onsdag 8. juli 2015

Enklere og bedre offentlige anskaffelser

DN om å gå løs på monsteret
Jeg opplever at noe av det som oftest blir trukket frem som forbedringsområder i offentlig sektor er de offentlige anskaffelsene, det vil si varer og tjenester som stat, kommuner og andre offentlige virksomheter kjøper i markedet og som er underlagt et detaljert lov- og regelverk for å sikre likebehandling, konkurranse, åpenhet og seriøsitet i prosessene.

Utfordringen er ikke at offentlig sektor kjøper inn lite fra private. I alt er de offentlige anskaffelsene av varer og tjenester på over 400 milliarder kroner i året (hvordan dette mer konkret er sammensatt blogget jeg om her). Utfordringen er dels å få til mer innovative offentlige innkjøp slik at anskaffelsene brukes som et strategisk virkemiddel i arbeidet for smartere og bedre tjenester til innbyggerne. Men aller mest handler det om å gjøre anskaffelsesprosessene enklere, både for innkjøper og leverandør, slik at man ikke kaster bort unødvendig mye ressurser på krevende papirarbeid og lange prosesser.

Næringslivet er en pådriver for slike forenklinger og forbedringer av regelverket, men det er i minst like stor grad slik at offentlig sektor selv etterlyser og trenger forenklinger, Unødvendig kompliserte anskaffelser var noe av det flest statlige virksomheter spilte inn da de ble bedt om å komme med forslag til fjerning av tidstyver som tar tid og ressurser bort fra viktigere oppgaver. Og når både næringslivet og de offentlige innkjøperne er enige og så tydelige på dette behovet så har vi et viktig grunnlag for at det også skal gjennomføres konkrete endringer.

Så er det også slik at forenklingsarbeid på dette området er ganske krevende juridisk og det ligger naturligvis også noen viktige politiske utfordringer i å veie ulike hensyn opp mot hverandre. For eksempel er det viktig å ha en kvalitetssikring av leverandørene av hensyn til helse, sikkerhet og miljø og for å avsløre useriøse aktører. Det er også viktig å ha spilleregler som gjør at alle har samme tilgang på informasjon og kan delta i en reell konkurranse. Små bedrifter må for eksempel kunne konkurrere med mye større bedrifter og ha mulighet til å reagere hvis spillereglene ikke er fulgt på riktige måte. Det gjør at et godt innkjøpsregelverk må balansere ulike hensyn og at det må være i stand til å differensiere mellom store kompliserte prosjekter og små og enkle innkjøp. Hvis alt behandles likt blir det veldig lite attraktivt å levere anbud på de små prosjektene.

Et viktig grunnlag for et enklere og bedre regelverk ble lagt da Forenklingsutvalget i juni i fjor la fram sin NOU om Enklere regler - bedre anskaffelser. At balansen mellom ulike hensyn er krevende kom også tydelig frem i denne utredningen, for det var mange dissenser og ganske ofte er det slik at næringslivet har ulike syn, avhengig av hvilken næring man tilhører og hvilken næringslivsorganisasjon man er medlem av. Dette bakteppet har vært utgangspunktet når næringsministeren har jobbet videre med offentlige anskaffelser for å kunne gjennomføre helt konkrete forenklinger for innkjøpere og næringsliv.

Gjennomføringen av de konkrete forenklingene er nå igangsatt og vil komme i form av endringer i flere etapper. Først kom det i midten av juni en forskriftsendring som innebærer flere forenklinger, blant annet at anskaffelser under 100 000 kroner unntas fra regelverket. regler om lukking og merking av tilbud blir opphevet, plikten til å kreve HMS-erklæring blir opphevet og grensen for å kreve skatteattest økes fra 100 000 kroner til 500 000 kroner. De konkrete forskriftsendringene, en påminnelse av hva utvalget foreslo, en kort omtale av hva høringsinstansene mente og Nærings- og fiskeridepartementets begrunnelser kan leses her.

I dag kom nyheten om at regjeringen også har besluttet å fjerne forhandlingsforbudet i offentlige anskaffelser. Dette er i tråd med et forslag fra flertallet i forenklingsutvalget og er et forslag som særlig de offentlige innkjøperne har vært opptatt av for å unngå feil, avklare uklarheter tidlig og sørge for en større fleksibilitet i prosessen. Det kan også være grunn til å minne de som er redd for at dette vil kunne svekke gjennomsiktigheten i prosessene, og dermed konkurransen, om at Konkurransetilsynet i sin høringsuttalelse også var tydelig i sin støtte til dette forslaget. De skrev:

"Bedre mulighet for bruk av dialog styrker etter Konkurransetilsynets oppfatning forutsetningene for effektiv bruk av offentlige midler ved offentlige anskaffelser, jf. også tilsynets foreslåtte formålsparagraf. Generelt er det gunstig at det legges til rette for at oppdragsgivers valg av strategi kan utsettes til mer informasjon foreligger, slik utvalgets flertall går inn for. Det åpner for at den offentlige innkjøperen kan agere mer strategisk, vurdere mer kvalitative aspekter ved de ulike tilbyderne, og samtidig klargjøre egne målsettinger knyttet til innkjøpet. Videre kan misforståelser, uklare tilbud eller tilbud med avvik oppklares, noe som ellers ville ført til omfattende endringsprosesser, avbrutte innkjøpsprosesser, urimelig avvisning, eller overprøving. Selv om Konkurransetilsynet innser at økt mulighet for innkjøper til å agere strategisk også kan misbrukes, er vi likevel positiv til den fleksibiliteten som innføres ved å åpne for denne type dialog etter at anbud er levert "

NFD vil arbeide videre med resten av forenklingsutvalgets forslag med sikte på å legge frem flere forenklinger våren 2016.

Forenklingsutvalgets utredning handler det særnorske regelverket for offentlige anskaffelser, det vil si anskaffelser under EUs terskelverdier for anskaffelser. Det er viktig å huske på at regelverk for offentlige anskaffelser over disse terskelverdiene er en helt sentral del av EUs indre marked for varer og tjenester. Muligheten for å kunne konkurrerer og levere til det offentlige på tvers av landegrensene er en viktig mulighet for næringlivet. Og det er bra for offentlig sektor, og dermed skattebetalerne, å ha enda flere leverandører å velge mellom. For disse anskaffelsene er det derfor slik at man må bruke EU-regelverket.

Dette EU-regelverket er i ferd med å bli endret nå, i form av tre nye direktiver om offentlige anskaffelser vedtatt i 2014 som skal innføres i nasjonal lovgivning. Det er nå i juni avsluttet en høringsrunde, der svært mange private og offentlige virksomheter kom med synspunkter om endringer i lov om offentlige anskaffelser for å følge opp de nye EU-direktivene. Denne oppfølgingen er også en viktig del av forenklingsarbeidet og vil bli lagt frem for Stortinget som forslag til lovendringer når høringssvarene er gjennomgått og vurdert.

Så er det også grunn til å minne om at det er noen andre ting enn endringer i lov og regelverk som sannsynligvis er enda viktigere for å få til mer innovasjon og bedre ressursbruk i offentlige innkjøpsprosesser. Det handler dels om styrke kompetansen og profesjonalisere innkjøpsarbeidet, slik at man klarer å utnytte mulighetene og handlingsrommet som finnes bedre. Uten den nødvendige kompetansen hjelper det lite om regelverket moderniseres. Og for det andre handler det også her om ledelse. Det er ikke mulig å gjøre anskaffelser til et strategisk virkemiddel for innovasjon og omstilling i virksomheten uten at de som har ansvaret for virksomhetens strategi er involvert og peker ut retningen.