Forholdet mellom byer og distrikter er ikke et nullsumspill der svakere byer betyr et sterkere omland, men det er tvert imot slik at by og land har interesse av å styrke hverandre. Vi har alle lært på skolen hvor viktig Bergen var som knutepunkt for hele kysten i hansatiden og senere, selv om Bergen så sent som i 1800 bare hadde 25 000 innbyggere (og likevel var Norges største by). I dag er byene våre langt større og næringslivet vårt er enda mer internasjonalt og kunnskapsintensivt. Det gjør at byene spiller en enda viktigere rolle for områdene rundt i dag enn i middelalderen.
Nå er det lettere å si at kommuner i samme region skal samarbeide om å tilrettelegge for vekst og utvikling enn å få det til å praksis. For å stimulere til mer samarbeid av denne typen over kommunegrensene finnes det et utviklingsprogram for samarbeid i by- og senterregioner. Første fase av programmet ble gjennomført i 2014. I denne første fasen ble samhandling over kommunegrensene styrket ved at deltagerne måtte gjennomføre tiltak som så hele regionen som et sammenhengende område.
Vi er nå på vei inn i fase to der Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler ut rundt 87 millioner kroner fordelt på 37 byregioner med 220 kommuner som har søkt om å bli med i programmet. Syv av disse regionene har ikke deltatt i programmet tidligere. De som deltar har valgt ut et eller flere samfunnsområder de vil satse på i fase 2, som skal vare i tre år. En enkel oversikt over alle disse 87 by- og senterregionene, med en beskrivelse av hva det er de samarbeider om og hvilke kommuner som deltar, finnes her i en PDF-versjon. For en klikkbar og dermed litt mer utførlig beskrivelse av det som skal gjøres er det lurt å gå inn på denne nettsiden til Distriktssenteret.
Et forhold det kan være interessant å følge med på i disse samarbeidsprosjektene er at det ser ut til å være et forholdsvis stort sammenfall mellom kommuner som samarbeider om disse byregionsprosjektene og kommuner som snakker sammen om kommunesammenslåinger, selv om det ikke er det som er målet med prosjektene. Og det er vel ikke helt unaturlig at kommuner som samarbeider godt over kommunegrensene ellers, for eksempel om å legge forholdene til rette for vekst i næringslivet, også snakker godt om å løse enda flere oppgaver sammen.
Hva slags tiltak over kommunegrensene er det så som har fått støtte i fase to av utviklingsprogrammet for by- og senterregioner? Det er veldig mye forskjellig, slik det må være i vårt mangfoldige land. Tre eksempler pressemeldingen til KMD trekker frem og som viser mangfoldet er: Tromsøregionen (Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord) som skal jobbe med innovasjon og næringsutvikling, innenfor mat fra sjø og land, opplevelsesnæring, industrikultur og næringsklynger, Kristiansundregionen (Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Smøla) som skal jobbe med å styrke Kristiansund sin senterfunksjon, tjenestesamarbeid og planstrategi for areal og næringsutvikling og Arendalsregionen (Arendal, Grimstad, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårdshei og Åmli) som vil utvikle et felles apparat for næringsutvikling, næringsklynger og etablerertjeneste. Men man kan som sagt lese mer om alle 37 byregionene på nettsidene til Distriktssenteret.
Nå er det ikke slik at alle disse tiltakene for samarbeid i byregionene har med næringsliv å gjøre, men veldig mye har det, direkte og indirekte. Da er det viktig å minne om det fortsatt er slik at næringslivet selv må ta hovedansvaret for å skaffe kunder, ansette medarbeidere, øke markedsandeler, utvikle nye produkter og tjene penger. Dette er ting næringslivet kan mye bedre enn stat og kommune. Det myndighetene kan og bør gjøre er å fjerne unødvendige hindringer og å legge til rette for et samarbeid som gjør at offentlig sektor trekker i samme retning og ikke går i veien for hverandre.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar