Konsentrasjon for kvalitet

Fredag kom regjeringens stortingsmelding om strukturen i universitets- og høyskolesektoren, med tittelen "Konsentrasjon for kvalitet". Det er en melding som beskriver viktige målsettinger og prinsipper for innhold og struktur i høyere utdanning, men som også beskriver en interessant prosess som allerede er godt underveis ved universitetene og høyskolene for å konsentrere ressursene om sterkere fagmiljøer.

Allerede i sammendraget på første tekstside i meldingen kan vi lese dette om de beslutningene som allerede er tatt lokalt om sammenslåinger av universiteter og høyskoler og de utredningene som er satt i gang:

"Følgende sammenslåinger er beskrevet i meldingen:

– På Østlandet vil Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) slås sammen. 
– På Sør-Vestlandet arbeider Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) med sammenslåing.

– Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) har vedtatt sammenslåing til ett universitet med campus i alle byene.

 – I Nord-Norge vil Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) slås sammen. Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) slås sammen. Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) vil utrede sammenslåing."

Det kan også bli aktuelt med flere strukturendringer der institusjonene i dag er for svake. Meldingen går grundig gjennom hvorfor strukturendringer er ønskelige og nødvendige for å oppnå høyere forsknings- og undervisningskvalitet, men beskriver også flere andre virkemidler som er viktige for å heve kvaliteten både når det gjelder finansieringsmodellen og tiltak for bedre styring og ledelse. Hovedmodellen vil være ansatt rektor og ekstern styreleder, slik at det skilles mellom rollen som styreleder og rollen som daglig leder faglig og administrativt, på samme måte som i samfunnet ellers.

Et viktig poeng som fortjener å få mer oppmerksomhet, og som omtales i kapittel 2.2 i meldingen er behovet for en mer mangfoldig høyere utdannings- og forskningsektor der ikke alle kopierer hverandre og prøver å bli tradisjonelle breddeuniversiteter. I den konkurransen har de tradisjonelle universitetene i Oslo og Bergen noen forutsetninger som andre ikke så lett kan kopiere, for eksempel størrelse på fagmiljøene. Men andre kan satse på å bli best på andre ting, som tverrfaglighet, næringslivssamarbeid, innovasjon, etter- og videreutdanning eller partnerskap med offentlige tjenesteytere, der det er mye bedre plass. Meldingen beskriver behovet for mangfold slik:

"Samtidig er arbeids- og næringslivet komplekst og har behov for variert kompetanse og erfaring. For å ivareta studentenes og arbeidslivets behov trenger vi en mangfoldig universitets- og høyskolesektor, kjennetegnet av institusjoner med ulike faglige og strategiske profiler. Dersom alle universiteter og høyskoler jobber for å styrke sin egenart og satser på områder der de har særlig forutsetninger for å gjøre det bra, får vi utdanning og forskning av høyere kvalitet over hele landet. Mangfold kan bidra til mobilitet, samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjoner og til å opprettholde faglig spesialisering."

Regjeringens strukturmelding legger et godt grunnlag og bidrar med å skape et handlingsrom. Men å lykkes med å skape en særegen strategisk profil kommer ikke av selg selv. Det er noe de enkelte universitetene og høyskolene må skape selv gjennom et langsiktig og systematisk arbeid der man våger å velge noe bort for å bli best på noe annet.