og lokal politikk ofte bare fremmer vekst i slike områder og motvirker en større vekst i byene, der flere kunne tenke seg å bo hvis de hadde råd til det. Dessuten minner han om at det er en stor utfordring for miljøet dersom de raskest voksende byene i utviklingsland har en tetthet som er mer som Houston enn som New York. Glaeser skriver:

"Shanghai and Beijing, with their 20 million and 17 million inhabitants respevtively, are vast places about one tenth as dense as New York City and less than half as dense as Los Angeles. Car usage in both India og China is soaring".

Er man interessert i bypolitikk og byutvikling, liker å løfte blikket og se det store globale bildet, tåler at dette ikke er en forskningsrapport men en fortelling med eksempler og anekdoter og er forberedt på at man kan være uenig i enkelte ting underveis, så er dette en bok som trygt kan anbefales.