Bloombergs innovasjonsindeks

For noen dager siden skrev jeg om en indeks som sammenlignet ulike lands digitaliseringsinnsats. En annen viktig måte å rangere lands evne til å klare seg i vanskelige tider er å se på innovasjonskapasitet og -kompetanse. En slik rangering er Bloomberg Innovation Index som er laget av mediehuset Bloomberg og gjør et forsøk på å rangere verdens 50 mest innovative land.

Listen toppes av Sør Korea foran Japan og Tyskland. Norge er på en brukbar 15. plass, men vi er bak våre nordiske naboer Finland (4), Sverige (7) og Danmark (11). Kanskje litt overraskende er Norge også plassert bak Frankrike og Russland, men foran Sveits, Irland og Nederland, noe som gjør at det er lurt å se litt på hva det er ved kriteriene som gjør at listen blir slik.

Det er resultatet landene oppnår på seks ulike indikatorer, som alle er vektet likt, som avgjør rekkefølgen på indeksen totalt. De seks indikatorene er for det første andelen av BNP som brukes på forskning og utvikling. Her er Sør Korea på topp, mens Norge som kjent har en næringsstruktur som gir en forholdsvis lav FoU i næringslivet og derfor er nede på en 23. plass. Den andre indikatoren er vareproduserende industris andel av verdiskapningen i landet. Dette er med fordi en internasjonalt konkurranseutsatt industri er nødt til å være svært innovativ og kunnskapsintensiv for å kunne lykkes. Her er Sveits på første plass og Norge er nummer 11.

Tredje indikator er børsverdien av de ti største høyteknologibedriftene i landet. Her er det ikke justert for folketall, så store land har en klar fordel. Og USA er naturligvis på topp foran Kina og Japan, mens Norge er nummer 20. Fjerde indikator er fire ulike måter å måle høyere utdanningsnivå, inkludert andel av ungdomskullet som tar høyere utdanning, andel i arbeidslivet totalt med høyere utdanning, andel i arbeidslivet med en realfags- eller teknologiutdanning og andel nyutdannede med grader innenfor realfag og teknologiutdanning. Her er Sør Korea på første plass, mens Norge er nummer 32.

Indikator nummer fem er hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som jobber med forskning og utvikling. Finland er på topp. Der jobber over 7 400 personer pr million sysselsatte med forskning, mens Norge er på en respektabel 8. plass. Sjette og siste indikator er antall patenter som innvilges, et mål Bloomberg erkjenner at også kan ha noen negative sier, men de har valgt å ta det med. Her er Sør Korea på topp, mye takket være Samsung, foran Japan og Kina, mens Norge er nummer 15 på denne listen.

Det er også interessant at Bloomberg nevner noe de kaller "The missing measurment", som handler om at de gjerne skulle hatt med en indikator for politiske rammebetingelser for innovasjon, men ikke har funnet noe som er anvendelig på tvers av land. Rammebetingelser for innovasjon kan handle om mye forskjellig, både om ordninger som stimulerer innovasjon og bedriftsetableringer, men også om fravær av lover og regler som begrenser mulighetene til å gjøre ting på helt nye måter.

Et godt eksempel på hvor viktig dette er i praksis er den vellykkede avreguleringen av energimarkedet og telemarkedet i Norge på 90-tallet, der vi gikk fra å ha monopoler til å ha en virksom konkurranse der det også ble skapt et stor handlingsrom for innovasjon. Dette er ting som kan være vanskelig å måle og som derfor ikke er med i denne innovasjonsindeksen, men som kan være helt avgjørende for hvor en bedrift vil plassere sine innovasjonsaktiviteter.